Muligheter i mangfold. Integreringspolitisk dokument

– Venstre er det liberale mulighetspartiet. Vi tror på mangfold som mulighet, på migrasjon som frigjøring og på forskjeller som berikelse, slo Venstres landsmøte fast i forbindelse med behandlingen av Venstres politikk om det flerkulturelle Norge.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Muligheter i mangfold

“Innvandring og kulturelt mangfold er en ressurs for Norge og både nødvendig og naturlig. Integrering er et gjensidig ansvar og en gjensidig prosess, som krever respekt og stiller krav til begge parter. Vi må motarbeide undertrykkende holdninger.”
— Venstres prinsipprogram

Venstre er det liberale mulighetspartiet. Vi tror på mangfold som mulighet, på migrasjon som frigjøring og på forskjeller som berikelse.

Å kunne bevege seg over landegrenser er en liberal rettighet, enten man utvandrer fra eget land for å søke lykken eller man er på flukt fra undertrykkelse og forfølgelse. Retten til å kunne søke asyl er grunnleggende for å gi den enkelte mulighet til å leve et liv i frihet.

Venstre ønsker at Norge skal være et åpent og inkluderende samfunn preget av mangfold. Det er positivt at mennesker fra ulike deler av verden kommer til vårt land – det bidrar til sosial, økonomisk og kulturell utvikling.

Venstre vil ha en integreringspolitikk basert på gjensidig respekt og som tydelig markerer at det norske samfunnet er bygd på rettsstaten, demokratiske normer og verdier som toleranse, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, ikke-diskriminering og religionsfrihet. Det skal være en forventning til at alle som ønsker å være en del av det norske samfunnet respekterer og følger dette verdigrunnlaget.

Venstre bygger sin politikk på at alle borgere har de samme rettigheter og plikter. Det innebærer at nye borgere plikter å etterleve de til enhver tid gjeldende norske lover og regler. Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at alle innbyggere, uavhengig av etnisk bakgrunn, sikres like muligheter til å ta del i samfunnslivet.

Del 1: Veien inn til Norge

For borgere utenfor EØS er det i hovedsak tre veier inn til Norge: beskyttelse, familie og arbeid. Venstre ser at disse veiene henger sammen: den altfor stramme politikken overfor arbeidsinnvandring øker presset på asyl og familieinnvandring — og dermed risikoen for at de blir misbrukt. Venstre mener løsningen på problemet er tosidig: Gjør det lettere for utenlandske arbeidssøkere å komme til Norge, og slå ned på misbruket av de andre ordningene.

Arbeidsinnvandring
Verdens velstand kunne økt betraktelig om man åpnet opp for at flere kunne arbeide på tvers av landegrenser. Selv kun små økninger i den globale arbeidsmigrasjonen vil kunne løfte millioner ut av fattigdom. Ifølge World Development Report 2008 vil den globale velferden øke med 4.600 milliarder kroner — mer enn det beløp som trengs for å fullføre FNs tusenårsmål — dersom den globale arbeidsmigrasjonen øker med to prosent.

Det er et paradoks at vi har et stort arbeidskraftunderskudd i hele Europa og spesielt i Norge, mens vi samtidig nekter driftige innvandrere utenfor EØS-området muligheten til å jobbe her i landet, med mindre man er ekspert. I tillegg lever mange arbeidsføre mennesker i Norge uten lov til å ta seg arbeid.

Venstre vil at det skal bli enklere å søke om arbeidstillatelse i Norge. I Utlendingsloven er utgangspunktet at arbeidstillatelse må søkes fra utlandet og tillatelsen må være innvilget før innreise til landet. Dette er unødvendig og til skade for både arbeidstaker og arbeidsgiver — og dermed for norsk økonomi.

Venstre vil:
• utvide dagens ordning med jobbsøkervisum slik at alle, uavhengig av formell kompetanse, kan søke visum på norske ambassader via et norsk “green card”-system
• gjøre det mulig for alle, uavhengig av formell kompetanse, å søke jobbsøkervisum fra utlandet ved Norges utenriksstasjoner.
• gjøre det lettere for norske bedrifter å ansette utenlandske arbeidstakere. Arbeidsvisum i slike tilfeller bør være en enkel formalitet, som bedriftene kan ordne på kort tid og uten usikkerhet.
• at asylsøkere kan “skifte kø” fra søknad om asyl til søknad om opphold på grunn av arbeid."

Beskyttelse
Venstre vil forsvare asylinstituttet. Det er en menneskerett å kunne søke asyl, og å få asyl dersom man faktisk risikerer forfølgelse.

I Norge har utlendingsmyndighetene ikke på langt nær nok ressurser til å behandle asylsøknadene raskt nok. Lang saksbehandlingstid kombinert med store mottak passiviserer altfor mange, og setter dem utenfor samfunnet når de i stedet kunne bidratt til det. Venstre vil fremme ulike tiltak for å effektivisere identitetsavklaringer.

Dagens innvandringspolitikk gjør at mange faller utenfor, og driver mennesker i skjul eller i kirkeasyl. Venstre mener at menneskelige hensyn må tillegges større vekt i innvandringspolitikken, og at retur av avslåtte asylsøkere aldri må skje på tvers av de anbefalinger som kommer fra FNs høykommissær for flyktninger.

Det vil alltid finnes noen som havner mellom to stoler. Det betyr at Norge må etablere gode rutiner for å gi papirløse migranter den helsehjelp, skolegang og annen offentlig bistand vi bør gi — både for å oppfylle menneskerettighetene og for å etterleve våre egne rettferdighetsprinsipper. For liberalere er det et viktig prinsipp at alle mennesker har ufravikelige rettigheter uavhengig om de har krysset grenser legalt eller illegalt.

Venstre vil:
• grunnlovsfeste retten til å søke asyl
• øke antallet kvoteflyktninger fra FN
• ha fortgang i arbeidet med å opprette et nasjonalt id-senter slik at det så raskt som mulig kan avdekkes når asylsøkere med falsk identitet kommer
• senke terskelen for å få asyl på grunn av forfølgelse relatert til kjønn eller seksuell orientering
• innføre en ordning som i spesielle tilfeller gir ambassader og konsulat mulighet til å gi mennesker på flukt asyl
• intensivere arbeidet med tilbakesendelsesavtaler
• overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Inntil denne overføringen er praktisk gjennomført vil Venstre at asylmottak for enslig mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år drives i nær kontakt med, og i samarbeid med, barnevernet
• at mindreårige så raskt som mulig gis fosterfamilier i Norge
• gi varig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som ikke kan tilbakesendes til hjemlandet fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.
• følge anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.
• sikre at alle innbyggere i Norge får nødvendig helsehjelp og skolegang
• vurdere å gi oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn til ureturnerbare asylsøkere med verifisert identitet og lang samlet botid i Norge
• at saker der barn er involvert skal prioriteres. Dersom asylsøknaden får avslag, skal det presiseres hvordan hensynet til barnets beste er vurdert.

Familieinnvandring
Retten til fritt å forme sitt familieliv er grunnleggende i et liberalt demokrati. Det å leve sammen med sin familie er naturlig, og det å bli gjenforent med ektefelle og barn etter at en selv har fått opphold i Norge skal ikke mistenkeliggjøres. Venstre aksepterer ikke at denne friheten undergraves av misbruk og vil arbeide for å bekjempe dette. Vi vil også slå hardt ned på de få som bruker familieinnvandring til å utøve tvang — enten gjennom tvangsekteskap eller ved å utnytte det at en tilreist ektefelle avhenger av den herboende.

Venstre støtter dagens regel med at ektefeller som er utsatt for vold får selvstendig opphold selv om vedkommende ikke har bodd i Norge i tre år, og vil evaluere praktiseringen av regelverket.

Venstre vil:
• avvise særregler som 4-års-regelen ved familieetablering
• innføre viljeserklæring for alle som er lovlig bosatt i Norge og som skal reise for å gifte seg utenfor EØS for å bekjempe tvangsekteskap
• innføre anonymt vitneprov i intervju med utlendingsmyndighetene om familieinnvandring

Utlendingsforvaltningen

Utlendingsforvaltningen er for treg, både når det gjelder å innvilge tillatelser til dem som skal få bli i Norge og å uttransportere dem som ikke skal få bli her.

Venstre vil arbeide for at det skal bli lettere å få visum til Norge, at saksbehandlingstiden blir kortere og for at antallet visumpliktige land reduseres.

Også når det gjelder innvandrere som allerede er i landet, bruker utlendingsmyndighetene altfor lang tid på hver sak. Bunken over ubehandlede saker er for lang og for mange oppholdssøknader må fornyes helt unødvendig. Venstre vil endre dette regelverket og dermed frigjøre ressurser.

I dag lever mange tusen uten lovlig opphold i Norge. Venstre ønsker å rydde opp i gamle saker og tildele tilstrekkelig ressurser slik at saksbehandlingen blir forsvarlig, effektiv og rettssikker. Når det er sikret, må prosessen for å sende ut de som ikke har fått oppholdstillatelse etter en skikkelig behandling, effektiviseres dramatisk.

Venstre vil:
• øke Utlendingsdirektoratets ressurser nok til å redusere saksbehandlingstiden merkbart
• få ned antall ubehandlede saker ved å bevilge tilstrekkelig midler til Utlendingsdirektoratet
• få på plass elektronisk saksbehandling i Utlendingsdirektoratet, samt en nettside tilsvarende Altinn for oppholdssøknader
• kvalitetssikre Utlendingsdirektoratet gjennom et prosjekt lignende "Godsak" som Bondevik II-regjeringen satte i gang i 2004
• opprette flere servicesentre for utenlandske arbeidstakere, slik vi i dag har i Oslo og Stavanger
• foreta en helhetlig evaluering av Utlendingsnemnda og vurdere innføring av egen asyldomstol
• sørge for at flere får personlig fremmøte i Utlendingsnemnda, øke bruken av nemndmøte og stornemnd, samt gi nemnda adgang til å avslå omgjøringsbegjæringer dersom de er åpenbart grunnløse, slik domstolene har anledning til ved ankebegjæringer
• utvide adgang til å fri rettshjelp for asylanter
• gi advokater som jobber med utlendingssaker samme betingelser som forsvarere får etter salærinstruksmodellen
• utvide domstolenes mulighet til å kunne innvilge fri sakførsel i utlendingssaker
• intensivere arbeidet med å få på plass soningsavtaler med andre land og returnere kriminelle utlendinger direkte etter soning når utvisning er vedtatt. Kriminalitet blant asylsøkere undergraver tilliten til asylinstituttet og må bekjempes.

Kortvarige opphold
Med norsk pass er man, med svært få unntak, sikret adgang til å reise i hele verden. De fleste andre borgere i verden har ikke samme muligheter til å besøke andre land og kulturer. Norge har i dag visumfri innreise ved opphold under 90 dager for borgere fra kun 63 ulike land (inkludert Schengen), i all hovedsak rike og mellomrike land. For borgere fra alle øvrige land i verden, kreves det visum.

Ved behandling av visumsøknader i Norge gjøres det en vurdering av risiko for at den besøkende ikke returnerer til hjemlandet slik som planlagt. Det er særlig unge mennesker fra fattige land og diktaturstater som har svært begrensede muligheter for å få innvilget visum til Norge.

I en verden der vennskap stadig oftere knyttes på tvers av landegrenser, gjør strenge visumkrav det vanskelig for nordmenn å invitere utenlandske venner på besøk, og norske organisasjoner møter ofte vanskeligheter med å invitere søsterorganisasjoner fra andre land, særlig fra Afrika.

Venstre vil:
• redusere antallet visumpliktige land.
• gjøre det lettere å få visum til Norge og det øvrige Schengen-området, særlig for borgere som lever under diktatur.
• redusere saksbehandlingstiden for visumsøknader.
• innføre en ordning med kjærlighetsvisum, som gir norsk-utenlandske par muligheten til å bo sammen i 12 måneder i Norge.

Del 2: Det mangfoldige Norge

Integreringspolitikken skal fremme rettighetene og håndheve pliktene til både innvandrede og innfødte borgere. For Venstre er ikke målet med integrering at en minoritet gir slipp på egen identitet og forkaster sin egen kulturelle bakgrunn. Målet er at alle i Norge, uavhengig av bakgrunn, enes om de grunnleggende verdiene for hvordan vi skal leve sammen i Norge og takle de konfliktene som forskjellige levesett og livssyn kan føre til.

Det er verdt å huske at Norge alltid har vært et flerkulturelt land. Det har vært og er kulturelle forskjeller mellom landsdelene samtidig som vi har urbefolkning og minoriteter med lange tradisjoner i Norge. Norges politikk for minoriteter har opp gjennom historien vært preget av krav om fornorsking og ensidig tilpasning til storsamfunnet. Minoritetsgruppers språk og kultur ble nedvurdert og regelrett forsøkt utslettet. Helt fram til 1959 var det for eksempel forbudt å bruke finsk/kvensk i skolen. Disse triste erfaringene må vi lære av ved utviklingen av ny politikk for behandling av historiske og nye minoriteter.

Enhver som ønsker å bli en del av det norske samfunnet skal gjennom integreringspolitikken forstå at det å være borger i Norge ikke bare handler om rettigheter, men også plikter – som samfunnsdeltakelse, arbeidsinnsats og respekt for norske lover.

Venstre mener at integrering er en gjensidig prosess og nordmenn må ha en inkluderende, åpen og raus holdning overfor innvandrere dersom integreringen skal lykkes. Diskriminering av enhver art er uakseptabelt i et liberalt samfunn.

Kriminalitet må bekjempes uavhengig av hvilke borgere som begår lovbruddene. For Venstre er det viktig at ikke grupper straffes eller holdes ansvarlig for individers forbrytelser. Kriminalitet må forebygges ved at ungdom ikke blir gående uten oppfølging, og slik sett blir sårbare for rekruttering. For å bekjempe organisert kriminalitet, må det settes inn en større samordnet politiinnsats og opprettes regionale spaningsenheter.

Integrering fra dag en

Den første tiden i Norge mener Venstre er den viktigste tiden for å sikre en god integrering. Derfor jobber vi for en rask saksbehandling og deltakelse i samfunnet fra dag en.

Venstre vil at vi tenker nytt om mottakssystemet, både hvordan vi innkvarterer asylsøkere og hva slags signaler vi gir. Venstre mener store mottak ikke er noen fordel og at vi må forsøke å innkvartere asylsøkere i mindre mottak eller i private hjem spredt rundt i landet, som i Sverige, som ikke har store asylmottak som Norge. Vi kan lære av Sverige på dette feltet.

Venstre vil:
• endre mottakssystemet til mindre, desentraliserte enheter og tillate privat innlosjering uten å kutte stønaden. Så mange som mulig bør få mulighet til å bo hos en norsk familie heller enn på mottak
• at asylmottak i størst mulig grad skal være selvdrevne og alle som kan jobbe skal bidra i driften av mottaket
• gi asylsøkere en rett til å arbeide uavhengig av om identiteten er avklart

Bosetting i kommunene

Kommunene har ansvaret for flyktninger og asylsøkere som har fått opphold. Venstre vil øke bosettingsstøtten og gi kommunene ekstra økonomiske incentiver for å ta imot mindreårige som har fått opphold, slik at disse kommer hurtig ut av mottak.

Venstre vil:
• gi alle nyankomne til kommunen en velkomstpakke med informasjon og en primærkontakt som kan være en mentor i forhold til praktiske spørsmål og avklaringer mot det offentlige.
• øke integreringstilskuddet slik at kommunene får økte incentiver til å ta imot flyktninger som har fått oppholdstillatelse
• arbeide for å utvikle flyktningsguidesystemet. Alle asylsøkere og familiegjenforente bør få en frivillig fadder når de kommer til Norge

Språk og kultur

Språk og gjensidig kulturforståelse er nøkkelen til integrering. Få innvandrere vil beherske norsk etter fullført norskkurs. Derfor er det viktig med uformell språktrening og uformelle nettverk som stimulerer språkutvikling og integrering. Deltakelse i frivillige organisasjoner er en viktig fellesarena for språkutvikling og integrering. Det er også avgjørende at barn lærer godt norsk de første årene på skolen.

Venstre ønsker å stimulere til integrering ved å styrke frivilligheten og organisasjoner som retter sitt arbeid både mot minoriteter og majoritetsbefolkningen. Organisasjonsdeltagelse er en måte å lære demokratiske spilleregler på og mangfoldet bør gjenspeiles i organisasjonene som jobber for integrering.

Venstre vil bygge opp om fellesarenaer og prioritere satsingen på bl.a. idrett og frivillige tilbud som for eksempel dansegrupper, kvinnesenter og fritidsklubber. Venstre ønsker et romslig og bredt kulturtilbud.

Kommunene har ansvar for å gi et godt introduksjonsprogram som holder høyt kvalitetsnivå og som innvandrerne har rett og plikt til å delta på.

Venstre vil:
• ta initiativ til en gjennomgang av opplæringstilbudet for alle som får fast opphold i Norge. Dette gjelder både norskopplæring og godkjenning/kvalifisering for ulike arbeidsoppgaver.
• sikre og etterprøve kvaliteten på introduksjonsprogrammet
• innføre eksamen ved avsluttet introduksjonskurs
• gi økt støtte til frivillige organisasjoner som jobber med integrering, og stille mindre byråkratiske krav til organisasjonene
• at voksne innvandrer med rett på språkopplæring får denne på det målføret vertskommunen har som sitt offisielle.

Barn og unge

Venstre mener at barn som ikke har tilfredsstillende språkferdigheter må gis et frivillig tilbud om gratis kjernetid i barnehage. Barn som på fireårskontrollen viser seg å ikke kunne kommunisere på norsk skal få hjelp til å lære seg norsk gjennom obligatorisk, gratis språkopplæring for å sikre en skolestart med like muligheter.

Norsk er det nasjonale fellesspråket alle må beherske for å kunne fungere som fullverdige samfunnsmedlemmer. Det er derfor avgjørende at barn lærer godt norsk de første årene på skolen. Å beherske andre språk er likevel verdifullt.

En tredel av barn med ikke-vestlig bakgrunn lever i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen. Hovedårsaken til at ikke-vestlige barn er overrepresentert på fattigdomsstatistikken er sosialpolitisk, ikke innvandringspolitisk. Visse innvandringsgrupper har færre yrkesaktive, særlig blant kvinner, og er overrepresentert på statistikken over velferdsstatsavhengige. Venstre mener en del av løsningen er en bedre arbeidsmarkedspolitikk, som også vil komme innvandrere – særlig innvandrede kvinner – til gode. Det er også nødvendig med målrettede tiltak rettet mot fattige barn, både av innfødte og innvandrede foreldre.

Det store antallet ungdommer som ikke gjennomfører videregående opplæring er en av de største utfordringene det norske samfunnet står overfor – både i et velferds- og i et kunnskapsperspektiv. Venstre er bekymret over at gutter med minoritetsspråklig bakgrunn er høyt representert på denne statistikken, og vil intensivere arbeidet med å forebygge dette.

Et av de viktigste tiltakene for å skape integrering og motvirke sosiale skillelinjer i samfunnet, er å gi alle barn og unge et godt og likeverdig skoletilbud. Venstre tar som utgangspunkt at alle elever møtes på samme grunnlag. Det skal ikke være slik at elevene deles inn i grupper etter etnisk bakgrunn. Skolen skal gi tilpasset undervisning til alle, utifra den enkelte elevs forutsetninger. Dette krever systematisk arbeid med kartlegging, tilrettelegging og oppfølging av læringsresultatene.

Venstre vil:
• gi støtte til kommuner som tilbyr språktrening og gratis kjernetid i barnehager for barn som har dårlige norskkunnskaper
• innføre et obligatorisk andre fremmedspråk fra mellomtrinnet
• at opplæring i morsmål før mellomtrinnet skal tilbys eller tilrettelegges for å skje i regi av foreldre og /eller organisasjoner. Disse bør få støtte til dette og kunne benytte skolens lokaler
• at skolen skal være tydelig i formidlingen av verdier som frihet, likeverd, likestilling, ytringsfrihet og respekt for andre, og finne arbeidsformer som engasjerer elevene
• at skolene skal ha lærere med spesialpedagogisk utdanning og lærere med nødvendige tilleggskunnskaper innenfor flerkulturell kommunikasjon
• beholde kontantstøtten, men sette i gang et arbeid for å se på kontantstøttens innvirkning på integreringen og å forbedre ordningen dersom det er nødvendig
•differensiere barnehagepriser og aktivitetsskolesatser slik at forsørgere med lav inntekt betaler gradert sats av oppholdsbetalingen. Barn som lever under fattigdomsgrensen skal få gratis barnehage og aktivitetsskole.
• omfordele barnetrygden, slik at det blir mer til dem som trenger barnetrygden mest
• gi skolene større frihet til å fokusere på den enkelte elevs egenskaper og behov, framfor pålagt antall timer teoretisk undervisning
• gi kulturkunnskap og kulturarbeid større plass i skolen. Det skal være rom for elevene å utvikle kultur som er knyttet til deres bakgrunn. Samtidig skal skolene være gode formidlere av norsk kultur og de møteplasser som vi har i det norske samfunnet.

Arbeid, utdanning, entreprenørskap

“Den som er voksen og frisk har ansvar for å forsørge seg selv og sine. Mange nye flyktninger og innvandrere får ikke mulighet til å arbeide mens de venter på oppholdstillatelse. Venstre vil endre dette, blant annet ved å korte ned behandlingstiden og gjøre arbeidsrettsreglene bedre tilpasset de som står utenfor.”
—Venstres prinsipprogram

Arbeid er viktig for at mennesker fra andre land skal komme til sin rett og kunne bidra til fellesskapet. På arbeidsplasser skapes naturlige kontakter mellom mennesker, og egen inntekt er grunnleggende for uavhengighet.

Kunnskap kjenner ingen landegrenser og Norge har i dag en netto eksport av kunnskapssøkende studenter og forskere ut av landet. Innvandrere til Norge har derimot vanskelig for å få godkjent kompetanse fra utenlandske skoler og universiteter og må over en høy terskel for å finne relevant arbeid.

Når forskere og studenter ikke får krysse landegrenser begrenses den totale menneskelige tilgangen på kunnskap. Dette hindrer utvikling av viten og kunnskap både i de land som bygger stengsler mot innvandring, og i de land som rammes av disse stengslene.

Venstre vil ha et mer offensivt Norge som sikrer innvandrere tilgang til arbeidsmarkedet: Utdanning i utlandet skal godkjennes lettere, skjult og åpen diskriminering skal bekjempes og offentlige virksomheter skal aktivt rekruttere minoriteter.

Venstre mener det er viktig å få flere innvandrerkvinner yrkesaktive, både av hensyn til kvinnene selv, til barna og samfunnsøkonomien.

Venstre vil ha et enklere Norge også for nye landsmenn. Mange innvandrere har et ønske om å starte egen bedrift. Venstre vil fortsette arbeidet med å forenkle mulighetene til at alle mennesker, uavhengig av hvilket land du kommer fra og hvilken bakgrunn du har, får en muligheten til å starte for seg selv. Venstre vil at NAV Arbeid skal innføre entreprenørskapskurs særlig rettet mot innvandrere slik at disse blir gjort kjent med regler for å starte og drive næringsvirksomhet i Norge.

Venstre vil:
• gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt, slik at terskelen senkes for innvandrere og unge å komme inn ved blant annet å tillate mer bruk av midlertidig ansettelser
• innføre en prøveordning på seks år med skatteincentiver for ikke vestlige innvandrerkvinner uten arbeidshistorikk i Norge og med stor fare for å bli klientifisert: Disse arbeidstakerne skal betale halv skatt det første året de er i arbeid. Året etter skal skatten være to tredjedeler av full skatt og deretter full skatt det tredje året kvinnen er i arbeid.
• liberalisere arbeidsformidlingen og premiere arbeidsformidlere som finner jobber til innvandrere uten arbeidshistorikk
• innføre en prøveordning på seks år med avgiftsincentiver for at arbeidsgivere skal ansette nyankomne asylsøkere og familiegjenforente uten arbeidshistorikk i Norge: Det første året betaler arbeidsgiver halv arbeidsgiveravgift ved ansettelse av en slik arbeidstaker. Arbeidsgiveravgiften økes deretter til to tredjedeler av full avgift og deretter full avgift det tredje året innvandreren er i arbeid
• at staten og kommunene skal pålegge seg selv tidsfrister for å nå konkrete mål for å øke andelen av minoriteter ved ansettelse
• innføre forsøk med anonyme søknader i offentlig sektor. Ved å anonymisere søknaden før den som skal ansette ser den, vil kun kvalifikasjonene komme fram av søknaden
• utvide egenerklæring ved offentlig anbud for oppfyllelse av HMS-krav til å omfatte plikten i diskrimineringsloven til å arbeid aktivt for å hindre diskriminering av innvandere.
• innføre mentorordninger og nettverksbygging i arbeidslivet for høytutdannede innvandrere og arbeidstakere med spesielle behov på vei ut i arbeidslivet.
• gjøre det attraktivt for nordmenn å reise ut og hente kunnskap på utenlandske utdannelsesinstusjoner.
• ta initiativ til en gjennomgang av opplæringstilbudet for alle som får fast opphold i Norge.
• gjennomgå NOKUT for å gjøre det enklere å få vurdert og godkjent utdanning fra utlandet.
• gi tilbud om oppholdstillatelse til alle som utdanner seg i Norge.

Staten og borgeren

Venstre definerer rett til tankefrihet, gjennom rett til frie ytringer, organisasjonsfrihet og religionsfrihet som de mest sentrale personlige friheter. Som personlige tilhører disse den enkelte som egne valg. Ingen kan påtvinges meninger de ikke har. Ingen kan kreves med i organisasjon mot egen vilje. Ingen kan påtvinges andres religiøse overbevisning.

Staten og andre offentlige institusjoner skal i toleransens navn være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion, men en livssynsnøytral stat betyr ikke et sekulært samfunn. Religion og livssyn har en selvsagt plass i det offentlige rom, og staten må bidra til rause finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn.

Det å være norsk statsborger utelukker ikke å ha et like tett følelsesmessig og juridisk forhold til et annet land. I dagens verden er det naturlig for mange nordmenn også å ønske statsborgerrettigheter i et annet land. Det må tillates. Samtidig er det viktig at statsborgerskapet medfører plikter så vel som rettigheter — selv om man ikke skulle bo i Norge.

Venstre vil:
• åpne for doble statsborgerskap
• at det skal være opp til hver enkelt borger å velge hva han kler seg med eller bærer av symboler i det offentlige rom. I et liberalt demokrati er valg av klesdrakt en privatsak, ikke et offentlig anliggende som reguleres ut fra de til enhver tid rådende oppfatninger blant flertallet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**