Riving av Radiocentralen

Å rive bevaringsverdige hus på en ulovlig måte er nå legalisert.
Det er for tiden stor iver etter å rive bevaringsverdige bygg i Stavanger. Nytorget står for tur og Klinkenberggata 15 og 17 rives i disse dager. Det vil si: Her har kommunen måtte stoppe rivingen fordi fylkesmannen påpeker saksbehandlingsfeil etter at Venstre ba om lovlighetskontroll av vedtaket. Fylkeskommunen har påtalt at byggene må sikres mot ytterligere skader, men så langt har kommunens administrasjon eller andre aktuelle aktører tatt hensyn til dette.
Iveren etter å rive legitimerer ikke at byggherrer, enten de er kommunale eller private, kan ture fram akkurat som de vil. Lover og planer skal følges. Når kulturminneplanen og vernebestemmelser brytes skal det reageres hardt! Slik er det ikke i dag.
Vi har en kulturminneplan for byen, fordi det er områder, bygninger, sjøhus, kaier et cetera som har kulturhistorisk verdi. Denne verdien har bystyret sagt er så høy at gjenstandene er vel verdt å ta vare på. De skal beholdes for enhver pris, og vernes når nye reguleringsplaner behandles.
Radiosentralen var et slik bygg. Stavanger Radiocentral, et funkishus reist i 1938 og formet som et radioapparat. Omtalt i kulturminneplanen for Stavanger kommune og vernet gjennom egen regulering. I slutten av mars ble bygget revet uten rivingstillatelse fra kommunen. Rivingen ble oppdaget ved en tilfeldighet, og samme kveld tok Venstres representant Helge Solum Larsen saken opp i kommunalstyret for byutvikling.
Det var da Lars Oftedals barndomshjem og Asbjørn Klosters skolebygg ble jevnet med jorden, for å gi plass til et leilighetskompleks, at Radiocentralen gikk med i samme slengen.
Venstre har fulgt saken opp jevnlig. Det har blitt en underlig historie. Venstres spørsmål ble besvart med at det var nok å gi en skriftlig reaksjon i form av et brev. Venstre ba om strengere reaksjon.
Venstre mener rivingen er kulturvandalisme. Det skal være særdeles gode grunner for et hus som er medtatt på kulturminneplanen rives. Advokat Kåre Vierdal og Faber Bygg som står bak, vet dette. Men der i gården heter det at saken er en storm i et vannglass. De beklager at rivingen fant sted og skal bygge opp igjen bygget akkurat som det var. For å forklare seg hadde de laget en bildeserie der rivingen ble dokumentert vegg for vegg. Denne «dokumentasjonen» var altså nok til å slippe noen reaksjon. Faber Bygg vet bedre, etter å i mange år ha vært en hovedleverandør av bygg og vedlikeholdstjenester til, ja nettopp, Stavanger kommune.
Det skulle tatt seg at ut at entreprenøren som rehabiliterte Ledaal for noen år siden skulle ha revet deler av bygget da de oppdaget skadevirkningene som soppen hadde forårsaket. Så kunne entreprenøren med noen utvalgte bilder av tilstanden uttalt til Rogalands Avis: «Slapp av folkens, vi skal bygge opp igjen akkurat slik det engang var.»
Men med Radiocentralen var altså dette mulig. Bygget var liksom ikke så viktig. Rivingen ble omtalt som et tap for norsk funkishistorie i nasjonale tidsskrift. I Stavanger representerte ikke bygget viktig kulturhistorie, når det kom til stykket.
Entreprenøren må gjerne mene at huset måtte rives. Men saken handler ikke om det. Det er uansett ikke lov å ta seg til rette. Det gir særdeles negative signaler til andre som ønsker å rive både innenfor og utenfor rammene av kulturminneplanen. Det kan raskt skapes en holdning av «at vi river først og ber om tilgivelse etterpå» ¿ bare en har noen bilder med seg som beskriver styggedommen.
Kommunen, både flertallet av politikere og administrasjon, har behandlet denne saken særdeles overfladisk og lettvint. Det er med undring at vi registrer at det knapt er blitt en politisk diskusjon, ¿ og jeg får ikke tak på hvorfor stillheten senket seg tre dager etter rivingen var en realitet!
Kulturminnevernet er en hovedpulsåre i vår by. Vi skal bevare der det er nødvendig, og modernisere der det er nødvendig. Det er bare der det bevaringsverdige og det nye går hånd i hånd at det skapes god byutvikling. Det er derfor det må reageres når noen tukler med denne balansen og skjærer kulturelle årer over. I kommunalstyret for tekniske driftstjenester er det for tiden en debatt om det skal kriminaliseres at folk kaster ispapir fra seg på gaten. I dag får du et betydelig antall kroner i bot om du ikke parkerer innenfor de hvite strekene¿. Men å rive bevaringsverdige hus på en ulovlig måte er nå legalisert.
For det er det den manglende oppfølging fra kommunen i en sak som dette, egentlig betyr. Forstå det, den som kan.
Venstre akter å gjenreise vernet av Stavangers kulturminner i en tid da presset på trushusbyen og de bevaringsverdige byggene er stort. Uhørt stort.