Til innhold

Hallstein Bjercke

Oslo skal være talentenes og mulighetenes by. Mitt mål er at alle skal få best mulig betingelser for å lykkes, enten man er nyinnflyttet eller har bodd her hele livet. For å lykkes, må vi ikke bare akseptere mangfoldet, vi må dyrke det.

Oslo skal være en attraktiv by

Oslo er en fantastisk by. Vi har ren luft, rent vann, verdens best utdannede befolkning, et topp kulturtilbud, et glimrende kollektivsystem og fornøyde innbyggere som lever lenge og har jobb. Barnefamilier flytter til byen, og ønsker å la barna sine vokse opp her. Faktisk er vi en av verdens beste og mest kreative byer, ifølge flere nylige kåringer.

Men verden forandrer seg fort. Mange bedrifter og arbeidsplasser i Oslo konkurrerer på et tøft, internasjonalt marked. Derfor må vi sørge for at Oslo fortsatt kan være en av verdens beste byer, selv om verden i morgen ser helt annerledes ut enn i dag. Vi må gi byens borgerne de nødvendige forutsetningene og den tilliten som skal til. Vi må tenke stort, tenke internasjonalt, tenke at Oslo skal være en attraktiv by i Europeisk sammenheng.

Kunsten skal slippes fri

Kunsten har en egenverdi – uavhengig av kommersiell suksess. Vi trenger noe å leve for, ikke bare noe å leve av. Vi har et felles ansvar for mangfold og kvalitet i kunst­ og kulturlivet. Dette innebærer å legge til rette for og støtte nyskaping, innovasjon og kunstformer som ikke greier seg i markedet.

I en liberal kunstpolitikk er det viktig at kunsten ikke bare skal benyttes som et middel for å oppnå andre politiske mål. Jeg vil slippe kunsten fri. Ikke – slik enkelte vekselvis skremmer med eller håper på – fri fra offentlige pengebevillinger, men fri fra politikernes klamme grep. Verken byråders, statsråders eller saksbehandleres smak skal avgjøre hvilket kulturtilbud som finnes. Jeg ønsker å åpne opp for flere uavhengige måter å vurdere hva som er spennende og kvalitativt god kunst, og skape en reell armlengdes avstand mellom politikken og kunsten.

Offentlig støtte vil være sentralt i norsk kunstliv også fremover. Men jeg mener vi må tenke på hvordan vi bruker midlene. Målet med støtten er ikke å skape arbeidsplasser for flest mulig kunstnere. Målet er å skape kvalitativt bedre og mer interessant kunst. Vi må unngå at offentlig støtte blir en konserverende kraft.

Vi må sørge for et mangfold av ideer – og at de deles

For å lykkes, både innenfor næring og kultur, må vi ikke bare akseptere mangfoldet, vi må dyrke det. For hver eneste gode idé, finnes det uendelig mange dårlige ideer. Uten alle de dårlige ideene, får vi heller ikke de banebrytende ideene. For at næringslivet og kulturlivet i Oslo skal blomstre trenger vi derfor et størst mulig mangfold av ideer. Idémangfoldet og de engasjerte folka får vi både ved å ta imot med åpne armer alle som ønsker å komme hit, og ved å skape gode kreative miljøer for de som allerede er her.

For både næringsliv og kulturliv må vi tenke deling. Jo flere som kan benytte seg av et lokale, jo lettere blir det å få til noe. Dette er en av fordelene med å bo i en storby – det finnes alltids flere band som kan bruke samme forsterker, flere kunstnere som kan bytte på å bruke rommene til store formater. Flere bedrifter som kan dele på utstyr til prototyping.

Men enda viktigere er den gjensidige nytten alle har av å dele. Det gjelder både i kulturlivet og i næringslivet: Ved å dele på ideene vokser de og blir større. Og når man jobber tett sammen med andre, både innenfor sitt eget felt, men ikke minst innenfor tilgrensende felt, får man de beste forholdene for å skape noe nytt. Ideer som møtes slår hverandre ikke i hjel, ideer som møtes, formerer seg og får barn.