Kommentar: Barnevernet i Rogaland

Det er særdeles alvorlig når akuttilbud innen helsesektoren har inntakstopp. Nå skjedde det i barnevernet. Kunne det samme hendt på akuttmottaket på Stavanger Universitetssykehus? , spør Per A. Thorbjørnsen som leder kommunalstyret for levekår.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Det er umulig å tenke seg at en pasient med hjerteinfarkt hadde blitt sendt videre til Haukeland Universitetssykehus eller et barn med akutt bakteriell infeksjon hadde blitt transportert til Sørlandet sykehus. Dersom det likevel skulle ha skjedd at mottaket hadde stengt, ville det gått en halv time og saken hadde vært løst. Men i barnevernet har det skjedd og det er ikke gitt noen tidspunkt for når Stavanger Akuttsenter åpner igjen.

«Nå lider barna,» sa barnevernsjef i Stavanger kommune, Gunnar Toresen, til Stavanger Aftenblad lørdag 13. desember. «Forferdelig å flytte barna,» sier Maria C. Ervik i Landsforeningen for Barnevernsbarn til Rogalands Avis sist lørdag. Bakgrunnen for begge uttalelsene er at det statlige barnevernet må sende ungdom til akuttilbud i andre deler av landet fordi det er inntaksstopp ved Stavanger Akuttsenter.

Ordførerne i Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Strand sendte allerede mandag 15. desember et krast brev til ansvarlig statsråd Anniken Huitfeldt. Der heter det blant annet: «Ungdom som på grunn av akutt krise må plasseres i institusjon, henvises nå til andre deler av landet. Dette innebærer en betydelig tilleggsbelastning for ungdommene og deres familier. Store avstander vil vanskeliggjøre en forsvarlig oppfølging fra den lokale barnevernstjeneste. Denne situasjon er uakseptabel og må opphøre.» Dette brevet var viktig og nødvendig. Regionens ansvarlige politiske ledere kunne ikke sitte å se på at noen av våre ungdommer som er i en svært vanskelig livssituasjon blir sent til institusjoner langt borte. Det er vanskelig å forstå at det kan være faglig forsvarlig å sende barn og ungdom langt bort fra skole, fritidstilbud, familie og venner. Jeg vil tro at det kan være tøft og belastende nok å bli lagt inn på en akuttenhet. Da gir det seg selv at det å bli sendt til institusjoner langt, langt borte fra hjemstedet er en uverdig og uforsvarlig løsning. Det kan skje i helt spesielle situasjoner, men aldri som en automatisk løsning slik vi har sett de siste ukene. Dette er barn og ungdom med stort behov for forutsigbarhet og trygge rammer.

På fredag var det møte mellom de aktuelle kommunene og det statlige barnevernet (Bufetat). Kommunene deltok med ordførere og øvrige representanter for den politiske ledelse, mens staten møtte med blant annet direktør for barne- og ungdom- og familiedirektoratet, regionsleder Vest samt ledelsen for Bufetat i Rogaland. Møtet kom i stand på bakgrunn av brevet til statsråden. Kommunenes anliggende i møtet var krystallklart: Bufetat må, før julehelgen, etablere en akuttberedskap i Rogaland som er like god som den en hadde før den siste krisen oppsto. Det statlige barnevernet mangler seks akuttplasser. I møtet ble det presentert en løsning med tre plasser i Rogaland og tre plasser i andre fylker. Alle vi som representerte kommunene ga klart uttrykk for at dette ikke var en god nok løsning. I løpet av møtet ble det klart at det var mulighet for å kjøpe plasser i en annen Rogalandsinstitusjon. Bufetat vil nå sørge for at institusjonen får nødvendig akuttplassgodkjenning og alle seks plassene er dermed i Rogaland. Det er all grunn til å gi Bufetat honnør for konstruktiv og fleksibel løsningsorientering. Men kommunene understreker at dette er en høyst midlertidig løsning. Den videre utviklingen må følges med argusøyne. Det er nå helt avgjørende at Stavanger Akuttsenter åpner for ordinær drift så raskt så mulig på nyåret. Konflikten ved senteret er et ledelsesproblem som Bufetat må løse. Hvis ikke dette skjer vil kommunene lynraskt komme tilbake til saken.

Men nytt møte må uansett finne sted. Det er flere andre sider ved henvendelsen til statsråden kommunene ikke har fått svar på. Kommunene er i tvil om det er tilstrekkelig med statlige tiltaksplasser, vi undres over nedleggelser av tiltaksplasser på Vestlandet, vi ønsker økt fokus på fosterhjemsplasser og det er en opplevelse av det er en opphoping av administrative ressurser i Bufetat. I tillegg må det diskuteres om barnevernstjenesten er organisert på en slik måte at det er til det beste for barnet.

Det er videre grunn til å ta opp situasjonen med Dreieskjevå spesielt. Det er meningsløst at ni ungdommer mister hjemmet sitt og at en rekke ansatte må sies opp på grunn av uforståelige anbudsrunder. Så langt framstår det som uklart hva som er begrunnelsen for at institusjonen skal nedlegges. Umiddelbart synes det som institusjonen er blitt offer for et anbudshysteri som umulig kan være iverksatt av hensyn til barna.

Statsråden har gjennom brevet fra kommunene fått vite om vårt ønske om et direkte møte med ministeren. Det håper vi kan skje på nyåret. Selv om akuttberedskapen nå forhåpentligvis er forsvarlig gjennom jule- og nyttårshelgen, står utfordringene i kø. Statsråden har gjennom initiativet til møtet sist fredag og et ønske om videre dialog, så langt kommet kommunene i møte. Men mye gjenstår før vi er fornøyd.
Denne saken er mer enn regionale utfordringer knyttet til situasjonen ved Stavanger Akuttsenter og Dreieskjevå. Det er reist en rekke overordnede problemstillinger av nasjonal interesse og betydning. Initiativet som er tatt fra vår region kan vise seg å være starten på en fornyet diskusjon om barnevernet i Norge. Det er en diskusjon som det åpenbart er behov for. For det er meningen at barnevernet skal være der når de mest sårbare og utsatte barn og unge trenger det.

Julehøytiden står for døren Julen er barnas høytid. Det er foreldre og andre voksne sitt ansvar at barna får en jul med hyggelige opplevelser og gode minner. Barnevernssaken kan unngås. Barnevernssakene kan forebygges.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**