Revidert budsjett: – Like grått og innholdsløst som Regjeringen

Venstres leder Lars Sponheim karakteriserer Regjeringens forslag til revidert budsjett (RNB) slik: Grått, innholdsløst og et minste felles multiplum. – Vi etterlyser en kurs som satser mer på framtiden: På forskning, utdanning og stimulanser til mer klima- og miljøvennlig adferd. Ikke minst savner vi tiltak som er målrettet mot den del av norsk næringsliv som sliter, og som vi er helt avhengig av at lykkes i framtiden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Venstre mener det er vanskelig å få øye på noen spesiell kurs eller vilje til kurs i det Regjeringen i dag har lagt fram.

– Når statsminister Jens Stoltenberg svinger seg til de store retoriske høyder om de store forskjellene mellom Regjeringens og opposisjonens politiske retning, kan det umulig være RNB han sikter til, sier Sponheim.

 - Venstre savner tiltak rettet mot forskning, utdanning og stimulanser til mer klima- og miljøvennlig adferd.

– Venstre savner tiltak rettet mot forskning, utdanning og stimulanser til mer klima- og miljøvennlig adferd.
Foto: Venstre

Betinget ros
Samtidig gir Sponheim Regjeringen betinget ros for ikke å falle for fristelsen å bruke ytterligere oljemilliarder. — Det er ikke de samlede rammene som er problemet, men Regjeringens prioritering innenfor disse, hevder Sponheim.

Venstres leder etterlyser en kurs som satser mer på framtiden: På forskning og utdanning, på stimulanser til mer klima- og miljøvennlig adferd og ikke minst på tiltak som er målrettet mot den del av norsk næringsliv som sliter og som vi er helt avhengig av at lykkes i framtiden. På alle disse områdene leverer Regjeringen i beste fall svært svakt — og har gjort det i hele regjeringsperioden. Dersom det er noe som karakteriserer denne Regjeringen er det et totalt fravær av framtidsrettet satsing, hevder Sponheim.

 Regjeringen la frem revidert budsjett for Stortinget i dag. - Det er ikke de samlede rammene som er problemet, men Regjeringens prioritering innenfor disse, sier Sponheim.

Regjeringen la frem revidert budsjett for Stortinget i dag. – Det er ikke de samlede rammene som er problemet, men Regjeringens prioritering innenfor disse, sier Sponheim.
Foto: Gunn-Torill Homme Mathisen

Mer til forskning, utdanning og nyskaping
– Det er bra at regjeringen bevilger mer penger til flere studieplasser, men så lenge UH-sektoren fortsatt er underfinansiert og sliter med Regjeringens vedvarende hvileskjær er konsekvensene for sektoren kutt i utgifter og dermed færre studieplasser og dårligere undervisning og mindre forskning. Venstre mener at det som minimum må bevilges ytterligere 300 mill kroner til sektoren bare for å rette opp underfinansieringen. I tillegg er det behov for en ytterligere satsing på forskning. Ikke minst innenfor områdene næringsrettet forskning og klima- og energiforskning, sier Sponheim.

Les også: Svikter forskning og høyere utdanning igjen

Sponheim etterlyser også en målrettet satsing på nyskaping, innovasjon og det miljøvennlige næringslivet. Det er dette som skal sikre velferden i framtiden, og den nødvendige omstilling og modernisering av offentlig sektor er like fraværende som den har vært i hele denne regjeringens virketid, mener Sponheim.

Oppfyller ikke klimaforliket
– Regjeringen benytter heller ikke denne anledningen til å oppfylle klimaforliket og/eller satse målrettet på det klimavennlige næringslivet vi skal leve av i framtiden. Venstre er spesielt skuffet over at tiltak for å styrke investeringer i fornybar energi fortsatt er utsatt på ubestemt tid. Resultatet vil bli fortsatt kø av gode prosjekter som ikke blir realiser. Regjeringen har lovet en nasjonal strategi for marin energiproduksjon. Når ikke denne kommer i RNB, er det et signal om at hele strategien i beste fall ligger nedlåst i en skuff i departementet, sier Sponheim.

Også den lovede offensive CO2-rensingen på Kårstø er nå skjøvet langt ut i det blå. Rensing fra dag én, er en av denne Regjeringens største løftebrudd.

Utrydder ikke fattigdommen nå heller
– Selv om regjeringen har 100 mrd mer til disposisjon i år enn det Bondevik II-regjeringen hadde i 2005, klarer ikke Regjeringen det som i følge finansminister Kristin Halvorsen kunne gjøres med et pennestrøk: Utrydde fattigdom. I beste fall har Regjeringen klart å bevilge noen 100-lapper ekstra til de fattigste. Det hjelper lite for dem med lavest inntekt og størst problemer, sier Sponheim.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**