Kommentar: Et eldorado av danseglede

Skal en kommune lykkes med kulturtilbud til barn og unge fordrer det politisk vilje til satsning. Det kommunale tilbudet bør etter min mening være motoren i det kulturrelaterte arbeidet for barn og unge i enhver kommune. Men det er alltid behov for private tilbud, skriver Venstre Per A. Thorbjørnsen i denne kommentaren om forstillingene til Steps Dansestudios.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Danseforestillingen «Norgesfeber» er imponerende. Hele seks overfylte forstillinger i Sandnes kulturhus sist helg. Det står respekt av arbeidet som Steps Dansestudios driver.

Skal en kommune lykkes med kulturtilbud til barn og unge fordrer det politisk vilje til satsning. Det kommunale tilbudet bør etter min mening være motoren i det kulturrelaterte arbeidet for barn og unge i enhver kommune. Kommunene sikrer forutsigbarhet og kvalitet i tilbudene. I Stavanger er det stor politisk vilje til slik satsning. Ikke minst med byggingen av blant annet ny kulturskole. Det er avsatt 175 millioner kroner til formålet, og planen er at den skal stå ferdig i 2011. Budsjettpartiene i Stavanger ønsker at når kulturskolen flytter inn i nye lokaler må opptrappingsplanen gjennomføres og vurderes styrket. Det illustrerer vilje til satsning både på investeringer og drift. Målet er at enda flere barn og unge skal får et godt tilbud enten det er innen musikk, drama, dans eller bilde.

Men det er alltid behov for private tilbud. Her som på mange andre områder i samfunnet, som et supplement til det offentlige. Steps dansestudios er et av flere eksempler på at profesjonelle og engasjerte mennesker setter i gang helt på egen hånd. «Vi var to venninner som ikke var fornøyd med de jobbene vi hadde. Så kom tanken på egen danseskole. Men vi hadde aldri trodd at det skulle bli en så stor suksess som dette,» forteller Elisabeth Vikeså til Rogalands Avis i sommer. Satsingen til Vikeså og Marthe Linn Andersen kaller jeg kulturell grundervisksomhet på sitt beste. Imponerende. Det er viktig å understreke at etablering, drift og investeringer ikke er basert på en krone i offentlige midler.

Steps Dansestudios åpnet i 2006 og startet med kun en treningssal og to dansepedagoger. I dag har de fire store speilsaler, alle med EU-godkjente sportsgulv, og 17 utdannede danseinstruktører. Det har i høst vært i overkant av 1400 elever. Elever i alle aldre fra 4—100 som det står i brosjyren. Nå var det vanskelig å se 100-åringene på dansegulvet i Sandnes kulturhus, men de minste barna florerte.

Jeg tror de fleste som overvar forstillingene først og fremst kom for å se sin egen håpefulle eller en niese, et barnebarn eller et oldebarn. Jeg innrømmer at det var nettopp derfor jeg kom for å se — en datter og en niese. Men det magiske skjer nesten umiddelbart. Jeg ble revet med og lar meg imponere av danseglede, danseferdigheter og koreografi. Vår datter skal ikke danse før i nest siste gruppe — nummer 29 — helt på slutten. Men mens vi venter fryder vi oss over «Norgesfeber» som juleforestillingen het i år. Bare sånn for ordens skyld var det «Reisefeber» i 2007 og «Filmfeber» i fjor. Med «Norgesfeber» raste vi gjennom landet i et forrykende tempo, variasjon og presisjon. Det var et fantastisk skue når de ulike dansegruppene avløste i hverandre. Ikke før «Tirna Nior» til klassisk dans var ferdig gled det hele automatisk over i hiphop og «Offshore». Slik fortsatte det. Her var det barn, her var det unge og her var det noe mer voksne som danset danseformer som jeg knapt hadde hørt om som musikaljazz og streetkids. Nå kan det forklares med min sviktende kompetanse på feltet og alder — men likevel. I det ene øyeblikket var vi i Stavanger, det neste i Kristiansand. Vi var innom Viking Stadion, Dyreparken i og regnvær i Bergen.

Det var en glede å være til stede. Det er jeg rimelig sikker på at de øvrige nærmere 4000 publikummere over seks forstillinger og to dager også mener. Jeg ser virkelig fram til neste års forestilling. Sandnes kulturhus er som skapt for Steps juleforestillinger, ikke minst med den store scene som gir mange scenografiske muligheter.

Kulturskolen i Stavanger har i dag plass til 3350 elever. Den tidligere omtalte satsingen skal bidra til at elevtallet i 2012 økes til totalt 4600. I dag står 800 søkere som ikke har fått et tilbud i inneværende år og ventelisten er størst innen instrumentalfag.

Det er når en by har gode tilbud for barn og unge innen kultur og idrett at en by er god å vokse opp i. Vi bygger en by videre når det satses på kultur og idrett. Det gjør Stavanger. Det er når det offentlige tilbudet går hånd i hånd med det private engasjement og tilbud som Steps Dansestudios at vi kan snakke om mangfold i tilbudene.

Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**