Av Helge Solum Larsen – Landsstyremedlem i Venstre og medlem av Venstres prinsipprogramkomitè.
Hvilke verdier og prinsipielle holdninger som skal legges til grunn for politikken som føres, er svært viktig. Venstre skal på landsmøtet i 2007 vedta et nytt prinsipprogram. Venstre vil som landets sosialliberale parti føre diskusjon om hvordan mennesker skal kunne leve sitt gode liv. Det er grunnleggende å sikre at de viktigste liberale grunnprinsipper, demokrati og humanisme, har gode kår. Dette er verdier vi ofte tar for gitt, men som fremdeles trenger sterke støttespillere.
Den moderne liberalismens far, britiske L. T. Hobhouse, summerte flere liberale frihetskrav. Noen av de mest sentrale kan oppsummeres slik:
Borgerlig frihet. Krav om rettsvern. Frihet fra vilkårlighet fra makthaverne og likhet for loven. Uavhengige domstoler, tilgjengelig rimelig rettshjelp og avskaffelse av klasseprivilegier.
Personlig frihet. Helt sentralt står kravet om tankens frihet, med ytringsfrihet, trykke- og organisasjonsfrihet, og religionsfrihet.
Sosial frihet. Frihet til utdanning og valg av yrke. Avstandstaken mot privilegier som holder samfunnsgrupper utenfor bestemte yrker og sammenslutninger.
Familiens frihet. Hobhouse opponerte mot den patriarkalske samfunnsstrukturen som gjenspeilte seg i familien. Her kom etter hvert krav om juridisk beskyttelse av kvinnen, ekteskapsinngåelse på kontrakt og beskyttelse av barn.
Skattemessig og økonomisk frihet. Her er det sentrale å ha frihet fra vilkårlig skattlegging. Viktig er også kamp mot restriksjoner på handel og mot inngrep i næringslivet som hindrer den frie vekst.
Lokal, rasemessig og nasjonal frihet. Politisk frihet og folkesuverenitet. Det viktige er nasjoners og etniske gruppers kamp mot vilkårlighet og undertrykkelse. Sentralt er også kravet om stemmerett og folks selvbestemmelsesrett.
For Venstre vil det være naturlig å vurdere hvor vi står i forhold til disse kravene, både nasjonalt og internasjonalt. Mange land er liberale demokratier og gode borgerrettigheter er godt rotfestet. I mange land er dessverre forholdene fremdeles svært dårlige. Mange samfunn preges av vilkårlighet fra makthavere, patriarkalske strukturerer og monopolistiske økonomiske krefter. Det grunnleggende må være å støtte opp om krav om sivile og politiske rettigheter overalt og for alle.
Menneskerettighetserklæringen er en god ledesnor. Det er bortimot aldri borgere i noe samfunn som sier seg uenig i denne erklæringens artikler, like fullt tilsidesettes erklæringen ofte og av svært mange makthavere. Den grove utrettferdigheten mange opplever er uten tvil en sentral årsak til at verden rammes av konflikter og terror. Kravet om reell borgerlig og personlig frihet samt demokratiske institusjoner er en like viktig kamp i dag som på Hobhouse`s tid.
Kanskje tidspunktet er kommet for å vurdere om nasjonalstatene godt nok kan ivareta dette eller om vesentlige bærebjelker i demokratiet må føres nærmere borgerne ved at lokalsamfunnene får økt myndighet. Denne diskusjonen føres i Norge nå. Hvor de forskjellige partiene vil stille seg når forvaltningsreformen skal konkluderes, er usikkert. Det er mange krefter i Norge som ønsker en sterk sentral administrasjon.
Venstre mener at beslutninger blir best hvis de fattes nærmest de avgjørelsen gjelder. Sterke og trygge lokalsamfunn er viktige i Norge, som alle andre steder i verden. Parallelt er det naturlig med en global rettsorden. Positive grep er allerede tatt og dette må støttes aktivt. Enkelte sentrale politikkområder må vi også løfte globalt. Vi trenger en global miljøforvaltning og en politikk for å utrydde sulten.
Dette er sentrale utfordringer for menneskeheten. I denne forbindelsen kan man stille spørsmål om det i verden i dag er økonomisk frihet for alle eller om dette er mest reelt for de sterkeste monopolkapitalistiske aktørene. Å sikre fri konkurranse er å prioritere de små- og mellomstore bedriftene. Det er disse som bidrar i sine lokalsamfunn. Det er de monopolkapitalistiske aktørene som står bak nedleggelsen av lønnsomme arbeidsplasser i lokalsamfunnet og som ofte synes å mangle samfunnsansvar.
Det liberale grunnlaget er at alle mennesker skal ha mulighet til å realisere sine gode liv. Med de frihetskrav vi har, følger også ansvaret eller plikten om man vil. Vi har ikke bare ansvar for de som faller utenfor, men en personlig plikt til å forsøke å hjelpe.
Den enkeltes frihet til utfoldelse begrenses av andres rett til den samme frihet. En skal stadig spørre: Frihet for hvem? Det liberale svaret er: For alle mennesker. Derfor kan ikke friheten være et forsvar for privilegier og klasseinteresser, slik konservative og såkalt liberalistiske krefter har hevdet. Det er heller ikke en frihet gjennom de rettighetene man kollektivt kan opparbeide seg, slik man synes å tro på den sosialistiske siden. Særinteressenes, kooperative krav vil også kunne hindre enkeltmen-neskers frihet. Da blir frihet, frihet for noen, og ufrihet for mange andre.
Dersom vi aksepterer at mennesker er ulike og har forskjellige behov og drømmer for sitt liv, stiller det store krav til respekt for medmennesker og til toleranse. Toleranse betyr ikke at en godtar hva som helst.
Hobhouse sa: "Liberaleren er alltid rede til å legge fram sin egen overbevisning til kritisk gransking, ikke fordi han tviler på den, men fordi han tror på den". Vi trenger en ideologisk brytning der verdier drøftes alvorlig. Enkeltsaker er bare enkeltsaker. De gode løsningene på enkeltsakene har ideologisk forankring.
Det er på mange områder langt igjen før Hobhouse`s liberale krav er innfridd. De liberale krav Hobhouse stilte, er en retningsviser for et samfunn som er underveis og som vil gi mulighet for mennesker til å bidra positivt. Venstre skal være på parti med mennesker som vil være med å skape noe positivt for seg selv og andre.