Fribyforfatter er en internasjonal kultur- og ytringsfrihetspolitisk ordning som ble etablert i 1994, etter initiativ fra forfatteren Salman Rushdie. Målet med ordningen er at forfattere som blir forfulgt i hjemlandet skal få sjansen til å ytre seg fra en trygg del av verden. En friby forplikter seg til å ta imot en forfulgt forfatter med eventuell ektefelle og barn og gi vedkommende fri bolig og lønn i ett eller to år.
Haugesund Venstre mener at vi bør ta imot en forfulgt forfatter og dermed vise at vi ønsker å være en åpen og inkluderende by, hvor ytringsfriheten gjelder for alle. – Vi kan ved å si ja til en å bli en friby vise solidaritet med mennesker som forfølges på grunn av sine meninger, sier Venstres May Britt Vihovde.
Haugesund har historiske grunner til å bli en friby for en forfulgt forfatter. Forretningsmannen Moritz Rabinowitz i Haugesund var svært samfunnsengasjert før krigen. Han jobbet for å motarbeide nazismen og antisemittismen gjennom bøker, leserinnlegg, taler og brev til statsledere. Samtidig ble han gjort narr av i lokalpresse og fikk ikke innpass i byens borgerskap. Rabinowitz var den første tyskerne ville ta da de kom til Haugesund i 1940 på grunn av hans antinazistiske virksomhet og han ble den første norske jøden som ble drept i tysk fangenskap.
– Fribyordningen vil også gi kulturlivet her i byen nye impulser og styrke Haugesund som en kulturby, mener May Britt Vihovde. Haugesund bør være en kulturby hele året, ikke bare i august. Forfattere hører hjemme i et rikt kunstnermiljø der kunstnere på ulike felt kan inspirere og utfylle hverandre.
De ni norske fribyene er Stavanger, Kristiansand, Oslo, Skien, Tromsø, Trondheim, Molde og Bergen og Lillehammer. Ordningen blir støttet av Utenriksdepartementet med 100 000 kroner per år per forfatter.
Den første norske fribyen var Stavanger, som i 1995 tok imot Araz Elses fra Aserbajdsjan. Flere av forfatterne har gitt ut bøker på norsk under sitt fribyopphold, i 2007 blant annet Trondheims Musa Mutaev fra Tsjetsjenia.