Levekår

Venstre vil ha en egen levekårsmelding for familier med barn med psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming. Åsta Årøen synes det er trist at partiet står alene om dette kravet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Årøen2

Foto: Mathias Fischer

Å få et barn med ekstra behov, er en utfordrende situasjon, der man trenger fellesskapets støtte.

Onsdag 5. juni i år var det høring i Komité for helse- og sosial om situasjonen til foreldre som har barn med psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming. Det har jo vært flere fortellinger det siste året, i BT, om familier i en vanskelig situasjon. Det har også vært en undersøkelse blant brukerne utført av Bergen kommune, der det kom frem at avlastnings-nivået er for lavt og tilliten hos 1/3 av familiene til Bergen kommune er lav.

Rett til å be om hjelp
Å be om hjelp til å klare foreldresituasjonen og å være så avhengig av kommunen er en enorm belastning. Særlig når man opplever at behovene ikke blir møtt. På slutten av høringen 5. juni uttalte byråd Onarheim at hun ville «avklare forventningsnivået» hos brukerne. En god omsorgspolitikk handler ikke bare om å fordele knappe omsorgsressurser mest mulig rettferdig, det handler også om gi brukerne medvirkning i eget liv, at pårørende blir hørt og at omsorgsområdet får økt status!

Bergen bør sikte mot å bli en foregangskommune overfor mennesker med psykisk funksjonsnedsettelse, ikke bare gi en «forventningsavklaring». At Bergen bruker like mye/like lite som andre kommuner, sier lite om hvor mye omsorg og tjenester som når fram til de konkrete familiene!

Omsorg for de svakeste
Vi ser og hører om mange gode fagfolk i vår kommune. Nå trenger vi en politikk som setter omsorg for de svakeste på høyeste prioritet og gir alle de gode fagfolkene handlingsrom, der inkludering i normalsamfunnet er selvsagt og der avlastning av slitne pårørende ikke er noe som skal tigges om, men komme av seg selv.

Venstre ønsker en egen levekårsmelding i Bergen, knyttet til denne typen familier, kunnskap er første skritt, handling det neste. Å flikke på den juridiske utøvelsen hjelper ikke så mye, det som må til er praktisk politikk som bidrar til å øke forventninger og levekår hos denne lille gruppen familier.

Åsta Årøen
Bystyremedlem i Komité for helse og sosial
2. kandidat til Stortinget for Hordaland

Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende lørdag 15. juni.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**