Partiprogram

Portrett av en smilende, Guri Melby iført en lys blå blazer og hvit bluse, stående foran frodig, grønn løvverk i en solfylt park.

Tenk nytt
for Norge.

Når verden rundt oss endrer seg raskt, må vi tenke nytt. Gjennom konkrete satsinger på klima, skole, skatt, sosial inkludering og europeisk samarbeid gjør Venstre politikk om til handling: grønn omstilling som lønner seg, bedre læringsresultater, trygghet for gründere, styrket psykisk helse og reell folkestyrebeslutning om Norges plass i Europa.

Kjernen i Venstres program er fem valgløfter:

En stemme til Venstre er en stemme for fornyelse, resultater og et mer inkluderende Norge.

Utforsk hele programmet og alle sakspunktene – dykk ned i Venstre politikk og bli inspirert!

Venstres politiske partiprogram informerer velgerne om partiets verdier og prioriteringer, og inneholder en liste over saker vi vil jobbe for å gjennomføre i stortingsperioden . Programmet fungerer også som Venstres offisielle styringsdokument, og skal veilede alle partiets representanter i deres daglige politiske arbeid.

Programmet i fullversjon (web)
Programmet som dokument
Programmet som PDF
Venstres hovedside for politikk

Vedtatte punkter fra Venstres stortingsvalgprogram

Her finner du en kortfattet utgave av programmet med alle de vedtatte punktene fra vårt partiprogram for perioden 2025-2029.

Hele den vedtatte teksten til partiprogrammet finner du her, mens temasidene for vår politikk finner du på venstre.no/politikk

Stortingsvalgprogrammet ble vedtatt av Venstres landsmøte 2025

  • Legge 1,5-gradersmålet til grunn for vår politikk.
  • Legge fram en klimaplan for å kutte Norges klimagassutslipp med 55 % innen 2030 og 95 % innen 2050 (sammenlignet med 1990), der det planlegges for at målene nås gjennom nasjonale tiltak.
  • Følge opp anbefalingen fra Klimautvalget 2050 om at klimamålene skal legge føringene for alle politikkområder.
  • Forlenge klimaavtalen med EU til 2040.  
  • At Norge skal produsere mer fornybar energi, og produsere og forbruke mindre fossil energi.
  • Gi kommunene adgang til å ta i bruk effektive klimatiltak, som å stille krav til nullutslipp fra bygge- og anleggsplasser, innføre nullutslippssoner og stille krav om lokal energiproduksjon i nye bygg. 
  • Gjøre det lettere å stille klimakrav i byggeprosjekter.
  • Innføre et forbruksbasert klimaregnskap, for å få bedre oversikt over klimagassutslipp som i dag ikke inngår i norsk klimaregnskap.
  • Styrke Enova og Klimasats som virkemidler for å nå klimamålene.
  • Ta initiativ til et samarbeid med raskt voksende økonomier for å overføre teknologi og sikre finansiering, for at disse landene ikke låser inn investeringer i fossilbaserte energisystemer og industriproduksjon.
  • Øke satsingen på CO2-fangst og -lagring, nasjonale virkemidler og forutsigbare støtteordninger.
  • Legge fram en nasjonal plan for å nå målene i Naturavtalen (Montreal-avtalen) om 30% vern og 30% restaurering av natur. 
  • Styrke gjennomføringen av FNs naturavtale gjennom langsiktig delfinansiering av norske UNESCO Globale Geoparker. 
  • Etablere flere nasjonalparker, naturreservater og andre verneområder, herunder etablere Preikestolen Nasjonalpark i Rogaland.
  • Verne og bevare mer av både nærnatur og den villmarkspregede naturen. 
  • Legge til rette for etablering av urbane nasjonalparker.
  • Grunnlovsfeste allemannsretten og styrke friluftslivet.
  • Slå fast arealnøytralitet som et styrende mål som både staten og kommunene må forholde seg til, og bidra til å utarbeide et system for naturkreditter i samarbeid med EU.
  • At regjeringen årlig utarbeider et nasjonalt arealregnskap, hvor endringer i arealbudsjettet behandles av Stortinget på lik linje som statsbudsjettet.
  • Unngå nedbygging av skog der det ikke er strengt nødvendig. Strengt nødvendig nedbygging av skog må kompenseres med etablering av tilsvarende skogsverdier i områder valgt ut etter etablerte naturkriterier.
  • Verne minst 10 prosent av skogen innen 2030, sørge for mer sammenhengende verneområder, styrke ordningen med frivillig vern, og supplere det med statlig initiert vern der det er nødvendig for å sikre naturverdier. 
  • Forby hogst av gammel naturskog som ikke tidligere har vært flatehogd og øke bevilgningen til ordningen med frivillig skogvern. 
  • Bedre oppfølgingen av skogbrukets lovpålagte miljøansvar, eksempelvis oppretting av kjøreskader etter hogst og bedre kartlegging av biologisk mangfold i skog.
  • Gi støtte til reetablering av eikeskoger og annen edelløvskog som har gått tapt.
  • Styrke statsforvalterens myndighet i arealsaker, senke terskelen for å fremme innsigelser og flytte klagebehandling av store plansaker fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Klima- og miljødepartementet. 
  • Stille krav om at naturkartlegginger og øvrige konsekvensutredninger utføres av kvalifiserte og uavhengige aktører.
  • Ta initiativ til en gjennomgang av ulike vernekategorier av natur,  til lands og til vanns, for å sikre at vernebestemmelser og kontrollfunksjoner bidrar til faktisk vern av natur- og biologisk mangfold.
  • Forby nedbygging og omdisponering av myr, og sørge for å tilbakeføre og restaurere nedbygd myr.
  • Følge opp motorferdselslovutvalget om å jobbe for ytterligere redusert motorisert ferdsel i naturen. 
  • Innføre strenge nasjonale planretningslinjer for hyttebygging for å stanse nedbyggingen av truet natur, sårbare arter, friluftsområder og inngrepsfrie naturområder.
  • Fortsette vår nasjonale og internasjonale satsing på å bekjempe forsøplingen av havet, herunder sikre at bistandsprogrammet mot marin forsøpling videreføres.
  • Styrke vernet til havs ved å etablere en ny marin verneplan i tråd med den globale naturavtalen og sikre vern av 30 prosent av havområdene i Norge innen 2030.
  • Sikre en ny lov for å verne natur til havs, som skal gjelde havområdene i hele Norges økonomiske sone, kontinentalsokkelen, Jan Mayen og Svalbard.
  • Lage helhetlige marine arealplaner for havarealene slik at vi oppnår en bærekraftig forvaltning av alle norske havområder.
  • Innføre et reelt vern av havområder, inkludert forbud mot bunntråling.
  • Forby bunntråling i marine verneområder, i Oslofjorden og dets nære havområder, og etablere nullfiskeområder der dette er nødvendig for å bevare og styrke fiskebestander.
  • Innføre flere fiskefrie soner.
  • Jobbe for å fjerne pukkellaks fra norsk fauna, bl.a. gjennom å anse den som en havressurs som fiskes før den når norske elver. 
  • Intensivere arbeidet mot spøkelsesfiske.
  • Innføre forbud mot nye sjødeponier for gruveavfall og gå mot gruvedrift på havbunnen.
  • Styrke strandsonevernet. 
  • Innføre strengere rensekrav til avrenning, fra både kommunale og private avløpsanlegg, for å hindre overgjødsling av vann og fjorder.
  • Bidra til å rense og restaurere Oslofjorden og andre fjorder og vassdrag med dårlig miljøtilstand, blant annet ved å innføre rensekrav til nitrogen og tiltak for å redusere avrenning fra landbruket.
  • Sikre våre vernede vassdrag og gjennomføre en ny utvidelse av verneplanen for norske vassdrag.
  • Øke innsatsen for å revidere vassdragskonsesjoner, for å ta bedre vare på villaksen og vassdragsnaturen.
  • Gjennomføre nødvendige tiltak for at villaksbestandene over tid skal oppnå god tilstand etter kvalitetsnormen for villaks.
  • Øke bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe.
  • Avvikle rovviltnemndene i dagens form og innføre faglig forvaltning av rovdyr.
  • Påse at Norge oppfyller sine forpliktelser overfor rovdyrene i henhold til Naturavtalen, Bern-konvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold.
  • Utvide rovdyrsonene og styrke rovdyrenes rettsvern utenfor sonene.
  • Jobbe aktivt med konfliktdempende tiltak og sikre at slike tiltak får statlig finansiering.
  • Sikre villreinens leveområder, og forvalte arten slik at bestandene styrkes.
  • Styrke arbeidet for pollinerende insekter.
  • Legge til rette for produksjon av mer fornybar energi, uten at dette går på bekostning av viktige naturverdier.
  • Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.
  • Innføre varig vern mot petroleumsaktivitet i spesielt sårbare områder, inkludert i og ved iskantsonen, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten og kystnære områder av Finnmark.
  • Definere SVO-er (særlig sårbare og verdifulle områder) som petroleumsfrie områder.
  • Sørge for at Sokkeldirektoratet legger Norges klimaforpliktelser til grunn for sitt arbeid, og at ressursgrunnlaget gir et realistisk bilde av tilgjengelige petroleumsressurser.
  • Satse på energieffektivisering (ENØK) i alle sektorer, særlig bygg/anlegg og i hjemmet, for å nå målet om 10TWh effektivisering innen 2030.
  • Innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i egen bolig.
  • Frita omsetning av plusshus fra dokumentavgift.
  • Sørge for at Enova har støtteordninger til ENØK-tiltak i både industrien og husholdninger.
  • At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp.
  • Innføre tidsfrister for konsesjonsbehandling av energiprosjekter for å redusere unødvendig lang behandlingstid.
  • Sørge for tilstrekkelig mellomlandsforbindelse for kraftutveksling til å sikre forsyningssikkerhet og forutsigbare priser. Vi vil samarbeide med andre nordiske land for å påvirke det europeiske kraftmarkedet som i dag er i ubalanse. 
  • Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet.
  • Forbedre strømstøtteordningen slik at den sikrer bedre økonomisk utjevning og strømsparing.
  • Legge til rette for at det skal lønne seg å spare energi og drive egenproduksjon av energi, både i private hjem og i næringseiendom.
  • Legge frem en handlingsplan for å utløse 5,5 TWh årlig solkraftproduksjon fra bygninger innen 2030, for å sikre at en større andel av solkraftutbyggingen utføres med minst mulig naturinngrep.
  • Kartlegge potensialet for jord-/bergvarme i kommunene og stille krav om bruk der dette egner seg.
  • Øke produksjonen av biogass basert på avfallsressurser og bruke den til å erstatte fossil energi. 
  • Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft.
  • At det ved leveranse av store mengder strøm til industriaktører bør legges vekt på modenhet i prosjektene, nasjonale sikkerhetspolitiske interesser og potensialet for kutt i klimagassutslipp.
  • Gjennomføre tiltak for å oppnå 60 prosent materialgjenvinning innen 2030.
  • Sette et nasjonalt mål om å redusere materialforbruket i Norge. 
  • Implementere EUs digitale sporing av ressurser og utvide dette til å gjelde utover de sju områdene prioritert i EU; elektronikk, batterier og biler, emballasje, plast, tekstiler, bygg og byggevarer, og mat, vann og næringsmidler.
  • Redusere eller fjerne moms på reparasjoner og gjenbruk. 
  • Gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale i ulike produktkategorier og innføre en avgift på plast, inkludert på plast brukt i tekstiler der det ikke er hensiktsmessig.
  • Øke nordisk samarbeid innen handel med varer som har gode ombrukspotensial, tilpasset vår industri, for eksempel bildeler, energi og trevarer.
  • Redusere plastforurensing, særlig spredning av mikroplast.
  • Styrke forbrukerrettighetene knyttet til reparasjon og kjøp av brukte varer, og videreutvikle miljømerkeordninger slik at forbrukerne kan ta mer miljøvennlige valg.
  • Innføre en miljøavgift på «fast fashion» og bruke skatte- og avgiftspolitikken for å redusere importen av miljøskadelige varer via netthandel.
  • Sikre at bygg lar seg bruke på nytt, at byggematerialer lar seg gjenvinne, og at det blir brukt klimavennlige og gjenbrukte bygningskomponenter.
  • At staten skal etterspørre lavere utslipp fra materialer i store utbyggingsprosjekter, og bruke innkjøpsmakten til å fremme sirkulære løsninger. 
  • Sikre gode rammevilkår for aktører som ønsker å etablere gjenbrukssentraler for byggematerialer og byggekomponenter.
  • At staten i egne prosjekter i størst mulig grad gjenbruker eksisterende bygningsmasse og minimerer areal- og materialbruk.
  • Heve kompetansen til offentlige innkjøpere, for å bygge tverrfaglige fagmiljøer med kompetanse på klima, miljø og sirkulærøkonomi.
  • Stille krav til at produkter skal ha reservedeler og være reparerbare i hele levetiden til produktet.
  • Innføre en matkastelov etter modell fra Frankrike.
  • Halvere matsvinnet i Norge innen 2030 og legge til rette for at restprodukter kan brukes som blant annet dyrefôr, biodrivstoff, biokull eller gjødsel.
  • Heve den øvre grensen for skattefritak på inntekt fra utleie av egen bolig, fritidsbolig og bil. 
  • Gjennomføre en «Sirkulærkur» etter modell av «Klimakur» for å utrede tiltak og virkemidler som kan bidra til rask sirkulær omstilling, med et særlig blikk på industrien.
  • Styrke de eksisterende byvekstavtalene og åpne for nye avtaler.
  • At staten skal forplikte seg til minst 70% finansiering for viktige kollektivprosjekter i byvekstavtalene.  
  • Utvide målet om reduksjon i biltrafikken rundt byene til å gjelde flere byområder og inkludere næringstransport.
  • Styrke utvikling og samordning av smarte mobilitetsløsninger i distriktene, for bedre kollektivtilbud og mer klimavennlig og effektiv vare- og tjenestedistribusjon.
  • Kontinuerlig jobbe for at kollektivtransport skal bli konkurransedyktig i forhold til personbiler. I hovedsak ved å redusere billettpriser og reisetider, og øke avgangsfrekvensen.
  • At barn og unge skal kunne reise gratis eller til redusert pris med kollektivtrafikk i hele landet, slik at det blir enklere for familier å reise miljøvennlig.
  • Øke antall togavganger, gjennom tiltak som å bygge flere krysningsspor, dobbeltspor og velge ruteplaner som gir mer kapasitet.
  • Prioritere vedlikehold av eksisterende infrastruktur slik at togreisende kan stole på at togene går når de skal. 
  • Åpne for å knytte flere deler av landet til jernbanenettet der dette vil oppnå synergieffekter i form av økt persontransport på bane, bærekraftig turisme og beredskap.
  • Gjøre nattog mer attraktivt som reisemåte.
  • Jobbe for avganger med nattog til Europa og mer sømløse overganger på internasjonale togreiser.
  • Prioritere økt innsats til rassikring, og bygge ut bedre veistandard med gul midtstripe og forbikjøringsfelt, fremfor kostbare flerfelts motorveier.
  • Oppgradere fylkesveiene og redusere vedlikeholdsetterslepet. 
  • Godkjenne inntil 30 års nedbetaling av bompengeprosjekter på fylkesveger.
  • Styrke forskning på og utvikling av nye, innovative rassikrings- og rasvarslingsmetoder i Norge.
  • Bygge ut lade- og fyllestasjoner for nullutslippsbiler og tungtransport i hele landet. 
  • Innføre flere insentiver for å få varetransporten mye raskere over på nullutslippskjøretøy. 
  • Legge til rette for grønn skipsfart gjennom å sikre virkemidler som øker produksjon og tilbud av nødvendige nye energibærere/drivstoff, samt sikrer at det bygges eller ombygges skip som tar i bruk disse. 
  • Stille krav om nullutslipp for cruisetrafikk langs hele kysten og legge til rette for landstrøm og fyllestasjoner.
  • Gjennomgå finansierings- og anbudssystemene for ferge og hurtigbåt, med mål om å forsterke insentivene for bruk av nullutslippsteknologi og øke passasjermengden.
  • Gå mot en tredje rullebane på Oslo lufthavn.
  • Gjennomgå og samordne offentlige kjøp av transporttjenester, slik som skoleskyss, TT-transport og pasienttransport, sett i lys av kunstig intelligens og ny teknologi, for å sikre gode og effektive tjenester.
  • Klargjøre dyrs egenverdi i lovgivningen, slik at dyremishandling blir betraktet som mer alvorlig enn skade på eiendom. 
  • Styrke dyrevelferdskravene i regelverket for hold av oppdrettsfisk og husdyr for å sikre bedre samsvar med kunnskap om dyrs behov.
  • At storfe og småfe skal ha tilgang til beite og frisk luft i størst mulig grad.
  • Gi kommuner adgang til å regulere og eventuelt forby bruk av privat fyrverkeri, blant annet av hensyn til kjæledyr og øvrig dyreliv. 
  • Fase ut bruken av hurtigvoksende raser i kyllingproduksjon.
  • Innføre forbud mot CO2-bedøvelse av dyr i slakteri og mot kverning av hanekyllinger, såkalt maserasjon, som avlivingsmetode i eggindustrien.
  • Innføre importforbud mot produkter fra pelsdyroppdrett.
  • Innføre obligatorisk id-merking av hund og katt.
  • Innføre krav til mer etisk avl av hund og katt.
  • Stille krav om høy dyrevelferd i relevante offentlige innkjøp.
Mer om Venstres politikk om klima og natur

Venstre vil:

  • Innføre løpende barnehageopptak for å sikre alle familier barnehageplass fra barnet fyller ett år.
  • Arbeide for å utvide dagens ordning med gratis kjernetid til gratis heltidsplass for barn i lavinntektsfamilier.
  • Likebehandle kommunale og private barnehager.
  • Støtte tiltak og pedagogiske opplegg som utvikler mer robuste barn.
  • Heve kompetansen hos barnehagepersonell for å hjelpe barn med spesielle behov. 
  • Intensivere utdannelse i spesialpedagogikk i barnehager for å hjelpe sårbare barn.
  • Forbedre overgangen mellom barnehage og skole.
  • Støtte mangfold i barnehagetilbudet, for eksempel temabarnehager og barnehager av ulike størrelser.      
  • Åpne for et kveldsåpent omsorgstilbud som supplement til ordinært barnehagetilbud.     .
  • Gjøre det mer attraktivt å være barnehagelærer.     .
  • Tilby gode utviklingsmuligheter f.eks. ved fagskoletilbud for fagarbeidere i barnehagene.
  • Tilby barnehageansatte gode muligheter for kompetanseutvikling.
  • Sette i gang tiltak for å redusere sykefraværet i barnehagen.
  • Sikre tilstrekkelig kapasitet på «Arbeidsplassbasert barnehageutdanning», og styrke oppfølgingen av nyutdannede barnehagelærere for å sikre at flere blir værende i sektoren.

Venstre vil:

  • Styrke leseopplæringen og lesingens plass gjennom hele skoleløpet.
  • Gi realfag større plass i skolen fra første skoledag og stimulere interessen for STEM-fag gjennom hele opplæringsløpet. 
  • Innfri retten alle elever har til tilpasset opplæring.
  • Ha en kraftinnsats for å forebygge og hindre mobbing, vold og trusler i skolen. 
  • At skjermbruk skal være pedagogisk begrunnet.
  • Gi større anledning til bruk av fleksible skoleløp, blant annet gjennom utsatt skolestart og at skoler skal kunne tilby flere forseringsmuligheter for elever på alle skoletrinn.
  • Bevare lærernes og skolenes metodefrihet, inkludert frihet til å gi lekser eller la være.
  • Styrke kommunene og skolenes mulighet til å tilby elever alternative opplæringsarenaer. 
  • Ha mer lekbasert læring i småskolen.
  • Ha mer valgfag i ungdomsskolen.
  • Innføre valgfag på mellomtrinnet. 
  • Styrke sidemålsordningen i skolen, blant annet ved å begynne den tidligere.      
  • Gi intensiv norsk språkopplæring til ungdomsskoleelever med manglende eller begrenset norskkunnskaper.
  • Styrke oppfølging av elever med høyt fravær, særlig de som bor i levekårsutsatte områder.
  • Sørge for at det lages mer undervisningsmateriale på samisk og de andre minoritetsspråkene i Norge, og sikre lik tilgang på digitale læremidler og læringsressurser i begge målformer. 
  • Tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for alle i grunnskolen.
  • Gi praktisk-estetiske fag en sterkere plass i skolen.     
  • Fjerne K-en i KRLE-faget og likebehandle religioner i undervisningen.
  • Styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.
  • Beskytte elevenes personvern og eksponering for uønsket innhold ved bruk av digitale verktøy i skolen.

Venstre vil:

  • Innføre en modulstrukturert videregående skole.     .
  • Innføre fritt skolevalg med reisetidsgaranti i alle fylker, og etablere flere nasjonale spesialiserte tilbud som er tilgjengelig for elever fra hele landet. 
  • Styrke dybdelesingen og arbeidet med konsentrasjon gjennom hele skoleløpet, slik at elevene blir studieforberedte.
  • Innføre forsøksordninger med nivåinndelinger i flere fag enn matematikk.
  • Beholde en egen karakter i sidemål.
  • Styrke rådgivningstjenesten på videregående skoler.
  • Iverksette målrettede tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring.
  • Gjennomføre en reform for å gjøre yrkesfagene mer praktiske og mindre teoritunge.
  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger. 
  • Sørge for at private bedrifter, kommuner, fylkeskommuner og staten tar inn flere lærlinger.
  • Gjøre treparts bransjeprogram til standard for yrkesbasert kompetanseheving.
  • Gi oppfølging ved overgangen til videregående undervisning og læreplass for de elevene som trenger det, for eksempel i form av muligheten til et 11. skoleår før man begynner på videregående.      
  • Arbeide for flere programfag ved norske skoler i utlandet.
  • Stanse vilkårlige narkotikarazziaer og ulovlig rustesting i skolen.
  • Etablere en støtteordning for bygging av elevhybler, slik man har for studentboliger.

Venstre vil:

  • Sertifisere læreryrket og beskytte titlene barnehagelærer, lærer, adjunkt og lektor.
  • Styrke etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne, og sørge for at tilbudet som gis er relevant for fagene det undervises i.
  • Innføre kompetansekrav for lærere i flere fag i grunnskolen.
  • Øke kompetansekravene til lærerne i videregående opplæring.
  • Gi lærere bedre tid til å være kontaktlærere, og anerkjenne den viktige rollen kontaktlæreren har for å sikre gode og trygge rammer for læringen.
  • Bygge opp laget rundt læreren med andre yrkesgrupper slik at man frigjør mer tid til pedagogiske oppgaver.
  • Tilby mer praksis i utdanningsløpet til lærerne, gjennom løpende praksis i hele skoleåret allerede fra første studieår.
  • Utvide PPU-ordningen med flere plasser for å bøte på lærermangelen og for å ha en «rask» vei inn i yrket for de med allerede opparbeidet fagkompetanse.
  • Supplere masterkravet til PPU med et alternativt krav om to års praksis.
  • Jobbe for at inkludering av elever med nedsatt funksjonsevne blir vektlagt i læreplanen for lærerstudenter.
  • Øke læreres kompetanse om diagnoser og læringsutfordringer som krever tilpasning av det pedagogiske opplegget rundt elever.
  • Utvide ordningen med sletting av studielån for lærere til å omfatte barnehagelærere og alle andre med godkjent lærerutdanning.
  • Styrke kompetansen på seksuell helse, relasjons-, kjønns- og kulturmangfold i skolen.

Venstre vil:

  • Feste studiestøtten til 1,5 G.
  • Innføre en kvote for studieplasser som tildeles etter en mer sammensatt vurdering enn karakterer alene. 
  • Gi studenter flere sosiale rettigheter og økt studiestøtte til studerende foreldre.
  • Styrke helsetilbudet for studenter.
  • Gjøre lærerutdanningen mer relevant ved å gi lærerutdannerne mer praksis i skolen.
  • Øke antall studieplasser innenfor særlig innovasjonskritiske fag som naturvitenskap, medisin og teknologifag.
  • Gi små og mellomstore bedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte
  • Gjøre det enklere for utenlandskutdannede, både norske og øvrige, å få jobb i Norge.
  • Gjeninnføre gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS.
  • Sikre at studenter som utdanner seg i utlandet har forutsigbarhet i å få utdanningen godkjent i Norge.
  • Integrere den norske høyere fagutdanningen med det europeiske systemet, herunder European Credit Transfer System (ECTS). 
  • Styrke satsingen på fagskolene og bygge ut høyere yrkesfaglig utdanning til øverste nivå i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
  • Sikre NOKUT tilstrekkelige ressurser for effektiv veiledning og for effektivt og jevnlig tilsyns- og akkrediteringsarbeid i fagskolesektoren.
  • Utvide Y-veien til å gjelde flere utdanningsretninger.
  • Gi universitetene tilbake myndigheten til å opprette og avvikle studiesteder.
  • Gi studentsamskipnadene fritak fra kommunal eiendomsskatt.
  • Benytte statlige tomter til nye studentboliger.

Venstre vil:

  • Hegne om den frie forskningen og den akademiske ytringsfriheten.
  • Grunnlovsfeste den akademiske friheten. 
  • Øke de statlige bevilgningene til grunnforskning.
  • Innføre nye modeller og spleiselag for forskning som skjer i samarbeid med bedrifter.
  • Bidra til at mer forskning kommersialiseres til nye bedrifter som skaper jobber og verdier.     
  • Fjerne kravet om at alle PhD-studenter må gjennomgå norsk språkopplæring.
  • Øke bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene betydelig. 
  • Sikre flere faste jobber for forskere.
  • Legge til rette for flere finansieringskilder for norske forskere, for eksempel private fond og stiftelser, gaveforsterkningsordninger og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomisk bidrag til forskning.
  • Øke grunnbevilgningen til de selvstendige forskningsinstituttene.      
  • Sikre at norske aktører fortsatt kan delta med like konkurransevilkår i EUs rammeprogram.
  • Gi tilleggsstøtte til universiteter og høyskoler slik at tildelte EU-prosjekter fullfinansieres.
  • Videreføre Retur-EU som del av grunnbevilgningen på et nivå som sikrer at forskningsinstituttene fortsatt har mulighet til å delta for fullt i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid i samarbeid med norske virksomheter.
  • Utrede modeller for å få mer forskning i næringslivet ved for eksempel å etablere forskningsstiftelser i offentlig/privat regi.
  • Utvide tilgangen på offentlig finansierte forskningsresultater for folk og bedrifter. 
  • Sikre museene tilgang til oppdatert og relevant forskningsmateriale på lik linje med universitetene.
  • Opprette et statlig forskningssenter for alternativer til dyreforsøk.
  • Styrke SkatteFUNN-ordningen.
Mer om Venstres politikk om skole og kunnskap

Venstre vil:

  • Åpne for mer bruk av lokale forhandlinger om arbeidstid. 
  • Utrede hvordan man kan lage avtaler om individuelle tidskontoer for å legge bedre til rette for fleksible arbeidstidsløsninger.
  • Bekjempe alle former for alderisme (aldersdiskriminering), som hindrer gode liv, aktiv samfunnsdeltagelse og deltagelse i arbeidslivet.
  • Utvikle et handlingsprogram for å beholde og rekruttere arbeidstagere over 55 år.
  • Motarbeide ufrivillig deltid, samtidig som medarbeidere med redusert arbeidsevne og andre som ønsker det får tilbud om deltidsstillinger. 
  • Jobbe for å redusere unødvendige kvalifikasjonskrav i offentlige stillingsutlysninger.
  • Gjennomgå regelverket for fjernarbeid for å gjøre det mer tilpasset dagens muligheter til hjemmekontor m.m.
  • Gjeninnføre adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og legge til rette for at regelverket ikke hindrer konsulent- og rådgivernæringen i å tilby sine tjenester.
  • Innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse og gi rett på fast stilling etter to år som midlertidig ansatt.
  • Forenkle og avbyråkratisere arbeidsmiljøloven. En slik forenkling må sikre mer fleksibilitet og færre reguleringer, spesielt for bedrifter med mindre enn 10 ansatte.
  • Redusere barrierer for unges deltakelse i arbeidsmarkedet, ved å liberalisere lovverket som særlig hindrer unges yrkesutøvelse.
  • Oppheve det geografiske forbudet mot innleie i byggebransjen. 
  • At særaldersgrenser skal knyttes til oppgaver, ikke yrkesgrupper.
  • Styrke ansattes rett til å logge av etter arbeidstid.
  • Styrke arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet, slik at flere forhold avdekkes og får konsekvenser.

Venstre vil:

  • Øke og utvide bruken av lønnstilskudd og gjøre det enklere å kombinere arbeid med uføretrygd og andre ytelser, slik at flere får brukt restarbeidsevnen sin i arbeidslivet.
  • Sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå ordningene med arbeidsavklaringspenger og uførestønad med hensikt å gjøre det enklere, mer fleksibelt og mer lønnsomt å kombinere stønad med arbeid.
  • Forenkle rapportering av inntekt for de som mottar trygdeytelser.
  • Fjerne urimelige krav om tilbakebetaling av trygd for personer som kommer tilbake i arbeidslivet.  
  • Fjerne avkortingsregelen for uføretrygd for de som er innlagt i institusjoner for rus eller psykisk helse.
  • At mennesker på uføretrygd skal kunne tjene 1G (grunnbeløp) i tillegg til uføretrygd uten at de mister uføretrygd.
  • Redusere behovet for supplerende økonomisk sosialhjelp gjennom høyere minstesatser i statlige ytelser.
  • Heve minstesatsen på arbeidsavklaringspenger for unge mellom 18 og 25 år til samme nivå som andre aldersgrupper, slik at disse ungdommene får en reell mulighet til å bli friske og komme tilbake til arbeid og utdanning.
  • Reformere sykelønnsordningen etter modell foreslått av ekspertgruppen til Sysselsettingsutvalget 2019, men utvide og styrke skjermingsordningen for kronisk syke slik at den dekker flere og at grupper som er særlig utsatt for høyt sykefravær automatisk dekkes.
  • Utvide og forbedre forsikringsordningen for små bedrifters sykepengekostnader, slik at flere bedrifter kan kvalifisere og premien gjøres risikobasert for å belønne godt forebyggende arbeid.
  • Øke andelen VTA-O plasser slik at flere personer med funksjonsnedsettelser kan få muligheter til varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv.
  • Gjennomgå håndhevelsen av diskrimineringsloven, med mål om at flere med funksjonsnedsettelse kalles inn til jobbintervju.  
  • Opprette et sosialt investeringsfond med særskilt ansvar for å forebygge utenforskap og bidra til arbeidsinkludering.
  • Stille krav til universell utforming av arbeidsplasser og IKT-systemer i likestillings- og diskrimineringsloven.  
  • Sikre at universell utforming er et grunnleggende krav i alle offentlige anbud.
  • Sørge for at hjelpemidler fortsatt er hjemlet i folketrygden, redusere saksbehandlingstiden og sikre fullgod tilgang til akuttreparasjon av hjelpemidler.
  • Fjerne det statlige bidraget til AFP-ordningen i privat sektor, og la det være opp til partene å avtale og selv fullfinansiere en slik ordning.

Venstre vil:

  • At både den statlige og den kommunale delen av Nav i større grad tar i bruk hele virkemiddelapparatet for å hjelpe folk til aktivitet og et bedre liv.
  • Forbedre samarbeidet mellom Nav, helsevesenet og arbeidsgiver, slik at det ikke ligger på den syke å koordinere informasjon mellom partene.
  • Gi Nav lokal handlefrihet til å teste ut arbeidsorientert uføretrygd i samarbeid med lokale arbeidsgivere, bl.a. ved å gi tilskudd til lønn.
  • At Nav ansetter helhetskoordinatorer som kan hjelpe familier med sammensatte problemer uavhengig av ytelse. 
  • Gjøre de lokale Nav-kontorene mer tilgjengelige.
  • Forenkle språket i brev som Nav sender ut, slik at folk forstår hva som står der.
  • Forenkle ordningene i Nav, bl.a. gjennomgå regelverk og systemer knyttet til utbetalinger fra Nav, med mål om å slå sammen utbetalingsdatoer.
  • Øke kjennskapen og tilgjengeligheten til den økonomiske rådgivningstjenesten i Nav.
  • Styrke Navs arbeidsformidling rettet mot mennesker over 55 år. 
  • At Navs digitale tjenester også skal gjelde for barn og unge under 18 år som mottar sosialstønad.
  • Styrke sikkerheten for de som jobber i Nav.

Venstre vil:

  • Øke låne- og tilskuddsrammene til Husbanken, og rette mer av de boligpolitiske virkemidlene mot tiltak som bidrar til øke tilbudet av boliger.
  • Legge til rette for flere boligkjøpsmodeller som leie-til-eie.
  • Gjennomgå husleieloven og tilpasse byggeforskrifter for å gjøre det mer attraktivt å bygge utleieboliger samtidig som det blir tryggere å være leietaker.
  • Sørge for flere tilrettelagte boliger for mennesker med funksjonsnedsettelser og andre grupper med særskilte behov.
  • Gjøre det enklere å få tidlig tildeling av studieplass for studenter som trenger tid for å skaffe tilpasset bolig i en ny kommune.
  • Fjerne egenkapitalkravet for førstegangskjøpere og fase ut BSU-ordningen. 
  • Øke utgiftstaket i bostøtteordningen slik at det i større grad samsvarer med det faktiske utgiftsnivået for husstandstypen og kostnadsnivået i den aktuelle kommunen.

Venstre vil:

  • Innføre et hurtigspor for behandling av søknader om arbeidstillatelse fra eksperter og fagfolk fra land utenfor EU og EØS.
  • La studenter fra land utenfor EU og EØS som har studert i Norge få jobbe i inntil ett år på studentvisum, slik at de kan komme raskt inn i arbeidslivet.
  • Gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere som skatter til Norge i over 6 måneder i året å melde flytting til Norge og få fødselsnummer, og sikre personer med D-nummer tilgang til Bank-ID.
  • Redusere saksbehandlingstiden for familiegjenforening kraftig, også for norske statsborgere som flytter til Norge sammen med en utenlandsk partner.
  • Redusere kravene til oppholdstid for å oppnå statsborgerskap for personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger.
  • Innføre en ordning med kjærestevisum som gir norsk-utenlandske par muligheten til å bo 12 måneder sammen i Norge. 
  • Gjøre generell helseopplysning lettere tilgjengelig på flere språk, både digitalt og fysisk. 
  • Gi papirløse arbeidstillatelse og tilgang til helsehjelp.
  • Styrke dagens tilskuddsordning til integreringsarbeid i regi av frivilligheten.
  • Lage en egen integreringsperspektivsmelding etter modell fra perspektivmeldingen.
  • Ta initiativ til en kvalitetsreform for voksenopplæringsskoler og -sentre, med mål om å heve kvaliteten i språkopplæringen og grunnskoleutdanningen.
  • Gi flere innvandrere tilbud om norskopplæring, gjennom å utvide dagens klippekortordning, som gir et opplæringstilbud til dem som ikke deltar i introduksjonsprogrammet.
  • Legge til rette for at flere voksne innvandrere tar fagbrev gjennom modulbasert opplæring.
  • Lage en forsterket handlingsplan for å hindre negativ sosial kontroll og for å motvirke parallelle samfunn.
  • Øke bruken av tolk i det offentlige og unngå at foreldre med begrenset norskkunnskaper bruker skolebarn som tolk.
  • At enslige mindreårige asylsøkere skal være under barnevernstjenestens ansvar frem til fylte 18 år, med medfølgende etterverntilbud til fylte 25 år. 
  • At barn som søker asyl skal få rett til barnehage og videregående opplæring på linje med grunnopplæringen.
  • Bidra til fortsatt spredt bosetting av flyktninger ved å gi distriktskommuner sterke insentiver til å bosette flere, gjennomgå og forsterke ordninger som gjør at flyktninger som bosettes utenfor storbyene blir boende, samt vurdere ytterligere tilskudd til kommuner med stor sekundærbosetting. I tillegg bør det også vurderes å forlenge tidsperioden for hvor lenge flyktninger kan søke om sekundærbosetting utover dagens grense på fem år.
  • Ikke bosette flyktninger i levekårsutsatte områder, eller i bydeler og områder i kommuner der en høy andel av befolkningen ikke har norsk som morsmål.
  • Gjennomføre en helhetlig bosettings- og skolestrukturreform slik at skoler i Norge ikke har en sammensetning hvor et overveldende flertall av elever ikke har norsk som morsmål.
Mer om Venstres politikk om arbeid og velferd

Venstre vil:

  • Finansiere mer forskning på forebygging, slik at tiltakene mot uhelse treffer best mulig.
  • Stille krav om at det tas hensyn til folkehelse i kommunenes reguleringsarbeid.
  • Gjennomgå avgiftssystemet for mat, med sikte på å gjøre frukt og grønt billigere og usunn mat dyrere.
  • Styrke helsestasjonenes evne til å fange opp barn og familier som har utfordringer med tilknytning, ernæring, søvn eller andre ting som går utover helsen deres.
  • Arbeide for at fysisk aktivitet i langt større grad kan brukes i behandling og forebygging.
  • Forebygge og trappe opp forskningen på muskel- og skjelettlidelser.

Venstre vil:

  • Satse mer på kvalifisering av eksisterende personell i helsetjenestene.      
  • Gi mer målrettet og jobb-nær opplæring og etterutdanning.
  • Forenkle dokumentasjonskrav og i stedet ha flere kvalitetsindikatorer.
  • Ettergi deler av studielånet til helsepersonell som tar arbeid i distriktskommuner.
  • Gjennomgå helsetjenestelovene for å gjøre det mulig med en mer hensiktsmessig arbeidsdeling mellom faggruppene.
  • Forsterke de desentraliserte utdanningsløpene i legeutdanningen.
  • Stimulere eldre til å stå lenger i jobb, ved blant annet å la eldre arbeidstakere få delta i kompetanseutvikling og tilby deltidsstillinger med avgrensete oppgaver.
  • Arbeide for å harmonisere spesialiseringsløp for leger i Norden.
  • Øke antall studieplasser på medisinstudiet.
  • Sikre kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere.
  • Øke grunnbemanningen i deler av helsetjenesten.

Venstre vil:

  • Ha en god finansiering av fastlegeordningen.
  • Utvide ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering) slik at det blir lettere å starte som fastlege.
  • Tilby både kommunale stillinger og hjemler med næringsdrift.
  • Begrense vaktbelastningen til fastlegene.
  • Legge til rette for at andre yrkesgrupper (AKS-sykepleiere) kan ta over flere arbeidsoppgaver fra fastlegen.

Venstre vil:

  • Prioritere kvinnehelse i forskning, helsefagutdanning og folkehelsearbeidet.
  • Styrke fødsels- og barselomsorgen, blant annet ved å tilby svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i en helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet og mer valgfrihet.
  • Gi alle kvinner/nye foreldre tilgang til gratis fødsels- og foreldreforberedende kurs.
  • Arbeide for å få slutt på praksisen med sommerstenging av fødeinstitusjoner.
  • At alle kvinner skal ha rett til å ha partner med under fødsel.
  • Anerkjenne ammeveiledning som nødvendig helsehjelp.
  • Legge til rette for flere delte stillinger mellom kommuner og sykehus for jordmødre, slik at familier kan følges av samme jordmor før, under og etter fødsel.
  • Opprettholde selvbestemt abort fram til uke 18.
  • At retten til selvbestemt abort inkluderes i retten til å bestemme over egen kropp, og anerkjennes som en menneskerettighet.
  • Gi personer med endometriose, adenomyose og vulvasmerter god behandling raskere, og innføre nasjonale faglige retningslinjer som sikrer lik behandling i hele landet.
  • Innføre nasjonale retningslinjer for rask utredning og oppfølging etter spontanabort.
  • Utarbeide en egen stortingsmelding om kvinnehelse, bygd på Kvinnehelseutvalgets arbeid.
  • Øke kunnskapen om overgangsalder og arbeidsliv.
  • Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen.
  • Styrke kontakt og samarbeid mellom norske og internasjonale forsknings- og behandlingsinstitusjoner innen kvinners hormonelle helse.
  • Opprette et forskningsrådprogram på kvinnehelse.
  • Sikre kompetanse på kjønnsmangfold i primærhelsetjenesten slik at de kan følge opp hormonbehandling.
  • Jobbe for lik rett til helsehjelp uavhengig av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
  • Styrke de Regionale Sentrene for Kjønnsinkongruens slik at de kan gi behandling i tråd med Bufdir og Helsedirektoratets anbefalinger.
  • Utarbeide en nasjonal kompetanseplan for å styrke kunnskap om seksuell og reproduktiv helse, samt kjønns- og relasjonsmangfold, i primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Gjennomføre et kompetanseløft innen hormonell helse både i grunn- og videreutdanningen av helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Få transhelse inn i rammeplanene for helsefagutdanningene.
  • Etablere et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft og styrke informasjonen til menn om risikofaktorer og symptomer.
  • Nedsette et Mannshelseutvalg.

Venstre vil:

  • Sørge for flere lavterskeltilbud og rådgivningstjenester, blant annet med digital oppfølging og andre nye behandlingsmetoder.
  • Satse på forskning, slik at vi kan få mer treffsikre behandlingsmetoder av god kvalitet. 
  • Øke antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, og sikre kompetanse og kompetansestøtte ved KAD plasser for å forebygge innleggelser i spesialisthelsetjenesten.
  • Øke kapasiteten i FACT-team og andre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om enkeltpasienter.
  • Skape tilpassede botilbud med god behandling for de sykeste med psykisk sykdom, også der det kan være behov for å bruke tvang.
  • Gi et bedre tilbud til eldre med dårlig psykisk helse.
  • Utvikle tiltak for å sikre god rekruttering også utenfor storbyene.
  • Sørge for tilstrekkelig finansiering av tilbudet til mennesker som er dømt til psykiatrisk behandling.
  • Øke antall studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi.
  • Styrke selvmordsforebyggingen betydelig gjennom forsterket kompetanse på legevakter og i psykisk helsevern, samt mer støtte til frivillige organisasjoner som Mental Helse og Kirkens SOS.

Venstre vil:

  • Gjennomføre en rusreform med avkriminalisering av besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.
  • Tillate strengt regulert omsetning av cannabis og andre mildere rusmidler.
  • At flere store byer skal etablere brukerrom og utvide åpningstidene.
  • Innføre garanti om videre rusbehandling senest 24 timer etter gjennomført avrusning.
  • Tilpasse ordningen med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) så flere medikamenter kan brukes og i større grad kan brukertilpasses.
  • Åpne opp for reseptregulert bruk av medisinsk cannabis på refusjon, som alternativ til opioider, knyttet til strenge kriterier.
  • Utvide heroinassistert behandling (HAB) til flere byer, og åpne for forsøk med flere alternativer til injisering.
  • Tilby alle personer med rusmiddelavhengighet, gratis langtidsvirkende prevensjon.
  • Legge til rette for rusmiddelanalysetjenester der brukere kan få testet rusmidler som er kjøpt ulovlig.
  • Sørge for bedre ivaretakelse av psykisk og somatisk helse hos pasienter med rusproblemer.
  • Støtte kommuner som ønsker å utvide spesialiserte, kommunale tilbud på rusfeltet.    
  • Styrke det rusforebyggende arbeidet.
  • Sikre tilgjengelig, fordomsfri og korrekt informasjon om trygg bruk og forebygging av skader som følge av bruk av rusmidler.
  • Oppheve forbudet mot alkoholkonsum i det offentlige rom.
  • Åpne for å tillate salg av sterkøl i butikk.
  • Oppdatere reglene om alkoholreklame for å fjerne gråsoner, reflektere dagens virkelighet og sunn fornuft, og samtidig gjøre hverdagen enklere og mer fleksibel for mindre produsenter, restaurant- og utelivsbransjen.
  • Utvide ordningen med salg av sider direkte fra produsent til også å gjelde sterkøl, vin og andre alkoholholdige produkter inntil 22%, for å legge til rette for økt lokal verdiskaping og mangfold.
  • Tillate tobakksfri snus og e-sigaretter med smakstilsetning og nikotin.

Venstre vil:

  • Sikre fortsatt gratis tannhelsetjenester for alle barn under 18 år i den offentlige tannhelsetjenesten.
  • Prioritere at sårbare grupper får gratis tannhelseoppfølging.
  • At eldre i sykehjem og hjemmesykepleie skal ha bedre tilgang på tannhelsetjenester, og forsøke ut ordninger med tannpleiere i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
  • Sikre likebehandling av private og offentlige tannklinikker for innbyggere over 18 år som har rett på reduserte priser for undersøkelse og behandling.

Venstre vil:

  • Legge til rette for generasjonsboliger, senior- og eldrekollektiv og andre boformer som gir sosial støtte, ved å bruke insentiver i Husbanken og krav i reguleringsplaner.
  • Utvikle nye konsepter for samspill mellom generasjoner i eldreomsorgen, for eksempel ved å etablere boliger og botilbud for eldre i tilknytning til barnehager, skoler eller studentboliger.
  • Ta i bruk trygghetsskapende teknologi og bedre hjelpemidler.
  • At eldre skal ha bedre tilgang på psykisk helsehjelp.
  • Gi bedre rehabiliterings- og habiliteringstilbud i kommuner og sykehus, og sørge for at dette både innbefatter tidlig rehabilitering, døgnrehabilitering og rehabilitering i hjemmet.
  • Ha flere forsterkede demensplasser, og en differensiert bolig- og institusjonsplanlegging.
  • Tilby fleksibel avlastning for hjemmeboende.
  • Styrke sykehusenes satsing på geriatri.
  • Forsterke forskning på demens og andre sykdommer hos eldre.
  • Satse mer på helsefremmende og forebyggende aktiviteter.
  • Satse på universell utforming, inkl. et demensvennlig samfunn, når flere skal bo hjemme lenger.
  • Redusere digitalt utenforskap blant eldre, ved å gjøre digital informasjon lettere tilgjengelig.
  • Styrke kompetansen på kjønns- og kulturmangfold i eldreomsorgen.

Venstre vil:

  • Gå gjennom arbeidsdeling mellom faggrupper og la flere faggrupper komme inn i sykehusene.
  • Ha en kritisk gjennomgang av arbeid som stjeler tid fra kjerneoppgavene til fagfolkene.
  • Gjennomgå arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å få til bedre samhandling.
  • Innføre formaliserte samarbeidsmodeller for høyspesialisert medisin i Norden. 
  • Gi et lønnsløft til dem som jobber i turnus. 
  • Styrke palliativ behandling.
  • Forbedre nasjonal sykehusplan slik at Stortinget deltar aktivt i store investeringsbeslutninger.
  • Gjennomgå enkelte store og omstridte sykehusutbygginger for å sikre at de er realistiske og bærekraftige.
  • Forbedre finansieringen knyttet til bygg og investeringer.
  • Redusere økonomisk risiko for helseforetakene ved å øke bruken av alternative prisavtaler (eksempelvis resultatbaserte avtaler).
  • Forbedre helseforetaksmodellen for å sikre større demokratisk styring og kortere beslutningslinjer.
  • Etablere testfasiliteter innen helse gjennom Norsk katapult, for at ny helseteknologi kommer raskere ut i markedet.
  • Etablere en regulatorisk sandkasse for bruk av kunstig intelligens i helsesektoren.
  • Sikre at offentlige myndigheter tar i bruk ny teknologi og velfungerende løsninger utviklet av private, fremfor å utvikle egne, konkurrerende løsninger innenfor helseområdet.
  • Legge til rette for mer åpen helseforskning, og sikre at helseforetakenes forskningsbudsjetter lyses ut i åpen konkurranse der det er naturlig.
  • Legge om takst- og refusjonssystemet for å sikre at hjemmeoppfølging, fjernbehandling og bruk av ny teknologi stimuleres.
  • Tilpasse metodevurderingene til et større mangfold av nye metoder som kunstig intelligens, medisinsk utstyr, kombinasjonsbehandlinger m.m.
  • Korte ned saksbehandlingstiden i Nye Metoder gjennom effektivisering av metodevurderinger og økt informasjonsutveksling i internasjonalt samarbeid (EU/Norden).
  • Tilrettelegge for flere kliniske studier og annen helseforskning gjennom forenkling av byråkrati og regelverk, etablering av mer attraktive skatteordninger for legemiddelfirmaer som kjører studier i Norge, økt prioritering av forskning/kliniske studier i helsetjenesten og mer offentlig-privat samarbeid.

Venstre vil:

  •  At ideelle organisasjoner som driver helsetjenester skal ha forutsigbare rammebetingelser.
  • Innføre krav til helprivate legetjenester om rapportering til nasjonale registre om virksomheten og aktiviteten.
  • Stille krav om at kommersielle helsetjenester kan kommunisere med den offentlige helsetjenesten.
  • Utrede en mer hensiktsmessig regulering av markedet for privat helseforsikring, blant annet for å unngå overbehandling og økte forskjeller.

Venstre vil:

  • Endre bioteknologiloven slik at den i større grad gjør det mulig å ta nye behandlingsmetoder og teknologier i bruk til pasientenes beste.
  • Flytte regler knyttet til bruk av bioteknologi på fødte individer (genetisk diagnostikk og genterapi) ut av bioteknologiloven og over i annet helserelevant regelverk, for å unngå at politisk uenighet knyttet til bruk av bioteknologi på ufødt liv hindrer viktig utvikling innen somatisk medisin.
  • At Norge skal være pådriver for et sterkere internasjonalt avtaleverk rundt pandemiberedskap og forebygging av antibiotikaresistens.    
  • Utvikle en mer ambisiøs antibiotikastrategi for Norge.
  • Forbedre systemer for overvåkning og varsling av potensielle biologiske trusler, nasjonalt og internasjonalt.
  • Støtte miljøer som driver med forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling på helsefeltet.
  • Øke satsingen på forskning i kommunehelsetjenesten.
  • Innføre regulering av kunstig intelligens som gjør at det kan tas mer i bruk i helsetjenesten.
  • Sørge for kunnskapsoppsummeringer og kvalitetsvurderinger av digitale helseløsninger.
  • Tillate regulert, ikke-kommersiell surrogati i Norge.
  • Tillate samtidig donasjon av egg og sæd (embryodonasjon).
  • Tillate å lagre eggstokkvev, egg og sæd på ikke-medisinsk grunnlag, så lenge det betales av brukeren.
  • Utrede selvbestemt assistert livsavslutning i Norge.

Mer om Venstres politikk om helse og omsorg

Venstre vil:

  • Gjøre det enklere for bedrifter å tilby opsjoner til ansatte. 
  • Innføre et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, for å redusere dokumentasjonsbyrden. 
  • Gjøre det enklere å tiltrekke kompetent arbeidskraft til Norge, blant annet gjennom innføring av et eget gründervisum, og tilsvarende ordninger for investorer og arbeidskraft med spesialkompetanse.
  • Gjøre det enklere for små og nystartede bedrifter å delta i anbudsprosesser hos store statlige selskaper og i kommunene.
  • Styrke Sivas inkubasjonsprogram for å få frem flere vekstbedrifter over hele landet.
  • Gjøre en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet som sikrer forenkling, større effekt og bedrifter som vokser seg store.
  • Innføre en reduksjon i antall MVA-terminer fra 6 til 2 for selskaper under 50 millioner kroner i omsetning. 
  • Endre rapporteringen av merverdiavgift og samordne datoene med innbetaling av forskuddsskatt.
  • Styrke tilgangen til risikokapital i selskapers aller tidligste fase, blant annet ved å gi bedre skatteinsentiver og gi statlige fond større «fond i fond»-mandat.
  • Sikre at norske gründere og mindre bedrifter får økt tilgang på internasjonal kapital for å skalere sine løsninger, og bistå norske småbedrifter og gründere i mobilisering og søknadsprosesser inn mot EUs investeringsprogrammer rettet mot entreprenørskap og nye næringer.
  • Gjøre skatteinnbetalinger enklere for enkeltpersonforetak, blant annet ved å endre fra forskuddsbetaling til etterskuddsbetaling.
  • Utrede en ordning med fritak for, eller kraftig reduksjon av, selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskaper, etter modell fra tilsvarende ordninger blant annet i Irland og Singapore, men med en forutsetning om at alt overskudd reinvesteres i bedriften i samme periode.
  • Sikre at bedrifter kun må rapportere inn til det offentlige de samme opplysninger én gang. Digitale fellesløsninger som Altinn, ID-porten og Brønnøysundregisteret må videreutvikles i samråd med næringslivet.
  • Forenkle i aksjeloven generelt og prosesser rundt aksjekjøp, utbytteutdelinger og transaksjoner mellom nærstående, rettet mot små foretak, spesielt.
  • Styrke ordninger for regional innovasjon og utvikling, blant annet ved å gjeninnføre ordningen med tilskudd til regionale forskningsfond.
  • Lage en helhetlig plan for studententreprenørskap som sikrer flere start-ups fra universiteter og høgskoler.
  • Styrke satsingen på Norge som reisemål, innenfor rammene av bærekraftig turisme.

Venstre vil:

  • Sikre nødvendige støtteordninger for å få realisert flere karbonfangstprosjekter i industrien. 
  • Fremme muligheter for egenproduksjon av fornybar energi, som solceller og vindkraft for bedrifter og industriparker.
  • Sikre langsiktig krafttilgang for energikrevende industri.
  • Bygge opp under næringsklynger som baserer seg på våre komparative fortrinn.
  • Styrke satsingen på Norsk katapult og testinfrastruktur for grønn omstilling av norsk industri innen områder som grønn skipsfart og helseteknologi.
  • Støtte opp om utvikling av grønne industriparker som baseres på industriell symbiose. 
  • Kartlegge norske mineralressurser og samtidig styrke satsingen på gjenvinning av mineraler.

Venstre vil:

  • Erstatte dagens trafikklyssystem for havbruksnæringen med et styringsregime som belønner teknologiutvikling, bærekraftig drift og god dyrevelferd. 
  • Jobbe for lavere tollmurer for sjømatprodukter.
  • Sørge for effektiv kontroll med uregulert fiske og fiskerikriminalitet.
  • Stramme inn regelverket for bunntråling.
  • Stimulere til økt bruk av lukkede anlegg og havbruk til havs.
  • Legge til rette for marin dyrking av lavtrofiske arter som tunikater, blåskjell og tare.
  • Øke ressursene betydelig til fysisk fiskerikontroll på havet og i våre havner.

Venstre vil:

  • Doble produksjonen av frukt og grønt innen 2030.
  • Styrke jordvernet, forbedre jordhelsen og redusere tapet av dyrket jord.
  • Belønne og stimulere miljøvennlig drift og god dyrevelferd.
  • Ha mål om 10 prosent økologisk areal og produksjon. 
  • Lage en stortingsmelding om fremtidens matsystemer der folkehelse, klima, natur og Norges matproduksjon både til lands og til havs blir satt i sammenheng.
  • Redusere bruken av antibiotika, medisiner og plantevernmidler i jordbruket.
  • Øke satsningen på klimatilpasning i jordbruket.
  • Øke støtten til tiltak som bygger på bærekraftige prinsipper i jordbruket.
  • Følge opp og bidra til at målene for utslippsreduksjoner som jordbruket selv har forpliktet seg til nås, bl.a. gjennom å stimulere til at landbruket oppnår målene i sin egen klimaplan.
  • Legge til rette for økt konkurranse i meierisektoren. 
  • Øke konkurransen i dagligvaresektoren.
  • Legge til rette for at lokale matprodusenter kan levere tilbud i offentlige anbud.
  • Vri landbruksstøtten over til mer plantebasert og miljøvennlig produksjon.
  • Dreie landbrukspolitikken til å bli mindre basert på støtte gjennom høye priser og markedsreguleringer, og mer støtte til fellesgoder som miljø og distriktsutvikling.
  • Se på andre muligheter for å regulere melkeproduksjonen enn dagens kvoteordning.
  • På sikt avskaffe markedsregulatorordningen, og i mellomtiden flytte ansvaret til staten. 
  • Sikre forutsigbarhet i bevilgningene til frivillig skogvern.
  • Stille krav for å få mer bruk av lukket hogst og mindre flatehogst.
  • Oppdatere Genteknologiloven i tråd med forslag fra Genteknologiutvalget. 
  • Tillate dyrking av hamp, som kan erstatte andre materialer som plast. 
  • Stimulere til mer produksjon av småskala fornybar energi som for eksempel gårdsvindmøller, solceller og solfangere på takflater og biogass fra møkkjeller, for å redusere fossil energibruk og styrke lokalt inntektsgrunnlag innenfor landbruket.

Venstre vil:

  • Vri dagens skattegrunnlag ved å senke skattene på inntekt, særlig de laveste inntektene, og øke skattene på fast eiendom, forbruk, grunnrente og miljøskadelig adferd. 
  • Innføre et skattefradrag for folk i arbeid.
  • Øke frikortgrensen.
  • Øke beløpsgrensen for skattefradrag for individuell pensjonssparing (IPS).
  • Gjeninnføre en forbedret ordning med skattefri fordel av ansattes kjøp av aksjer hos egen arbeidsgiver.
  • Gjeninnføre et særfradrag for enslige forsørgere.
  • Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. 
  • Trappe opp CO₂-avgiften til 3000 kroner innen 2030 og innføre en negativ CO₂-avgift for fangst av biogene utslipp og direkte fangst fra luft.
  • Avvikle ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien i takt med innføringen av grensejusteringsavgift for karbon (CBAM).
  • Utrede og innføre en arealavgift som bremser nedbyggingen av natur.
  • Fjerne de nye EXIT-skattereglene. 
  • Styrke reguleringene og tilsynet med store multinasjonale selskaper, så vi sikrer at de betaler en rettferdig andel skatt, og bidrar til et mer rettferdig skattesystem.
  • Innføre et aksjeeierregister i sanntid.
  • Gjøre det mer lønnsomt å reparere og gjenbruke i stedet for å produsere nytt gjennom å gi skattefordeler for dette.
  • Åpne for at kommunene kan innføre en lokalt tilpasset turistskatt.

Venstre vil:

  • Ha en samordnet digitaliseringsstrategi i staten, med klare mål om å realisere gevinster og hente en vesentlig del av disse ut i form av redusert statlig byråkrati.
  • Sette årlige effektiviseringskrav til alle statsetater.
  • Alle statlige løsninger og tjenester det er mulig å digitalisere, skal digitaliseres – herunder full innføring av e-faktura og elektronisk mva-oppgjør.
  • Forenkle og modernisere regelverket for offentlige anskaffelser.
  • Harmonisere skatte- og avgiftsreglene etter foreslått modell fra Regnskap Norge.
  • Gjennomføre en kraftig forenkling og opprydding i det næringsrettede offentlige virkemiddelapparatet, og lage én felles søknadsportal hvor næringslivet får samlet oversikt på ett sted.

Venstre vil:

  • At det settes en øvre grense på 25 prosent for hvor stor del av statens utgifter (unntatt petroleumsvirksomhet) som kan finansieres ved uttak fra SPU.
  • Innføre en regel om at avkastningen fra SPU i statsbudsjettet i all hovedsak skal brukes på vekstfremmende skattelettelser og investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. 
  • At offentlig sektors andel av brutto nasjonalproduktet (BNP) skal reduseres fra dagens nivå.
  • Utvikler nye referanseindekser for SPU, som sikrer en forvaltning i tråd med klima- og naturmålene.
  • Redusere det statlige eierskapet i selskaper som eies med en rent forretningsmessig motivasjon (kategori 1).
Mer om Venstres politikk om næring og skatt

Venstre vil:

  • Skille påtalemyndigheten fra politiet og grunnlovsfeste dens uavhengighet. 
  • Utvide etter- og videreutdanningstilbudet for politiet.
  • Lage en forpliktende handlingsplan for å forhindre ekstremisme, radikalisering og terror.
  • Styrke Spesialenheten for politisaker. 
  • Styrke hatkrimgruppa.
  • Gjennomføre et prøveprosjekt med bruk av kroppskamera for politiet, for å redusere vold, øke ansvarlighet samt bidra til bedre bevismateriale i etterforskning og rettssaker.
  • Innføre en kvitteringsordning for politikontroller, der årsaken til kontrollen oppgis.
  • Stanse praksisen med tilrettelagt innhenting.
  • Styrke Nasjonalt cyberkrimsenter.
  • Stanse praksisen med tilrettelagt innhenting.
  • Tydeliggjøre og styrke politiets sivile beredskapsrolle.
  • Flytte registreringsordningen for EØS-borgere fra Politiet til Skatteetaten.
  • Prioritere politiressurser dit kriminalitetsbildet tilsier det.
  • Innføre en hurtigdomstol for ungdomsstraff.
  • Igangsette et pilotprosjekt med én-til-én-oppfølging av unge lovbrytere i utvalgte politidistrikter.
  • Styrke eksisterende og opprette flere avhopperprogrammer for unge lovbrytere.
  • Ikke åpne for generell bevæpning av politiet. 
  • Sikre øremerking av midler til dyrepolitifunksjonene.
  • Styrke Barnehusene og utvide bruken av tilrettelagte avhør.
  • Etablere tverrfaglige team rundt barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, etter modell fra Danmark, med bla en mentorordning.
  • Sikre kapasitet innen psykisk helsevern for å kartlegge psykisk og fysisk helse for barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd.

Venstre vil:

  • Øke salærsatsene for å sikre at advokater tar på seg offentlige oppdrag.
  • Utvide rettshjelpsordningen til flere områder, blant annet lønnstyveri og tvangsinngrep under straffegjennomføring. 
  • Øke inntektsgrensen for fri rettshjelp, slik at også de med lav inntekt sikres tilgang på rettspleie. 
  • Opprette et førstelinjetilbud, etter modell fra førstelinjeutvalget, for rask vurdering av om en sak bør føres for retten.
  • Revidere reglene for innsyn i straffesaker, slik at de harmonerer mer med praksis og med regelverket i sivile saker og i forvaltningen.
  • Sikre at domstolene har riktig opptaksutstyr.

Venstre vil:

  • Redusere bruken av minstestraffer og gi domstolene et større handlingsrom for skjønnsutøvelse når det gjelder straffeutmåling, for å unngå at vi straffer folk lenger enn det som er nødvendig for å oppnå de preventive hensynene, og for at gjengangere med mange tidligere straffbare forhold får lengre straffer som reelt virker rehabiliterende og individualpreventive. 
  • Styrke kriminalomsorgen.
  • Øke bruken av soning med elektronisk kontroll (fotlenke).
  • Styrke behandlingstilbudet for psykiske lidelser under soning, og arbeide for at innsatte ikke blir en kasteball mellom fengsel og psykiatri.
  • Lage en forpliktende handlingsplan for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet.
  • Styrke ungdomsreaksjoner som ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
  • Lovfeste en rett til 8-timers utlåsing fra cella.
  • Øke bruken av omvendt voldsalarm, slik at det er voldsutøverens frihet som begrenses, ikke offerets.
  • Oppdatere voldtektslovgivningen med mål om å innlemme fravær av samtykke som en del av voldtektsbegrepet.
  • Oppheve sexkjøpsloven og endre hallikparagrafen, samt øke støtten til frivillige aktører som bistår sexarbeidere og ofre for menneskehandel.
  • At krisesentre og overgrepsmottak for alle kjønn sikres økonomisk, gjennom statlig støtte med nødvendig faglig kvalitet og likeverdig tilbud til voldsutsatte.
  • Styrke det forebyggende arbeidet mot partnervold ved å øke behandlingstilbudet innen sinnemestring og aggresjonshåndtering.
  • Innføre en ny og bedre ordning for voldsoffererstatning, og sikre rett til bistandsadvokat for ofre som søker erstatning.

Venstre vil:

  • At alle virksomheter må sikres nok informasjon om trusselbildet til å vite hva de skal beskytte seg mot.
  • Øke satsingen på cyberberedskap og sikkerhet.
  • Ikke bruke teknologi fra selskap med koblinger til autoritære regimer, for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser i Norge.
  • Sikre et totalforsvar som er forberedt på krise og krig, tydeliggjøre sivile myndigheters, næringslivets, industriens og frivillighetens roller, og sikre at vi benytter samfunnets samlede kompetanse best mulig.
  • Sørge for at kommunene forbedrer sine beredskapsplaner, blant annet med flere tilfluktsrom.
  • Styrke kommunenes kriseberedskap, herunder samordne statlig regelverk, gjennomgå støtteordninger og tilrettelegge for interkommunalt og regionalt samarbeid.
  • Styrke de frivillige beredskapsorganisasjonenes rolle, kompetanse og økonomi i den norske redningstjenesten nasjonalt og lokalt.
  • Styrke frivillige og ideelle virksomheters involvering i arbeid med lokale, regionale og nasjonale risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsvurderinger, beredskapsplaner og i øvelser.
  • Koble Norge tettere på nordisk og europeisk beredskapssamarbeid.
  • Styrke beredskap innen kritisk infrastruktur og teknologi, både nasjonalt og i samarbeid med EU.
  • Utrede etablering av en selvstendig forsynings- og beredskapsorganisasjon etter mønster fra Finland (NESA).
  • Styrke klima- og naturberedskapen.

Venstre vil:

  • Sikre tilstrekkelig hjelp og bistand til mennesker som flykter fra naturkatastrofer og klimaflyktninger.
  • At Norge skal ta imot minst så mange kvoteflyktninger som FN ber oss om, i tillegg til å bistå i nærområdene. 
  • Tillegge barnets beste avgjørende vekt i saker om oppholdstillatelse og utvisning.
  • At flere saker i Utlendingsnemnda skal behandles i nemnd med personlig fremmøte.
  • At flyktninger med lovlig opphold i Norge, men uavklart identitet, får enklere tilgang til nasjonalt ID-kort. 
  • At likekjønnede par må få samme mulighet til familieinnvandring som andre.
  • Gjeninnføre et rimelighetsvilkår for å returnere til internflukt, for å hindre at mennesker blir returnert til land der tryggheten deres ikke kan garanteres. 
  • Styrke rettssikkerheten ved at flere blir hørt muntlig i utvisningssaker, og alltid der barn er involvert.
  • Lovfeste en foreldelsesfrist på 10 år for tilbakekall av statsborgerskap.
  • Gi tilbud om opphold på humanitært grunnlag, basert på tilknytningen vedkommende har til Norge, i saker der uriktige opplysninger ved innvandring til Norge senere fører til tap av statsborgerskap. 
  • At tap av statsborgerskap skal kun gjelde den som har gitt uriktige opplysninger, og ingen andre. Straff og sanksjoner må være på individuelt grunnlag, og ikke gis kollektivt.
  • Gjennomføre tiltak for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse i Norge.
Mer om Venstres politikk om justis og beredskap

Venstre vil:

  • Styrke de regionale profesjonelle kunstinstitusjonene innen bildende kunst, scenekunst og musikk.
  • Styrke støtteordningen for regionale kulturbygg og kulturrom.
  • Etablere et statlig bygningsvernfond for antikvariske bygninger på museer.
  • Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og øke skattefradraget for private givere, for å gjøre det mer attraktivt å tiltrekke seg privat kapital til kulturinstitusjoner.
  • Gjøre næringsrettede tiltak mer tilpasset kulturnæringer, for å gjøre det enklere å etablere seg og leve som kunstner.
  • Gradvis øke incentivordningen for film- og tv-produksjoner, med mål om at ordningen skal bli regelstyrt.
  • Styrke virkemiddelapparatet for kultureksport. 
  • Innføre plattformnøytral mediemoms, og vurdere å innføre lav kulturmoms etter modell fra Sverige. 
  • Stimulere leselyst og leseevne ved å styrke litteraturformidlingen i hele landet.
  • Øke tilskuddet til medier på minoritetsspråk. 
  • Styrke nynorsk og samisk skriftkultur og andre kulturuttrykk.
  • At allmennkringkastere som NRK og TV2 skal ha like og skjerpede språkkrav, også på nett. 
  • At samiske barn sikres tilgang på flere bøker, spill, digitale plattformer og filmer på sitt eget språk.
  • Styrke støtteordningene for kulturminnevern, for å kompensere eierne av felles kulturminner bedre. 
  • Øke bevilgningene til våre verdensarvsteder (UNESCO).
  • Innføre skattefradrag for vedlikeholds- og restaureringskostnader knyttet til verneverdige bygninger og kulturmiljøer i privat eie. 
  • Sanksjonere ødelegging og spekulativt forfall av vernede bygg og kulturmiljøer hardere.
  • Sikre planer for vern om kulturminner, også i krise og krig.
  • Følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
  • Støtte etablering av Verdenshavsenteret. 
  • Utarbeide en nasjonal arkivstrategi.

Venstre vil:

  • Støtte utlånsordninger for utstyr og redusere barrierene for deltakelse, gjennom å gi offentlig støtte slik at idrettslag kan redusere eller fjerne kontingenter og treningsavgifter for barn og unge som bor i lavinntektsfamilier.
  • At idrettsarenaer og friområder utformes for å kunne brukes av et mangfold av aktiviteter, og være tilgjengelig for egenorganisert idrett. 
  • Styrke paraidretten, både for bredden og toppen.
  • Legge til rette for flere internasjonale idrettsarrangementer i Norge og få på plass en tilskuddsordning på statsbudsjettet. 
  • Bidra til å realisere et nytt nasjonalt toppidrettssenter i Oslo. 
  • Styrke stipendordningene for toppidrettsutøvere, for å bidra til at flere utøvere, også i mindre idretter, får utøve idretten på toppnivå.
  • At e-sportdeltakere skal defineres som idrettsutøvere med rett til idrettsvisum. 

Venstre vil:

  • Legge til rette for flere møteplasser og lokaler som er tilgjengelig for frivillig arbeid. 
  • Sikre full momskompensasjon til idrett og frivillighet gjennom en regelstyrt ordning.
  • Utvide ordningen med skattefradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner betydelig for personlige skatteytere, og innføre en egen og høyere fradragsgrense for bidrag fra næringslivet.
  • Som hovedregel benytte flerårige tilskuddsavtaler for frivillige og ideelle organisasjoner, for å gi større forutsigbarhet for mottakerne.
  • Gjøre det mulig for organisasjoner å kunne søke og rapportere ett sted på tvers av offentlig forvaltning, og at dataene for søknader skal kunne gjenbrukes.
  • Likebehandle tros- og livssynsamfunn i offentlige tilskuddsordninger. 
  • At støtten til tros- og livssynssamfunn skal ta utgangspunkt i medlemstall, og at oppgaver som tros- og livssynssamfunn utfører på vegne av myndighetene skal finansieres separat.
  • Avkorte den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn som har en praksis som strider mot grunnleggende liberale og demokratiske verdier.
  • Øke tilgangen til livssynsnøytrale seremonirom i hele landet.
  • Oppheve lov om helligdagsfred.
Mer om Venstres politikk om kultur, idrett og frivillighet

Venstre vil:

  • Innføre et fritidskort for barn mellom 6 og 18 år i familier med lav inntekt.
  • Sikre gode frifondordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner. 
  • At Norge skal ratifisere barnekonvensjonens individuelle klageordning.
  • Styrke familievernkontorene. 
  • Rekruttere flere fosterhjem, gi bedre støtte og økonomiske rammevilkår til fosterhjem og sørge for bedre ettervern til fosterbarn.
  • Sikre barn rett til samvær med begge sine foreldre. Myndighetene må utrede sterkere virkemidler mot samværshindringer og foreldrefremmedgjøring etter skilsmisse og samlivsoppløsning. 

Venstre vil:

  • Sikre at barnets beste alltid skal være det overordnede prinsippet i saker som involverer barn.
  • Styrke helsestasjonenes rolle i foreldreveiledning og andre hjelpetiltak til familier.  
  • At omsorgsovertakelse som hovedregel ikke vedtas før det foreligger et konkret tilbud om plassering av barnet.
  • At hovedregelen ved omsorgsovertakelser skal være at søsken plasseres sammen, så sant dette ikke strider mot hensynet til deres beste.
  • At Norge må ratifisere Barnekonvensjonens individuelle klageordning.
  • Utvide Barneverns- og helsenemndas kompetanse i omsorgsovertakelsessaker til å også omfatte fast bosted etter barneloven, og gi nemnda kompetanse til å plassere barn i psykisk helsevern når det er til barnets beste.
  • At institusjoner skal være mindre spesialiserte, slik at barn ikke må flytte i like stor grad som nå.
  • Sikre langsiktige og løpende avtaler med private leverandører av barnevernstjenester, og vurdere om institusjonsplasser i fremtiden bør være anbudsbasert som i dag.
  • Gi barn og unge i institusjon nødvendig helsehjelp i institusjonen. Det må bli en klarere ansvarsdeling mellom barnevernet og helsetjenesten.
  • Øke mangfoldskompetansen i barnevernet og rekrutteringen av flerkulturelle fosterhjem.
  • Gjøre en grundig vurdering av muligheten for tilbakeføring ved omsorgsovertakelse og i de første par årene. De biologiske foreldrenes anledning til å reise rettssaker bør av hensyn til barnet begrenses mer enn i dag.
  • Gi fosterforeldre partsrettigheter og slik at de kan høres i rettssaker om tilbakeføring. Rettighetene til besteforeldre og søsken må også forbedres i alle barnerettssaker.
  • Sørge for en god overgang mellom ungdoms- og voksenlivet ved å gi reell mulighet til ettervern fram til 25 års alder.
  • Gjennomgå tildelingen til Oslo kommune på barnevernsfeltet for å sikre en forholdsmessig finansiering.

Venstre vil:

  • Kraftig øke barnetrygden og skattlegge den.
  • Avvikle kontantstøtten.
  • At begge foreldrene skal få selvstendig uttaksrett til foreldre- og adopsjonspermisjon.
  • Åpne for flerforeldreadopsjon for å tilrettelegge for flere enn 2 juridiske foreldre, for å sikre barnets rettigheter også til opprinnelig familie.
  • Åpne for flere enn to juridiske foreldre.
  • Utrede om flere husholdningsutgifter som offentlige avgifter kan knyttes til personer i stedet for husholdninger.

Venstre vil:

  • At Norge skal inkorporere hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven.
  • At BPA-ordningen skal være statlig finansiert og innrettes for å gi brukerne like muligheter og rettigheter til å leve sitt eget liv og være den man er.
  • Innføre en tredje juridisk kjønnskategori, kombinert med en gjennomgang av relevant lovgivning.  
  • Jobbe for at nye personnumre blir kjønnsnøytrale, og kommer på plass så raskt som mulig.
  • Styrke ordningen for aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år med funksjonsnedsettelser.
  • Implementere en omorganisering av tegnspråklige tolker slik at det organiseres nasjonalt og på selvstendig grunnlag utenfor Nav hvor kvalitet, brukermedvirkning og oppfylling av demokratiske rettigheter er sentralt og reelt.
  • At barn skal ha alderstilpasset undervisning gjennom hele skoleløpet, der de skal lære at det finnes et mangfold av seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, og at alle har rett til å være seg selv.
  • Innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Styrke helsetilbudet til transpersoner og ikke-binære.
  • Opprettholde forbud mot konverteringsterapi.
  • Bekjempe negativ sosial kontroll, og undertrykkende kulturell og religiøs praksis.
  • Bevare rasismeparagrafen og følge opp implementeringen av handlingsplaner mot antisemittisme og islamofobi.
  • Avskaffe separasjonsperioden ved endt ekteskap.
Mer om Venstres politikk om barn, familie og likestilling

Venstre vil:

  • Senke stemmerettsalderen til 16 år i alle valg.
  • At ektepar må kunne velge folkeregistrert bostedsadresse uavhengig av hverandre. De må selv avgjøre hva som er ekteparets primærbolig. 
  • Gjøre demokrati til et større tema i introduksjonsprogrammet for mennesker som er nye i Norge.
  • Gjeninnføre og forsterke insentiver til kommunesammenslåinger. 
  • Gjeninnføre hovedstadstillegget.
  • Etablere «Statens hus» i flere større distriktskommuner.
  • Innføre sanksjonsmuligheter for brudd på offentleglova.
  • Innføre et lobbyregister etter modell fra EU-institusjonene (EU Transparency Register), for å sikre åpenhet rundt politisk påvirkning.
  • Legge til rette for fornybar energibruk på Svalbard og øke forskningsaktiviteten.
  • Sette strenge krav til bærekraftig utvikling og sikre større mangfold og lokal forankring i næringslivet på Svalbard.

Venstre vil:

  • Utvikle mer koordinert politikk for fremvoksende teknologier på tvers av sektorer og departementer. 
  • Styrke kunnskapen om nøkkelteknologier, teknologisk utvikling og fremsyn i forvaltningen generelt, og blant forsvars- og beredskapsaktører spesielt.
  • Oppskalere utdanningstilbudet innenfor de nye framvoksende teknologiområdene. 
  • Prioritere midler til økte investeringer i kvanteteknologi, bioteknologi og kunstig intelligens, både innen FoU, anvendelse og forsvar og beredskap.  
  • Etablere en ordning etter modell fra Grønn plattform for å stimulere utvikling og bruk av nøkkelteknologier. 
  • Satse på økt sivilt-militært samarbeid innen forskning og utvikling, ved å etablere systematikk for å identifisere flerbruksmuligheter (dual-use) og skjermet forskning. I tillegg må antall forskningsutførende aktører som kan utføre gradert forskning økes. 
  • Gjennomgå regelverk og byråkrati for å fjerne unødvendige barrierer for forskning og bruk av nøkkelteknologier til samfunnsnyttige formål innenfor nasjonalt handlingsrom. 
  • Sørge for at Norge er en aktiv part i arbeid med internasjonale avtaler, reguleringer og standarder knyttet til risikabel bruk av teknologi (dual-use), eksempelvis biovåpenkonvensjonen og videreutvikling av KI-regelverk. 
  • Stille krav til utlysninger av midler til forsknings- og teknologiinfrastruktur om at relevante aktører innen offentlig sektor og næringslivet skal ha tilgang, slik at man får effektiv bruk av felles, kostbar infrastruktur og slipper å duplisere investeringer.
  • Utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.

Venstre vil:

  • Utarbeide en langtidsplan for den digitale infrastrukturen.
  • Styrke gjennomføringskraft og samordning av bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
  • Følge nøye med på spredning, og ta nødvendige tiltak både nasjonalt, sammen med EU, og internasjonalt for å motvirke storskala spredning av desinformasjon, spesielt gjennom algoritmer og sosiale medier.
  • Etablere et eget algoritmetilsyn.
  • Styrke forskningen på samfunnskonsekvensene av kunstig intelligens. 
  • Utrede hvordan blant annet åndsverksreglene, straffeprosessreglene, konkurranseretten og forvaltningsregelverk skal tolkes og anvendes i lys av bruk av kunstig intelligens.
  • Innføre et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner.
  • Regulere og eventuelt forby vanedannende og manipulerende algoritmer.
  • Jobbe for rettighetsfestet tilgang til egne data, med krav til større selskaper og mekanismer for å sikre identiteten til den som ber om tilgang.
  • At offentlige data må deles og tilgjengeliggjøres i større grad enn i dag, og på standardiserte formater.
  • Sikre at det offentlige bruker et eID-system som alle kan få tilgang til, og jobbe for at eID som det offentlige bruker er basert på åpne standarder.
  • Endre finansieringsmodellen for IT-prosjekter slik at det blir enklere å få til kontinuerlig utvikling.
  • Stille krav om at nye offentlige IT-prosjekter som hovedregel skal produsere åpen kildekode, i samsvar med kravene til DPGA.
  • Sette av midler til å åpne opp kildekode for eldre systemer der det er hensiktsmessig.
  • Stille krav om brukersentrert utvikling i offentlige IT-prosjekter.
  • Lovfeste rett til brukervennlige offentlige digitale tjenester, etter modell av loven om klarspråk.

Venstre vil:

  • Utarbeide en strategi for bioteknologi etter inspirasjon fra Storbritannias strategi «engineering biology» (2023) og EU-kommisjonens handlingsplan «building the future with nature» (2024), men tilpasset norske forhold og fortrinn.
Mer om Venstres politikk om demokrati og teknologi

Venstre vil:

  • At Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning.
  • Sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og i EUs romfarts- og satellittsamarbeid, styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet med EU, og bidra til Europas mobilisering og styrking av forsvarsindustrien.
  • Samarbeide tett med EU om Migrasjonspakten, der man sikrer grensekontroll, ivaretar asylrettigheter og sørger for en byrdefordeling mellom mottakerlandene.
  • Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina, Russland og andre autoritære regimer innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur.
  • Ikke gi EØS-midler til stater som ikke respekterer rettsstats- og demokratiske prinsipper, og heller støtte uavhengige organisasjoner i sivilsamfunnet. 
  • Sikre nasjonal medfinansiering til europeiske programmer Norge deltar i, som Horisont Europa og Digital, for å sikre at norske aktører har mulighet til fullverdig deltakelse.
  • Støtte Ukrainas og Moldovas arbeid for å bli medlem i EU. 

Venstre vil:

  • At Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal være investert i selskaper som direkte eller indirekte bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, menneskerettighetene eller til å opprettholde ulovlig okkupasjon.
  • Prioritere å fremforhandle frihandelsavtaler med land som søker seg bort fra autoritært styresett, oppdatere dem vi allerede har med henblikk på moderne tjenestehandel, og få inn sterkere forpliktelser rundt klima, menneskerettigheter og personvern. 
  • Arbeide for å reformere internasjonale institusjoner, herunder FNs Sikkerhetsråd, for å bidra til å styrke deres legitimitet og tillit.
  • Støtte internasjonale rettsoppgjør etter brudd på folkeretten i krig og konflikter.
  • Støtte opp om WTO og det multilaterale handelssamarbeidet, og ta initiativ til en egen handelsavtale for grønne teknologier og tjenester.
  • At Norge ikke skal inngå en bilateral handelsavtale med Kina, skrote normaliseringsavtalen og samarbeide tettere med Taiwan.
  • Forsterke det transatlantiske samarbeidet mellom norske og amerikanske aktører innen kultur, utdanning, forskning, teknologi, næringsliv og politikk på delstatsnivå.
  • At Norge skal samarbeide tettere med våre nordiske naboland på alle områder der vi kan utrette mer sammen.
  • Videreføre og betydelig øke støtten til Ukraina, eksempelvis gjennom Nansen-programmet, i tråd med Ukrainas behov. 
  • Støtte Taiwans rett til selvstyre, fordype Norges bilaterale forhold til Taiwan gjennom økt handel og kulturell utveksling og opprette et handelskontor etter mønster fra de andre nordiske landene. 
  • Arbeide for en tostatsløsning i konflikten mellom Israel og Palestina, hvor Palestinas rettigheter som selvstendig stat respekteres i tråd med folkeretten, Israel blir anerkjent av sine arabiske naboland og begge lands sikkerhet er garantert. Israels blokade av Gaza, ulovlige okkupasjon og ulovlige bosetninger på palestinske territorier må opphøre og de palestinske selvstyremyndigheter må etablere kontroll på Gaza og Vestbredden.
  • At Norge skal bidra økonomisk til gjenoppbyggingen av Palestina.
  • Fordømme Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, og anerkjenne Vest-Sahara som en selvstendig stat.
  • Støtte en fornyelse av Helsingforsavtalen, slik at felles nordisk sikkerhet, infrastruktur og klimapolitikk styrkes, og at Grønland, Færøyene og Åland får en sterkere likestilt rolle i det nordiske samarbeidet.

Venstre vil:

  • Jobbe for mest mulig tverrpolitisk enighet i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
  • Bidra til å styrke NATO som vår viktigste sikkerhetsgaranti og forsvarsallianse, samtidig som vi jobber for å delta når NATO og EU utvikler felles forsvars-, sikkerhets- og beredskapskapasiteter.
  • Legge en oppdatert nasjonal sikkerhetsstrategi til grunn for fremtidige investeringer og prioriteringer innen forsvars- og beredskapsarbeidet.
  • Bygge opp kapasiteten i norsk forsvarsindustri i en europeisk kontekst, for å kunne levere våpen og materiell raskere og i større volum til Forsvaret og  våre allierte. 
  • Styrke Sivilforsvaret.
  • Utvikle Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland som en mer integrert region, særlig innen forsvar og beredskap, kommunikasjon, infrastruktur og økonomi.

Venstre vil:

  • Kraftig ruste opp Forsvarets operative evne gjennom en langsiktig satsing på investeringer i mannskap og materiell. 
  • At Norge prioriterer å styrke vår evne til å ivareta suverenitetshevdelse på havet og kysten.
  • At Norge styrker landmakten, blant annet ved å fullføre oppbyggingen av Finnmarksbrigaden, Brigade Nord og Brigade Sør, styrking av Heimevernet og anskaffelse av langtrekkende artilleri. 
  • Styrke Forsvarets cyberkapasiteter og forsvarssektorens IKT. 
  • Sikre at Forsvaret er rustet og har operativ kapasitet og innsikt til å forsvare Norge mot hybrid og ukonvensjonell krigføring.
  • Effektivisere og forenkle Forsvarets evne til anskaffelser.
  • Øke kapasiteten for alliert mottak og øving i Norge.
  • Styrke nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO og NORDEFCO, og styrker forsvarssamarbeidet med Baltikum.
  • Oppdatere basepolitikken for å åpne for større nærvær av allierte styrker på norsk territorium, særlig for å muliggjøre fast samarbeid med våre nye NATO-allierte i Norden.
  • Opprettholde, ruste opp og videreutvikle Andøya Flystasjon, særlig med tanke på alliert mottak, øving og en oppdatert basepolitikk.
  • At Norge er et foregangsland for vestlige land i FN, og stiller bidrag og kapasiteter også til de mer krevende FN-operasjonene.
  • Sikre større fleksibilitet mellom sivil og militær arbeidsplass og verdsette sivil kompetanse høyere. 
  • Sikre god behandling og oppfølging av veteraner og deres familier.
  • Styrke forsvarsrettet forskning- og utvikling.

Venstre vil:

  • Fastholde målet om at minst 1% av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal brukes på bistand.
  • Støtte en todeling av bistanden i tråd med Sending-utvalget slik at en bruker minst 0,7 % av BNI på tradisjonell bistand og minst 0,3 % til globale fellesgoder som klima og natur, med mål om opptrapping på sikt.
  • At kostnader til mottak av flyktninger ikke skal inngå som en del av bistandsbudsjettet.
  • Oppheve tollmurer og andre handelsbarrierer som motvirker fattige land sin økonomiske vekst.
  • Styrke FNs arbeid for barns og kvinners rettigheter.
  • Utvide bruken av direkte kontantutbetalinger til trengende mennesker og familier for å bekjempe fattigdom.
  • Jobbe for å redusere gebyrene som innvandrere som sender penger til hjemlandet må betale.
  • Utvide land-for-land-rapporteringen og innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt.
  • Arbeide for å styrke internasjonale avtaler om minimumsbeskatning av selskaper.
  • Støtte det norske og internasjonale arbeidet for å fremme tros- og religionsfrihet globalt.
  • Arbeide for en fast, uavhengig global mekanisme for gjeldslette.
  • Styrke klima- og skogsatsningen.
  • Styrke det norske bidraget til gjennomføring av naturavtalen.
  • Øke andelen av bistanden som går til næringsutvikling, blant annet gjennom å styrke finansieringen av Norfund og Klimainvesteringsfondet.
Mer om Venstres politikk om utenriks og forsvar

Få Venstres nyhetsmagasin på e-post

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Prinsipprogram

På utkikk etter prinsipprogrammet vårt?

Venstres prinsipprogram

Prinsipprogrammet drøfter Venstres verdier og prinsipper. I prinsipprogrammet kan du lese om ideologien og grunnsynet til Venstre. Hvilke grunnleggende holdninger partiet har i overordnede spørsmål.

Lokalpolitisk plattform

«Grønne og levende lokalsamfunn» er Venstres lokalpolitiske plattform, vedtatt av Venstres landsmøte i 2022, og danner grunnlaget for lokal- og fylkeslagenes politikk i perioden 2023–2027.

Sist redigert