Prinsippløst om Bergen kino

Venstre og Unge Venstre er uenig om Bergen kino: Bystyregruppen ønsker kommunalt eierskap som kan sikre et bredt kulturtilbud, ungdomspartiet vil ha kinodriften bort fra politikernes hender. Men én ting er vi enige om: Byrådets kinopolitikk er korttenkt og prinsippløs.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Åsta Årøen

Foto: Tor Blaha

I forrige periode la byrådet 49 % av aksjene i Bergen kino ut for salg. Denne prosessen er videreført etter valget. Byrådet argumenterer med at salget vil gi inntekter til kommunen, samtidig som de beholder 51 % av aksjene til å sikre videre kulturpolitisk handlingsrom. Det hadde vært mer forståelig om et mørkeblått byråd ønsket å selge kinoen av prinsipp. Det salget de legger opp til, vil bare sette kommunen, kjøperen og eventuelle andre kinoaktører i Bergen i en vanskelig situasjon.

Et godt kulturtilbud

Det er Bergen kommune som gir konsesjon for kinodrift i byen vår. Bergen kino har slik tillatelse, samtidig som kommunen bruker sitt eierskap til å sikre visning av såkalt «smale» filmer og videre satsing på kulturarrangementer som Bergen Internasjonal Film Festival (BIFF). Dette mener Venstre er god kulturpolitikk. Motstanderne av kommunal kino, som for eksempel Venstres eget ungdomsparti, mener det offentlige ikke skal eie de kulturinstitusjonene de støtter økonomisk. Det er et synspunkt moderpartiet har respekt for. Vi er derimot enige om at det oppstår potensielt store problemer når kommunen skal eie kinoen sammen med en kommersiell aktør.

Kino Bergen

Foto: Kino Bergen

Når halvparten av kinoen eies av et kommersielt kinoselskap, vil fokus naturlig nok endres fra kulturpolitikk til filmbutikk. Bergen kommune kan ikke unngå å ta hensyn til slike behov hos en medeier. Samtidig kan de ikke bruke de virkemidlene kommunen har når det kommer til konsesjoner og ytterligere kulturpolitikk, for de kan ikke favorisere denne kommersielle eieren. Hva om andre kinoer skulle ønske å etablere seg i Bergen? Hva skjer om deleieren av Bergen kino — kommunens nye partner og kompanjong — kommer i et konkurranse- eller konfliktforhold med en annen aktør? Det offentliges rolle som upartisk reguleringsinstans blir problematisk.

Byrådet blander politikk og butikk
Uklar rollefordeling og prosesser som ikke tåler dagens lys er ikke noe nytt for det sittende byrådet. Det så vi sist i anbudsskandalen rundt TTT. Byrådet har heller ikke vist at de har tungen helt rett i munnen når de driver anbud, senest illustrert med problemene rundt det å få på plass nytt kulturhus i Fyllingsdalen. Bergen kommune må sørge for et rikt kulturtilbud for både store og små, og gi solid støtte til kulturuttrykk og viktige festivaler som BIFF. Samtidig må kommunen opptre som en forutsigbar og etterrettelig aktør. Enten man er for kommunal eller privat kino, er det mulig å enes om én ting: Når kommunepolitikere blander politikk og butikk, blir det ofte rot. Og det er det byrådet legger opp når de vil selge halve Bergen kino.

Åsta Årøen, Venstres medlem i komité for kultur
Mathias Fischer, leder i Bergen Unge Venstre

Innlegget sto på trykk i BA søndag 27. november.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**