Dysleksi (lese- og skrivevansker) er en av de vanligste handicap i den vestlige verden. I Norge i dag kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Bergensskolen må bli flinkere til å takle dette.
Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos mellom fem og ti prosent av befolkningen. Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser i Bergen. Ettersom definisjonen av dysleksi er noe flytende, får man forskjellige vurderinger av antall dyslektikere i ulike undersøkelser.
Tidlig innsats hjelper
Forskning gjort ved Universitetet i Bergen viser at barn i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker kan oppdages allerede i fire-femårsalderen. Ikke bare kan de plukkes ut, men enkle tiltak i denne aldersgruppen gir svært gode resultater. Noen kommuner er godt i gang. Seljord i Telemark er en foregangskommune på området, og har laget en forpliktende plan der de jobber med kompetanseheving i alle ledd; en plan som er forpliktende for alle skolene og alle lærerne i hele kommunen.
Vi kan også regne med at rundt fem prosent har dyskalkuli (tallblindhet), mens femten prosent har unødvendig store vansker med matematikken. God tallforståelse er selvsagt en forutsetning for å mestre mattefaget, og denne forståelsen kan trenes opp. Forskning på området tyder på at mellom seksti og åtti prosent av barn som senere utvikler matematikkvansker, kunne vært oppdaget ved hjelp av testing i førskolealder.
Alle nyutdannede lærere og førskolelærere bør kunne noe om lese- og skrivevansker, ikke bare om lesing og skriving. Lærerstudenter og lærere må ha en «verktøykasse» med enkle tiltak som kan settes inn raskt. Dessverre er det ikke slik på alle skoler i Bergen i dag.
I bystyremøte 20. februar foreslo jeg at også Bergen kommune skal lage en forpliktende plan for å oppdage dysleksi og dyskalkuli så tidlig som mulig i utdanningsløpet, samt å øke den generelle kunnskapen om dysleksi og dyskalkuli i barnehager og skoler. En slik kompetanseheving vil styrke hele Bergensskolen, og være et stort løft for barn som opplever lese-, skrive- og regnevansker.
Uten plan for 70 % av barna
Når byrådspartiene mener Venstre slår inn åpne dører, så er det ikke helt korrekt. En av kommunens hovedutfordringer er knyttet til barn i førskolealder. Kommunens gjeldende planer og strategier på dette feltet omfatter i hovedsak bare kommunale barnehager. Og når 70 % av Bergens fremtid går i private barnehager, representerer dette en betydelig svakhet for kommunens plan- og strategiarbeid.
Idun Bortne
Bystyrerepresentant for Venstre (Komité for oppvekst)
Innlegget sto på trykk i Bergensavisen søndag 3. mars.