I Stavangerskolen er det 14.800 elever og herav 1.900 som har et annet morsmål enn norsk. Totalt undervises det i 39 ulike språk. Tenk hvilken fordel de elevene har som snakker arabisk eller kinesisk. Venstre mener det er en ressurs for Stavanger at vi har innbyggere med denne kompetansen. Vi må nå vurdere å tilby flere fremmedspråk enn de tradisjonelle.
Mandag for en uke siden hadde bystyret i Stavanger generaldebatt om skolen. Dette er en debatt vi har bestemt oss for å ha hvert år, fordi vi ønsker en overordnet diskusjon om skolen blant bystyrets medlemmer. I etterkant av debatten arbeider vi som sitter i oppvekststyret videre med de tanker, ideer og innspill som kom fram under debatten. I saken til bystyret var det skissert en rekke utfordringer i Stavanger-skolen og noen av dem ble tatt opp under debatten. Språkopplæringen er et slikt område.
Stavanger-skolen har et fantastisk mangfold. Det er 12,8 prosent av elevmassen som har annet morsmål enn norsk. Det at Stavanger har så mange elever som snakker et språk som ikke alle andre kan, er en ressurs vi må bli bedre til å utnytte og utvikle. Samfunnet vårt blir mer internasjonalisert, både fordi det er et større mangfold av mennesker som bor her, men også fordi handel og samarbeid med andre land og verdensdeler stadig utvikler seg.
I dag er det slik at det bare gis støtte til morsmålsopplæring som støtte til norsk. Det betyr at når man behersker norsk i tilstrekkelig grad så mister man retten til morsmålsopplæring. Dette er ikke godt nok. Fremover må vi tenke gjennom språkopplæringen som tilbys. Vi må se på muligheten for å tilby flere fremmedspråk enn de tradisjonelle tysk, fransk og spansk. Og kanskje må vi også i større grad samarbeide med fylkeskommunen slik at språkopplæringen kan fortsette på videregående. I Oslo har de lenge hatt denne utfordringen på dagsorden. Oslo kommune har ønsket å gi et andre fremmedspråk til sine elever. Den Arbeiderparti-dominerte regjeringen har avvist denne muligheten, mens blant andre Venstre på Stortinget ønsker å åpne for at dette er mulig. Slike forsøk burde vi også prøve ut i Stavanger. Her må jeg dessverre konstatere at regjeringen har lavere ambisjoner for elevene enn det jeg ønsker meg.
En annen utfordring som ble diskutert var ressursfordelingen i skolen. Vi ser at ressursene i skolen stadig smøres utover tilbud som ligger utenfor skolens kjerneoppgave. I Venstre mener vi at den viktigste enkeltfaktoren for en god skole er gode lærere. Det er på det rene at lærernes kompetanse har betydning for elevenes læringsresultater. Derfor er det viktig å satse på lærerne og sørge for at de har muligheter for etter- og videreutdanning. I saken som lå for bystyret på mandag framgikk det at behovet for videreutdanning av lærerne i Stavangerskolen er stort og at det er en utfordring å gi lærerne den nødvendige kompetansehevingen. Vi ser at lærerne pålegges nye oppgaver som stjeler tid fra undervisningen. Dette er noe vi må ha kontinuerlig fokus på. Venstre vil føre en politikk som klart og tydelig gir beskjed om at vi har tillit til læreren. Ressursfordelingsutfordringene er sammensatte og kan ikke løses med enkle grep. Derfor må dette ha kontinuerlig fokus framover.
Et tredje viktig område det ble fokusert på under debatten var arbeidet mot mobbing. Selv om de aller fleste elevene i Stavanger-skolen trives godt på skolen så rapporteres det om økning av antallet elever som blir mobbet en eller flere ganger i uken på 7. trinn. Mens det på 10. trinn rapporteres om en nedgang i elever som blir mobbet. Og selv om antallet er relativt lite så er det forferdelig for dem som rammes. Alle elever i Stavanger-skolen skal ha en skolehverdag fri for mobbing.
De ulike skolene har ulike tilnærminger til dette problemet. Og det er vanskelig å si at en tilnærming er bedre enn en annen. Noen skoler velger å bruke programmer mot mobbing, som for eksempel Respekt eller Zero, mens andre velger å gjøre det på sin egen måte. Men det vi ser er at det hjelper er å ha fokus på dette. I oppvekststyret er det blant annet vedtatt at alle skoler skal ha en handlingsplan mot mobbing. Dersom skolene selv ønsker det kan de også lage et lokalt manifest mot mobbing. Et forslag som ble enstemmig vedtatt etter forslag fra Frp var at man så langt det lar seg gjøre skal flytte mobberen og ikke mobbeofferet dersom det er behov for at den ene skifter skole. Det at elever må bytte skole som et resultat av gjentakende mobbing skjer bare i helt spesielle tilfeller og ikke før man har prøvd ut andre muligheter, men det skjer. Og for de tilfellene ønsket oppvekststyret å gi signaler om at vi i størst mulig grad ønsker å verne den som mobbes og ikke mobberen.
Her er bare skissert noen av de utfordringene Stavangerskolen står overfor. Men det er ikke tvil om at vi har en god skole i Stavanger. Vi som driver med skolepolitikk i denne byen er stolte av den gode skolen vi har. Samtidig jobber vi kontinuerlig for at den skal bli bedre. For sånn er det å drive skolepolitikk. Vi når aldri målet, vi er alltid underveis. Skolens viktigste oppgave er å gi den enkelte elev et best mulig kunnskapsnivå, gode grunnleggende ferdigheter og tro på egne evner. For å bevare og videreutvikle et liberalt demokrati er det avgjørende at våre elever utvikler evnen til selvstendig tenkning, nysgjerrighet, kreativitet og kritisk vurdering. Politikken som føres om skole gir store og langsiktige virkninger for hele samfunnet.
Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>