Kronikk i Drammens Tidende 24. april 2009.
I forbindelse med min hovedoppgave i statsvitenskap, gikk jeg gjennom samtlige stortingsvalg i alle fylker fra 1945 og fram til i dag. I alle valg rangerte jeg fylkene fra fra 1 til 19 ut ifra patienes oppslutning. For Buskerud Venstres del har det stort sett vekslet mellom traurige 17,. 18. og 19. plasser. Fylket har altså i en årrekke vært blant partiets desidert dårligste valgkretser. Venstres førstekandidater har her gang etter gang måtte speide langt etter stortingsplassen. Men i 2001 skjedde det noe. Da rykket Buskerud opp til 14.plass for Venstre. I 2005 kom fylket helt opp på 9. plass. Plutselig har Buskerud blitt et brukbart Venstre-fylke. Hva har skjedd ?
Urbane velger
Det tidligere bygdepartiet Venstre har festet et grep om urbane velgere. Særlig bemerkelsesverdig er den sterke oppslutningen i Oslo og Akershus. Men Venstre-framgangen har også vært klar i urbane fylker som Rogaland og Hordaland.
Jeg tror at styrkingen av Venstres urbane apell først og fremst henger sammen med at miksen av miljø, grønnere skatter og satsing på kunnskap og høyere utdanning som partiet tilbyr, går hjem hos flere og flere urbane velgere. Samtidig finner den klare Venstre-brodden mot Frp i bl.a innvandringspolitikken en klangbunn hos mange borgerlig orienterte velgere.
For de av dere som har ferdet litt rundt i til dels svært så grisgrendte deler av Buskerud, så er det antakelig en drøy påstand å hevde at denne valgkretsen er urban. Alt er dog relativt. Og sammenlignet med mange andre norske fylker, av typen Finnmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, så er ikke betegnelsen så hakkende gal likevel. Urbaniseringsprosessen i og rundt Drammensområdet er tiltakende, og slik sett en fordel for Venstre.
Ved valget i 2005 fikk Venstre 5,9 prosent på landsbasis og 5,1 prosent i Buskerud. Oppslutningen om Venstre i Buskerud er altså, tross sterk relativ framgang de siste årene, fortsatt noe under partiets nasjonale nivå. Dette henger bl.a sammen med at utdanningsnivået til Buskerud-velgerne er noe lavere enn gjennomsnittet, hvilket er en ulempe for Venstre – som scorer best blant høyt utdannede.
Pr. i dag viser gjennomsnittet av de ti siste nasjonale meningsmålingene at Venstre har 4,6 prosent. Dette betyr at Ulla Nordgarden og hennes parti antakelig ligger rundt fire prosent i Buskerud. Vippepunktet for fast mandat ligger på ca. sju prosent. Dette betyr at Venstre må bortimot doble oppslutningen på de drøye fire månedene som gjenstår fram mot valget for at det skal gå veien. Det er ikke umulig, men det blir selvsagt veldig vanskelig.
Sosialliberalt
Skal Nordgarden lykkes med å skrive historie i Buskerud, så tror jeg flere elementer må falle på plass. For det første bør partiet, som i 2005, lykkes med å formidle viktigheten av Venstre i et borgelig alternativ. Sist stemte en rekke velgere taktisk på Venstre for å få dem over sperregrensen. Dette gjorde dype innhogg i Høyres og KrFs velgermasser. Dernest må partiet klare å utnytte det opposisjonelle tomrommet i miljøsaken som SVs regjeringsdeltakelse har skapt. Mange tidligere SV-velgere er frustrerte over hva eget parti har måttet foreta seg av til dels halsbrekkende kamelslukende øvelser. Det gir Venstre en utmerket anledning til å framstå som Norges miljøparti nr. 1. I tillegg må tegnene til at Venstre er på parti med tidsånden, forsterkes. For det synes som om kombinasjonen av individuell frihet og sosialt ansvar, kall det gjerne sosialliberalt, nå finner mer gehør hos norske velgere. Her kan Venstre åpenbart treffe noe. Dessuten må partiet greie å få mange av de avmålte, men svakt Venstre-positive velgerene, ut av sofaene sine. Det er ikke lett.
For Venstre har ikke uten grunn vært det partiet som de aller fleste liker, men som knapt noen stemmer på. Detr skyldes at Venstre er det valgforskere har kalt det sanneste sentrumspartiet i norsk politikk. Man inntar sentrumsstandpunkter i de fleste saker. Slike standpunkter er det vanskelig å skape noe særlig entusiasme rundt.
Sperregrensen
Går dette scenariet inn, så vil biologilærer Nordgarden bli stortingsrepresentant Nordgarden til høsten. I øyeblikket ligger særlig Høyres Anders Werp, men også SVs Magnar Bergo og SPs Per Olaf Lundteigen, klart nærmere til å utfordre det sistemandatet som APs Laila Gustavsen i dag ligger inne med. Og blir valgkampen dominert av ledighetsbekjempelse, borgerlig rot og eldreomsorg, så vil Venstre nok en gang få mer enn nok med å holde sperregrensen fra livet. Da er i så fall Nordgarden sjanseløs.
Svein Tore Marthinsen
statsviter og valganalytiker