Venstre har vært en yndet motstander for Arbeiderpartiet når høringsforslagene til den nye alkoholloven har vært debattert de siste ukene. Sist torsdag ble Stavanger kommunes høringsuttalelse vedtatt. Arbeiderpartiet plasserte Venstre som motpol.
Jeg sliter med å skjønne hvilken dramatisk forskjell det er mellom partiene når alt kommer til alt. Debatten har dessverre vært en tilsløring av de enorme samfunnsutfordringer alkoholskadene gir oss.
Regjeringen har lagt fram et forslag til ny alkohollov, som primært går ut på å la maksimumstiden for servering på utesteder endres fra kl. 03.00 til 02.00. Det betyr at bystyret ikke lenger kan gi noen anledning til å skjenke til kl. 03.00. Venstre har kalt det en unødvendig innskrenking av det lokale selvstyre. Stavanger bystyre er etter Venstres mening best kvalifisert til å avgjøre lukketider i egen by.
Arbeiderpartiets kronargument har vært politiets utsagn om at lovendringen vil sikre at volden i byen vil gå dramatisk ned med nye stengetider. Arbeiderpartiet her i byen har akseptert dette og har hevdet at Venstre bryter med sin egen ideologiske tradisjon når vi ikke gjør som dem. At nye skjenketider, uten differensiering, i stedet kan flytte på voldsutfordringen, tas ikke alvorlig.
Det er da det blir helt ubegripelig å forstå Arbeiderpartiets vurdering av saken slik partiet argumenterte i formannskapet. Det var helt avgjørende for Arbeiderpartiet å stenge byen kl. 02.00 for å redusere volden. Men Arbeiderpartiet mente likevel at endringene ikke måtte finne sted før 1. juli 2012! Begrunnelsen var at det var viktig å ikke endre dagens regelverk av hensynet til det lokale selvstyret. Med andre ord: Arbeiderpartiets intense kamp mot vold er utsatt i to og et halvt år. Unnskyld meg. Men Arbeiderpartiet i Stavanger havner på glattisen. Dette blir en svært merkelig argumentasjon. Det eneste logiske hadde selvsagt vært å be regjeringen innføre de nye stengningstidene så raskt som mulig! Hvis de mente alvor. Men dersom det er empirisk grunnlag for å hevde denne nevnte sammenhengen, hvorfor stoppe der?
For Venstre har ikke dette vært en diskusjon om vi skal stenge kl. 03.00 eller en time tidligere. Det har vært en diskusjon om hvem som skal avgjøre spørsmålet: Stortinget eller bystyret. I Venstre har det også vært en grundig vurdering av høringsuttalelsen og ulike synspunkter har vært fremmet, også intern uenighet. Men Venstres to formannskapsmedlemmer var ikke i tvil om at det er bystyret som fremdeles bør avgjøre den lokale skjenkepolitikken. La det være helt klart: Hvis tilstrekkelig dokumentasjon viser at vi bør stenge sentrum kl. 02.00 så kan og vil vi gjøre det! Men det må bety at vi må være sikre på at det ikke blir mer vold hvis byen stenges for alle klokken to. I dag har vi differensierte åpningstider. Puber og serveringssteder stenger kl. 01.30, mens nattklubbene stenger kl. 03.00. Jeg hører at tilhengerne av lovendringen fordrer at dersom åpningstiden blir satt til 02.00, må likevel differensieringen opprettholdes. Dette er å gamble. Jeg ser ikke nødvendigvis et flertall som er enig i det. Stenges byen kl. 02.00 blir etter alle solemerker det åpningstiden for alle. Da må vi igjen diskutere dette opp mot konsekvensene av felles skjenketid, med de konfliktscenarier det dessverre gir. Da kan vi oppleve at voldssituasjonene øker.
De største utfordringene når det gjelder alkoholskader handler ikke om en time eller to i endret åpningstid. Alkoholskadene i vårt samfunn er enorme. Konsekvenser for familier, ikke minst barna og for den enkelte selv, samt store kostnader for samfunnet. Vi kan dele inn alkoholskadene i fire grupper: De akutte/direkte som rus og forgiftning. De akutte/indirekte som ulykker, skader, vold, kriminalitet. De kroniske/direkte som avhengighet, redusert immunforsvar, leverskader, nevrologiske skader som rusmiddelmisbruk gir. Og de kroniske/ indirekte som sosiale problemer, økonomiske problemer, samlivsproblemer og psykiske problemer.
De økonomiske kostnadene er i mangemilliardersklassen når en tar med konsekvenser for sykefraværet, skader og ulykker og de helserelaterte kostnadene. De største kostnadene bærer familien. Derfor er det store familiære og individuelle tragedier som kan unngås og store summer for samfunnet å spare ved at alkoholforbruket går ned og at vi drikker uten å bli overstadig beruset. Da handler det om vilje og en samlet plan for å våge å nærme seg de store utfordringene. Det meste av vold og ulykker skjer langt unna utestende. Faktisk konsumeres under 20 prosent av alkoholen på utestedene, resten drikkes privat, i hjemmene.
I et slikt perspektiv blir et lovforslaget til regjeringen som endrer lovverket en time rene symbolpolitikken. Volden i sentrum må ned uansett, og det helt uavhengig av hva klokken er. Voldsbruk og andre konsekvenser av alkoholbruk må ned i hele samfunnet, ikke «bare ute på byen». Det er utfordringen!
Hvis vi vil gjøre noe dramatisk med utfordringene, må vi få tiltak som reduserer tilbudet og dermed etterspørselen i et helt annet omfang. Det handler både om holdninger, om informasjon, og reguleringer. Kommer Arbeiderpartiet til å gjøre noe med det? Det tviler jeg sterkt på. Det har vist seg gang på gang at det er betydelig lettere å rette fokuset på reguleringer for utelivet enn tiltak for å redusere alkoholkonsumet i hjemmene.
Men alkohol handler ikke alltid om politikk. Det er i grunnen greit oppsummert i et hefte som rusmiddeletaten i Oslo har utgitt. Der står det: «Hvis du drikker mindre, vil andre også drikke mindre!» Jeg tror på det personlige eksemplet.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>