Åpenhet i forvaltningen

I anledning Venstres åpenhetskampanje denne høsten/vinteren, har Julie Andersland fremmet følgende interpellasjon til bystyremøtet i kveld.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Julie_Andersland_helfigur_2011

Foto: Tor Blaha

Norsk Presseforbund har i år gjennomført en omfattende undersøkelse rundt graden av åpenhet i norske kommuner. Mange kommuner lever ikke opp til de kriteriene Norsk Presseforbund setter for en åpen og lett tilgjengelig kommunal administrasjon. For Venstre er det viktig at kommunen legger til rette for mest mulig åpenhet og tilgjengelighet både for innbyggerne som mottar kommunale tjenester, for pressen og for de ansatte i Bergen kommune.

Bergen kommune gjør det svært dårlig på tre av Norsk Presseforbunds kriterier: ytringsfrihet for de ansatte, åpne dører i Kontrollutvalget og klikkbare dokumenter som ikke er unntatt fra innsyn. Om ytringsfrihet for de ansatte sier Norsk Presseforbund:

•”Mange kommunale reglementer legger overdreven vekt på ansattes taushetsplikt og på lojalitetsplikt til arbeidsgiver, til tross for at hovedprinsippet i norsk rett er at alle har ytringsfrihet — også ansatte i forvaltningen. Lovbestemt og instruksbestemt taushetsplikt, og lojalitetsplikt, er unntak fra hovedprinsippet. Vi har søkt å kartlegge hvordan kommunene har regulert dette, og særlig sett etter bestemmelser om kommunalt ansattes ytringsfrihet om kommunale spørsmål. Vi har basert våre vurderinger etter Sivilombudsmannens uttalelse i sak 32-2007, gjengitt i årsmeldingen for 2007 side 110. Sivilombudsmannen uttalte der blant annet: " Som utgangspunkt gjelder ytringsfriheten også forhold som hører inn under arbeidsområdet og som berører forholdet til arbeidsgiveren. Offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om forhold på eget arbeidsområde og endog på egen arbeidsplass."

Mange kommuner har selv ment at de fortjener poeng, fordi de har nedfestet retten til å varsle om kritikkverdige forhold i sine reglementer. Varsling er hjemlet i arbeidsmiljøloven, og kan ikke forveksles med generell ytringsfrihet. Kommuner som har nedfelt bestemmelse om varsling, men ikke om ytringsfrihet, har derfor ikke fått poeng.

Spørsmål 6 lød slik: Har kommunen reglementsbestemmelse(r) som fastslår ansattes ytringsfrihet, også til å ytre seg om kommunale spørsmål? (Det står gjerne i personalreglement, etiske retningslinjer, pressereglement eller lignende.) (0 for nei, 1 poeng for ja.)”

Av undersøkelsen kommer det frem at Bergen kommune ikke har reglementsbestemmelser som fastslår ansattes ytringsfrihet.

Videre mener Norsk Presseforbund følgende om åpne dører i Kontrollutvalget:

•”Alle kommuner er forpliktet til å velge et kontrollutvalg som ved siden av forvaltningsmessig kontroll også har overoppsyn med revisjonen i kommunene. Da gjeldende kommunelov ble innført i 1992, var det pålagt å ha møter i slike utvalg for lukkede dører. I 2004 kom en lovendring som åpnet for at kontrollutvalget selv kunne bestemme det motsatte utgangspunkt, at hovedregelen — som ellers i kommuneloven — skulle være åpne dører (kommuneloven § 77 nr 8). Vi undersøkte hvilke kommuner som i løpet av de sju år som er gått har åpnet seg ved å innføre åpne dører som hovedregel. Vi ba om dokumentasjon i form av utskrift av vedtak eller kopi av lokalt reglement for kontrollutvalg.

Julie Andersland

Foto: Tor Blaha

Spørsmål 8 lød slik: Har kommunen reglementsbestemt at møter i kontrollutvalget som hovedregel skal behandles for åpne dører? (0 poeng for nei, 1 poeng for ja.)”

Bergen kommune har ingen reglementsbestemmelser som tilsier at møter i Kontrollutvalget som hovedregel skal behandles for åpne dører.

Til slutt får Bergen kommune dårlige skussmål på åpenhet i kommunens postjournaler knyttet til klikkbare dokumenter som ikke er unntatt fra innsyn. Norsk Presseforbund skriver:

•”Vi testet også om kommunenes postjournaler hadde en funksjon som ga mulighet for å lese eller laste ned dokumentinnhold som ikke unntas fra innsyn etter offentleglova. Også til dette spørsmålet var det flere kommuner som mente at Datatilsynet ikke anbefaler løsninger der allmenheten kan lese eller laste ned brev som sendes til kommunen. Noen kommuner har derfor bare åpnet for lesing/nedlasting av utgående dokumenter.

Det er imidlertid ikke korrekt at Datatilsynet har anbefalt kommunene ikke å legge postjournaler eller dokumenter som sådan direkte på Internett. Datatilsynet oppfordrer imidlertid kommunene til å vise tilbakeholdenhet og forsiktighet når det gjelder dokumenter som inneholder personopplysninger.

Tilsynet har også kritisert kommuner for å ha for dårlig sikkerhet i en del tilfeller, og for ikke å ha laget sperre i forhold til søkemotorer. Det er ingen tvil om at kommunene har rett til å legge journal og dokument på Internett, når de er åpne og gjenstand for innsyn etter offentleglova, og tilgjengeliggjøringen ikke er i strid med reglene i offentlegforskrifta.

Datatilsynet mener imidlertid at personopplysningsloven pålegger kommunene å sikre at søkemotorene ikke kan indeksere journaler og dokumenter, og har fattet vedtak om dette overfor Ålesund kommune.
Justisdepartementet har så langt ikke uttalt innvendinger mot dette, men bebudet i et brev 6. november 2009 at departementet vil se nærmere på dette spørsmålet.

Da stortingspolitikerne behandlet offentleglova, oppfordret de til å ta i bruk de mulighetene den teknologiske utviklingen gir, jf. følgende fra Innst. O. nr. 41 (2005-2006) 2.11.2:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at det foreslås en forskriftshjemmel som gir adgang til å fastsette at organer som fører elektronisk journal skal gjøre denne tilgjengelig for allmennheten på Internett. Flertallet viser til at utlegging av journaler på Internett vil lette tilgjengeligheten til journalene og dermed styrke offentlighetsprinsippet. Flertallet mener at de muligheter den teknologiske utviklingen her gir til større åpenhet bør utnyttes."

Spørsmål nr 9 lød slik: Gir kommunens postjournal på Internett adgang til å lese eller laste ned innhold i dokumenter som ikke unntas fra innsyn etter offentleglova (klikkbar fil)? (0 for nei, 1 for ja.)”

På henvendelse fra Norsk Presseforbund har Bergen kommune oppgitt at de ikke tilbyr slik tilgang til kommunens postjournal til de dokumenter som ikke er unntatt innsyn etter offentleglova.

Bergen kommune ligger over landsgjennomsnittet hva angår åpenhet i den kommunale forvaltningen. Likevel ligger Bergen bare på snittet blant store bykommuner, og kommunen har et forbedringspotensial spesielt knyttet til de tre problemstillingene skissert over.

Spørsmål:

•Hvilke grep ønsker byrådet å gjennomføre som gjør at Bergen kommune kan tilby en stadig bedre informasjonstjeneste for sine innbyggere, og sikre større grad av åpenhet og tilgjengelighet i administrasjonen og den kommunale saksbehandlingen?

Forslag til vedtak:

•Bystyret ber byrådet utarbeide reglementsbestemmelser som sikrer ansatte i kommuneadministrasjonen ytringsfrihet også i kommunale spørsmål.

•Bystyret ber byrådet utarbeide reglementsbestemmelser som sikrer at møter i Kontrollutvalget som hovedregel skal holdes for åpne dører.

•Bystyret ber byrådet endre praksis i kommuneadministrasjonen slik at postjournal på Internett gir allmenn tilgang til alle dokumenter som ikke er unntatt innsyn etter offentleglova.

Julie Andersland
Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**