Venstres ærend gjennom 125 år
Venstre er alle partier mor blir det hevdet. Det er langt på vei riktig. Både Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er avleggere av Venstre. Men Venstre står alene som det sosialliberale partiet.
Venstre har en stolt historie. Konsesjonslover, barnelov, stemmerett, skole for alle, innføring av folketrygd og kamp for borgerlønn. Venstre har lagt premissene for det norske samfunnet og har løsninger for framtiden. Det er en tråd i Venstres politikk gjennom 125 år. Det har vært oppturer og nedturer. Men vi har maktet å holde en tråd i politikken, vi har maktet å fornye oss. Miljøsaken satte Venstre på dagsorden. Vi var hestehoder foran de øvrige partiene. I dag er det ikke ett parti som ikke har omfattende miljøkapitler.
Klassisk naturvern, sikring av friområder, arbeid mot lokal forurensing, kamp mot radioaktive utslipp fra Dounreay og Sellafield. Arbeid for å motvirke klimaendringer og truslene mot de livsviktige økosystemene. I over 40 år har Venstre vært landets fremste miljøparti. På Nord-Jæren er arbeidet for et miljøvennlig transportsystem, gjennom en skinnegående bybane det viktigste tiltaket for både god tilgjengelighet og for å gi bidrag til reduserte utslipp av klimagasser. Venstre er helt tydelige på at det er bybanen som må prioriteres først når Nasjonal Transportplan legges fram. Det kan ikke sies tydelig nok. Dette er regionens viktigste bestilling når den nasjonale transportplanen skal vedtas.
Kampen mot embetsstaten var avgjørende for demokratiutviklingen. Dette var en utvikling som hadde startet før Venstre ble etablert 28. januar 1884, blant annet gjennom innføringen av formannskapslovene. Venstre drev lokaldemokratiutviklingen videre. Større lokalt selvstyre er fortsatt en kampsak. Venstre tok initiativ til å nedsette lokaldemokratikommisjonen og fikk vedtatt i Stortinget at det kommunale selvstyret skulle grunnlovsfestes!
På Rogaland Venstres landsmøte i Sandnes i helgen anbefaler fylkesårsmøtet at vi skal gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens 40 prosent til 50 prosent eller mer. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt. Fylkeskommunen skal bestå som et mellomnivå mellom kommune og stat.
Vi som stemte for dette vedtaket er sikre på at både i forhold til tjenesteutvikling, bærekraft, areal og transport og en moderne demokratiutvikling er dette en riktig vei å gå for videreutvikling av det kommunale selvstyret. Det er kun gjennom en slik reform at vi kan få overført oppgaver og myndighet fra stat til kommuner. Det kan ikke herske tvil om at kommunestyrene gjennom de siste ti årene er tappet for ansvarsområder. Både stat og interkommunale selskaper har forsynt seg med oppgaver. Gjennom vedtaket på Lura i helgen er vi nærmere en kommunesammenslåing på Nord-Jæren enn noensinne!
Hvis det er et politikkområde som Venstre har hatt et gjennomgående sterkt engasjement igjennom hele partihistorien, er det skolepolitikken. For Venstre har det alltid vært en viktig demokratisk oppgave å siker alle samme adgang til utdannelse og kunnskap, uansett sosial og kulturell bakgrunn. Dette har vært utgangspunktet for Venstres skolepolitikk helt siden partiet i 1889 innførte folkeskolen der demokratiet og nasjonen skulle sikres. Og Venstre er fremdeles brennende engasjerte i arbeidet for å gjøre skolen som læringsarena bedre. Vi arbeider for økt kompetanse for lærere, gode læringsmiljøer og alt med fokus på det beste for den enkelte elev.
Venstre har stått for at borgere skal styre land, fylket og kommuner gjennom valg. Venstre har stått for at makt skal spres på flest mulig. Men makt skal også være synlig og tydelig gjennom utøvelsen. Det er ingen hårfin balanse mellom dette. Det er et gigantisk stort politisk rom for åpenhet, meroffentlighet og makt til mange. Venstre vil aldri hevde at maktutøvelse skal utføres av de få, eller at politiske prosesser trives best i det lukkede rom. Debatten i Stavanger de siste ukene har vist at diskusjonen om åpenhet og innflytelse må være en kontinuerlig prosess. Hvis ikke kan vi raskt stivne i en virkelighetsoppfatning som er på kollisjonskurs med samfunnet for øvrig.
Venstre har vist gjennom 125 år at vi makter å holde fast på de grunnleggende demokratisk verdier og prinsipper og samtidig tilpasse demokratiet til nye tider, nye krav og nye forventninger. Det er derfor Venstres løsninger innen miljø, skole, bedrifter og sosialt ansvar er løsningene Norge trenger.
Denn kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>