Det lille heftet skal også gi inspirasjon hvis eieren skal i gang med rehabilitering av huset, med istandsetting eller tilbakeføring. Det står skrevet: «For måten du gjør dette på bestemmer ikke bare hvor fint ditt eget hus blir. Det avgjør hvordan byen som helhet vil se ut.»
Det er vakkert skrevet. Det bærer i seg en visjon om trehusbyens ivaretakelse i dag og hvor viktig trehusbyen er i framtiden for byens administrative og politiske myndigheter. Det har ikke alltid vært slik. Gamle Stavanger skulle rives for nærmere femti år siden. Gamle Stavanger ble reddet med en stemmes overvekt i bystyret. Smedgata-kvartalet skulle rives på 80-tallet, men planene ble lagt bort. Å bevare trehusbebyggelsen var viktig den gang, det er ikke mindre viktig i dag.
Stavanger er Europas største trehusby. Dette gode bomiljøet er også kulturminner som omgir oss og som betyr mye for byens særpreg og identitet. Mange byer misunner oss en så klar egenart, og med god grunn. Stavangers identitet og særegenhet er en stor fordel. En by som skiller seg ut er spesiell og spennende.
I de siste valgperiodene har mange viktige deler av trehusbebyggelsen forsvunnet. Det er ikke et resultat av tilfeldigheter, for i forbindelse med de fleste sakene har det vært reist innvendinger og advarsler. At det likevel har skjedd, har ofte vært begrunnet med behov for unntak. Det var lenge slik at det var uttalt at man skulle bevare trehusbyen, men når enkeltsakene kom til behandling, ble det likevel akseptert riving. Det politiske rivningsflertall har dessverre vært preget av en manglende evne til å se overordnet på trehusbyen og kulturminnevernet.
Beklageligvis har vi mistet verdifulle bygningsmiljøer i flere områder: Både på Holmen, i Klinkenbergkvartalet og gjennom utbyggingen av Arkeologisk museum har viktige bygningsmiljøer forsvunnet/vil forsvinne. Flere enkelthus har gått tapt rundt omkring i trehusbyen. I løpet av forrige periode har vi mistet fantastiske historiske bygninger i Klinkenbergkvartalet. I Smedgatekvartalet forsvant Lars Oftedals barndomshjem, Asbjørn Klosters skole og den unike Radiocentralen i løpet av noen nattetimer.
Raseringen er foreløpig utsatt på Nytorget. Nå er det i gang utredning om å legge parkering i fjellet under Bergeland. Uansett om dette er mulig eller ei skal Venstre fortsatt arbeide for å få omgjort planen for Nytorget, slik at dette flotte historiske torget med sin bebyggelse i all hovedsak vernes for ettertiden. Hvem er det som egentlig har fått det for seg at Nytorget skal rives og bygges opp i moderne stil? Det er ingen tvil om at Nytorget trenger en rehabilitering. Men det er ubegripelig at trærne, jugendmuren og trehusene skal vike for det tilsynlatende moderne. Med det rehabiliterte Nytorget og redusert biltrafikk fremstår området som helt avgjørende når sentrum skal utvikles mot Pedersgaten og innover mot Urban Sjøfront. Mange har i det siste tatt til orde for en slik byutvikling. Det er en fornuftig strategi, men den realiseres ikke via en rasering av Nytorget!
I tiden etter sist valg har antall alvorlige rivningssaker avtatt. Det er så langt ikke tvil om at det nye kommunalstyret for byutvikling har vist en helt annen holdning til trehusbebyggelsen enn flertallet i det forrige kommunalstyret hadde. Det er ikke mulig å tilsidesette det faktum at Venstres utrettelig kamp har gitt resultater. Flere prosjekter har nå kommet opp med løsninger som ivaretar de historiske kvalitetene i den eksisterende trehusbyen. Da kommunen selv rett før jul søkte om riving av den gamle sveitservillaen på området til St. Johannes barnehage i Nymannsveien stemte et overveldende flertall i kommunalstyret for byutvikling for vern. Dette kan stå som eksempel på den endringen som har funnet sted i andre partiers holdning til trehusbyen.
2009 kan bli et nytt viktig år for trehusbyen Stavanger. Nytt forslag til kulturminneplan skal behandles og diskusjonen rundt en slik plan vil fort vekke bevisstheten ytterligere for hvilke flotte kvaliteter Stavangers trehusbebyggelse har. Venstre har som mål å se til at planen gir en ytterligere styrking av trehusbyen. Det juridiske grunnlaget for å hindre riving må bli bedre. Venstre vil også vurdere en styrking av byantivkaravdelingen og å vurdere om denne skal gis større innflytelse over byggesaker innenfor trehusbyens grenser.
Stavanger hadde i forbindelse med kulturhovedstadsatsingen «Norwegian Wood» som et hovedprosjekt. Norwegian Wood inviterte arkitekter og utbyggere til å utvikle nye prosjekter, basert på bruk av tre som byggemateriale. Dette har allerede resultert i at det bygges spennende boligprosjekter på Jåtten, ved gamle Stavanger Stadion og med tiden på Siriskjær. Det er gledelig å se at elementene i trehusbyen ivaretas i både store nye boligprosjekter og i nye bydeler. Kommunen vil bl.a. på initiativ fra Venstre å se nærmere på muligheten å få på plass stimuleringstiltak som gjør det naturlig også for private og velge å bygge tilpasset trehusarkitektur.
Stavanger har rundt 8.000 trebygninger, men trehusbyen Stavanger er ikke et museum. Disse bygningene er levende miljøer og gode boliger i en aktiv by. Det bor 30.000 mennesker innen den klassiske trehusbebyggelsen i Stavanger. Det er attraktive sentrumsnære boliger med gode miljøkvaliteter. Slik vil det fortsette å være når Venstre har en hånd på rattet i byutviklingspolitikken.
Stavanger kommunes brosjyre sier noen om både hvor viktig det enkelte hus er og at det inngår i en større helhet. Men vi må ikke glemme trehusbebyggelsen der den møter det nye moderne Stavanger, enten det er i Urban Sjøfront eller i Paradisområdet. Der trehusbebyggelsens randsoner har hatt utsyn mot fjord, våg og vann må det ikke reises massive, høye betongkolosser som stenger Trehusbyen inne. Kampen for bevaring av Trehusbyen i sin alminnelighet og Nytorget i sin særdelsehet fortsetter.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>