Kommentar: Fra gråsone til god samsone

Framtidens nye helsetilbud skal først og fremst utvikles ved at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samarbeider.
Venstre har påpekt at dette er den viktigste reformen som må på plass, skriver Venstres gruppeleder Per A. Thorbjørnsen i denne kommentaren. Thorbjørnsen er også leder for kommunalstyret for levekår i Stavanger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Sykehuskorridor

Foto: © Lucian Coman | Dreamstime.com

Det er en sone mellom det statlige og kommunale ansvarsområdet som ofte har blitt kalt helsevesenets gråsone. Samsone er et betydelig mer konstruktivt begrep. Denne nyskapingen skal preges av samordning, samarbeid og samhandling.

Jeg har ikke akkurat skrytt høylytt av dagens regjering, men i denne saken sliter jeg ikke med å gi statsråd Hanssen honnør for sitt engasjement i den såkalte samhandlingsreformen.

«Jeg er på jakt etter de gode samhandlingseksemplene. Derfor bevilger regjeringen midler til ulike samhandlingstiltak og pilotprosjekter. Målet er at disse kan drive fram god samhandling og vise vei for andre,» sa helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet. I sist uke uttalte han at «det er mange pasienter som legges inn på sykehus som kunne fått et alternativt tilbud i kommunehelsetjenesten. Dersom kompetansen og kapasiteten hadde vært tilrettelagt, kunne mange av disse pasientene fått tilbud for eksempel ved et forsterket sykehjem».

Det er all grunn for Stavanger kommune å følge dette opp. Regjeringen har satt av midler i statsbudsjettet til samhandlingsprosjekter og statsråden etterlyser gode samhandlingseksempler.

Fra Stavanger kommune skal han få både søknader og de gode eksemplene. Det er vesentlig at vi handler raskt og møter statsrådens forventninger på en proaktiv måte. Stavanger kommune skal bli samhandlingskommunen nr. 1. Vi skal mer enn gjerne samarbeide med de øvrige kommunene på Nord-Jæren, ikke minst med Sandnes. Møter vi samhandlingsvisjonen i et interkommunalt perspektiv er jeg sikker på at vi står enda bedre rustet til samhandlingsdrøftelser om mulige tiltak med Stavanger universitetssjukehus (SUS).

I Stavanger er det over tid utviklet gode tiltak som i høyeste grad er eksempler på godt prosjektsamarbeid mellom kommune og SUS. Stavanger har i dag ulike spesialavdelinger knyttet til flere av sykehjemmene. Lindrende enhet på Boganes sykehjem, rehabiliteringsavdelingen på Haugåstunet sykehjem, intermediær avdeling og rusavdelingen på Stokka Sykehjem er alle tiltak som bidrar til å redusere behovet for sykehusinnleggelser. Den gode legedekningen ved sykehjemmene gir gode resultater. Den langsiktige planen for tjenesteutvikling av eldreomsorgen gjennom «Omsorg 2025» legger til grunn for at utviklingen med spesialavdelinger skal videreføres. Stavanger har med andre ord kommet langt i samhandlingstiltak. I det videre arbeidet med å utarbeide nye tiltak er det rusomsorg og psykisk helsevern som står for tur. Det er nettopp disse områdene som er gjenstand for ekstraordinære midler over statsbudsjettet. La meg kort nevne tre eksempler på mulige samordningstiltak:

1. Unge mennesker med store psykiske vansker må være sikret ivaretakelse. Noen ganger er det slik at de er for syke til at kommunale tilbud er tilstrekkelige og de er for lite alvorlig syke til å bli innlagt på sykehus. Vi må vurdere å utarbeide kommunale tilbud med akuttilbud, forsterket botreningsplasser og forsterket bofelleskapsplasser som et mulig samhandlingstiltak innen psykiatri.

2. Videre er det behov for forsterket tiltak rundt barn og unge som i perioder kan slite med utagerende atferd. Atferdsproblemene kan tidvis være til stor belastning både for barnet selv og familien for øvrig. Barnepsykiatrisk avdeling har ikke alltid kapasitet til å ta imot innleggelser når akutte vanskelige episoder oppstår i helger. Det kunne bli et eget samhandlingstiltak.

3. K46 gir tilbud om behandlingsstart for unge med rusproblemer. Husets andre etasje rommer plass til syv beboere, men er per i dag ikke tatt i bruk. Samhandlingsperspektivet kan være knyttet til brukere som har et poliklinisk behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten kan få et godt botilbud på K46. I denne målgruppen er det mange som i dag blir tilbudt hospitsplass i mangel på andre gode tilbud. Regjeringen har økt midlene til rusreformen for 2009 til 300 millioner kroner, det er avsatt midler til samhandlingsprosjekter og Helse Vest har de siste dagene uttrykt ønske om å bygge opp flere rusbehandlingsplasser i Rogaland. Et utvidet tilbud på K46 er et komplett samhandlingstiltak, og burde være mulig å realisere raskt.

Statsråden har fortalt oss at 83.000 liggedøgn i sykehus bør vekk i region Helse Vest, bl.a. ved at kommunehelsetjenesten styrkes i kompetanse og kapasitet. Stavangers andel blir grovt regnet at mellom 12.000 — 10.000 liggedøgn kan reduseres. Dette forutsetter under alle omstendigheter at sykehuset må sikre at ulike pasientgrupper ikke skrives ut for tidlig på en faglig uansvarlig måte, enten de er mødre som har født eller eldre personer med lårhalsbrudd. En for tidlig utskrivelse kan raskt medføre en for rask reinnleggelse.

Med en slik grunnleggende forutsetning i bunn er det en spennende tanke at kommunehelsetjenesten pålegges nye oppgaver og bidrar til å redusere innleggelser på sykehusene. Imidlertid handler det i stor grad om å fullføre oppgaver som allerede er pålagt kommunen. Opptrappingsplanen for psykiske helse ebber ut ved årsskiftet. Men planen er ikke fullført når det gjelder bygging av bofellesskap. Mange venter på plass og mange opptar nettopp sengeplasser i spesialisthelsetjenesten. Stavanger kommune kunne bygget raskere dersom det fulgte nødvendige statlige driftsmidler med. Her ligger det en stor utfordring. Staten må fullføre det som er påbegynt før nye oppgaver pålegges.

Helt nye tiltak må selvsagt også utredes. Jeg tror at den mest effektive måten å redusere ikke-nødvendige sykehusdøgn er å utvide legevaktstilbudet til å inneholde en selvstendig sengepost. Jeg vil anta at en rekke mindre alvorlige sykdommer kunne blitt behandlet der.

Stavanger kommune må gripe de nye helsepolitiske mulighetene og utfordringene statsråden har gitt oss. Men statsråden må huske at kommunehelsetjenesten må bygges opp før spesialisthelsetjenesten kan gi fra seg penger. Statsråden viser til at omleggingen medfører at 800 mill. kan overføres til kommunehelsetjenesten. Derfor venter vi mer enn ord når samhandlingsreformen legges fram i april. Enn så lenge herr statsråd: Lykke til!
I mellomtiden vil Stavanger kommune vise vei!

Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**