Vi må følge pengene – for å verne fotballen vi elsker

Foto: Gunn-Torill Homme Mathisen

Den svenske riksdagsrepresentanten Lars Isacsson pekte nylig på en av de største utfordringene i moderne fotball: agentvirksomhet som opererer uten innsyn, uten kontroll – og med koblinger til organisert kriminalitet. Dette skjer ikke bare i Sverige. Det skjer også her hjemme.

Og det er nettopp nå vi må være på vakt. For mens fotballen vokser, vokser også kreftene som vil tjene raske penger på den.

Samtidig ser vi noe vakkert skje i Norge: Den norske supporterkulturen blomstrer som aldri før.

Tribunene fylles av unge og gamle, kvinner og menn, familier og vennegjenger. Publikumsrekorder slås, fellesskapet er sterkt, og kreativiteten på tribunen lyser opp kampdag etter kampdag.

Dette er ikke bare underholdning – det er kultur, identitet og lidenskap. Det er ekte.

Derfor må vi verne det som er ekte – og avsløre det som truer det.

For det er ikke røykbomber og flagg på tribunen som er det største problemet.
Det er ikke de improviserte trommeslagene fra en våt tribune i PostNord-ligaen.
Det er ikke banneret som ble malt sent lørdagskveld av en 17-åring med sprayboks og sterke følelser for klubben sin i OBOS-ligaen.
Det er ikke fellesmarsjen gjennom byens gater før kamp, der barn på skuldrene til foreldrene sine synger med på sanger de knapt forstår meningen av – men som skaper samhold og stolthet.
Det er ikke tifodugnaden, og det er ikke pyroshowene som brukes til å feire det som gjør fotball til en følelsesmessig reise.

Dette er ikke trusler.
Dette er kjærlighet i praksis.

Den virkelige trusselen er det vi ikke ser:
En milliardindustri av agentvirksomhet uten innsyn.
Penger som flyter utenfor kontroll.
Unge spillere – ofte fra sårbare miljøer – blir skjøvet mellom mellommenn og ender som brikker i et kynisk spill styrt av bakmenn.
Bak dette finner vi både hvitvasking og menneskehandel.
Og bak det igjen: organiserte kriminelle nettverk.

Og dette er ikke lenger noe som skjer “der ute”.

Med salget av Fallou Fall og en total overgangsomsetning på rundt 40 millioner kroner, har også mitt kjære FFK blitt en del av det internasjonale overgangsmarkedet.
Det er både en stor mulighet og en alvorlig forpliktelse.
FFK er ikke lenger bare en stolt, tradisjonsrik klubb i den norske andedammen – FFK har blitt en aktør i et globalt spill der fotballens verdi måles i både følelser og euro.
Da trenger vi å være ekstra årvåkne.

Vi trenger:

  • Løyveplikt og offentlig kontroll med agentvirksomhet

  • Full åpenhet i økonomien bak spiller­overganger

  • En offensiv strategi fra både myndighetene og fotballforbundet for å hindre infiltrasjon fra kriminelle miljøer

Vi som elsker norsk fotball – vi som står på tribunen, som heier på lokallaget, som følger med i nedrykksstriden eller opprykksdramaet i fjerdedivisjon og medaljekampen i Eliteserien – vi fortjener bedre.

Fotballen skal være folkets spill, ikke en markedsplass for kriminalitet.

Tiden er inne for å følge pengene.

Christian Holstad Lilleng
Venstremann og Fredrikstad-supporter