Kommunestruktur

Venstre vil styrke det lokale selvstyret ved å flytte makt nedover fra staten til lokaldemokratiet, og på den måten gi folk økt innflytelse over egen hverdag. For at lokalvalgene ikke skal drukne i nasjonal politikk er det viktig å holde fast ved at lokalvalgene ikke foregår samtidig med stortingsvalget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Venstres stortingsvalgsprogram 2009 - 2013

Venstre valgprogram 2009-2013.
Teksten er hentet fra Venstres stortingsvalgprogram (pdf).

Kommunene må få beholde mer av egne skatteinntekter og få økt frihet til å innføre egne skatter og avgifter til bestemte formål. Venstre vil foreslå at kommunen får rett til å velge å få all finansiering fra staten som frie midler, uten øremerking. Øremerkingen må generelt reduseres til et minimum, og erstattes av frie midler fra staten. Nye oppgaver som pålegges kommunene av staten, må fullfinansieres gjennom økte overføringer.

Dagens kommunestruktur ble i hovedsak fastsatt tidlig på 1960-talet. Siden den gang har samfunnet gjennomgått store endringer. Den 45 år gamle kommunestrukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har rett og slett ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen helse- og omsorg.

Det voksende gapet mellom den eksisterende kommunestrukturen og en dynamisk samfunnsutvikling er en viktig årsak til at det lokale selvstyret stadig taper terreng i forhold til statlige, sentraldirigerte velferdsreformer. Venstre mener dagens maktsentralisering er en alvorlig og uønsket utvikling — spesielt fordi vi trenger å flytte mer makt og flere oppgaver ned fra staten til lokaldemokratiet.

Venstre ønsker en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever etter Venstres syn en ny kommunestruktur. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med det offentlige. Venstre ser også for seg at de nye kommunene får økt ansvar for miljø- og arealpolitikk.

Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens 40 prosent til 50 prosent eller mer. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt. Fylkeskommunen skal bestå som et mellomnivå mellom kommune og stat.

Det må lages en egen lov for gjennomføring av reformen som forplikter staten til desentralisering av konkrete oppgaver. I loven må det presiseres at prosessen skal baseres på frivillighet ved at kommunene i utgangspunktet selv velger hvem de vil slå seg sammen med, men at staten i siste instans har en mulighet til å kunne gripe inn for å sikre at måltallet nås slik at ikke desentraliseringen av oppgaver forhindres.

Derfor vil Venstre:
– Redusere øremerkingene til kommunene.
– Gi kommunene anledning til å få all statlig finansiering som frie midler.
– Gjennomføre en kommunereform der flere oppgaver blir desentralisert fra staten ned til nye, sterkere kommuner. Blant oppgaver som kan desentraliseres gitt ny kommunestruktur er lokalsykehus, rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap og miljø.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**