Transformasjonsområde er stikkordet. Transformasjon kan beskrives som omforming, omdannelse eller forvandling av eksisterende bebyggelse og arealer innenfor den utbygde delen av byene til bedre utnyttelse og nye funksjoner. Transformasjonsområder er ofte tidligere industri-, verfts-, havne- eller terminalområder og hvor areal og bygninger etter nedleggelse har vært preget av en tilfeldig utnyttelse. Områdene er ofte oppdelt i svært mange eiendommer, og har til dels gammel og dårlig vedlikeholdt bygningsmasse.
Nyutvikling og bybane
Slik var situasjonen i Stavanger øst for om lag 10-15 år siden, og Urban Sjøfront tok form. Der det tidligere hadde vært et femtitall ulike hermetikkfabrikker, åtte skipsverft og annen industri, omformes gradvis området til boligområder, kulturrelatert virksomhet, kontorplasser, parker, kafeer. Det planlegges sykehjem, idrettshall, hotell, tilrettelegging av flere arbeidsplasser. Jeg er enig med Arbeiderpartiet som sa, før de endret standpunkt om bybanen, at bybanen burde ha sitt startpunkt i Lervig. Det vil Venstre jobbe for å få til.
Det er en fryd å gå over Storhaug på vei mot sentrum. Hele tiden foregår det omfattende rehabilitering av boliger. Kvalitetene i bygningsmassen er i ferd med å ta seg kraftig opp. Det er langt mellom hus som står til nedfalls. Jeg har tenkt å gå gjennom oversikten av de kommunaleide husene på Storhaug. Vi kan ikke forlange at andre skal ta vare på sine hus, hvis ikke kommunen selv klarer det. Men kommunen har virkelig feiet for egen dør de siste årene ved å rehabilitere en rekke kommunale boliger på en forbilledlig måte. Forbilledlig var ikke akkurat stikkordet da bystyret vedtok reguleringsplanene for Urban Sjøfront. Arbeiderpartiet var hovedeksponenten for å drive en form for teppebombing av Badedammen med småleiligheter.
Det ble i stor grad en markedsstyrt utnyttelse av området og med bedre politisk styring kunne utnyttelsen vært lavere. For resten av Spilderhaug og mot Lervig må det balanseres bedre i forhold til boligtyper.
Vern industrihistorien
Politisk vilje var heller ikke stikkordet da hermetikkfabrikken i Haugesundsgata ble vedtatt revet. Det er trist å se at vesentlig industribygninger bokstavelig talt blir jevnet med jorden. Det er mange eksempler på, også i Stavanger øst, at det er fullt mulig å rehabilitere gamle murbygninger til moderne bygninger. Hvis det er politisk vilje. Men det var ikke politisk vilje til å redde Haugesundsgata 39 og et viktig kulturminne er borte.
I gaten jeg bor er det ikke fortettingen som er den store utfordringen. Det er lov å kjøpe hus for å leie ut. Det er til og med lov å spekulere i oppkjøp. Men ikke å spekulere på en slik måte at en ikke tar vanlig vedlikeholdsarbeid på alvor og gjerne rehabiliteringskostnader også. Det er gode penger i utleie, og har en utleier ikke vilje til å holde huset i stand bør en vurdere å selge. Et spekulativt utleiemarked på Storhaug er kanskje det største hinderet for at vi skal få den videreutviklingen av godt bomiljø i bydelen som det fortsatt er behov for.
Gode grønne områder
Ingen bydeler hadde større befolkningstilvekst enn Storhaug i fjor, og bydelen har i dag 14.202 innbyggere. Stavanger er den byen i landet med minst friareal i forhold til innbyggertallet, og Storhaug er den bydelen hvor denne balansen er dårligst. Derfor var det med stolthet at Stavanger bystyre kjøpte hele Emmaus-området for om lag 70 millioner kroner for noen år siden. Reguleringsplanen som rådde for det området i fjor på denne tid ga eierne mulighet for å bygge ut det meste av grøntarealet. Det ville vært ødeleggende for bydelen. Nå skal det meste av dagens grøntareal beholdes gjennom reguleringsplanen av juni 2010. Seks av syv av barnehjemsbygningene skal bort og erstattes med grønt. Kun i et felt i nord, der området er utbygget fra før, kommer det nye boliger. Får Venstre det som vi ønsker blir ikke Rosendal sykehjem utbygget slik som reguleringsplanen legger opp til og indrefileten av området kan beholdes grønn. Jeg ser at spesielt Arbeiderpartiet driver med diverse misvisingskampanjer i tide og helst utide. Området skal ikke bygges ned. Tvert imot, Emmaus skal beholdes som en grøntperle for hele byens befolkning. Emmaus-oppkjøpet var en gave til Storhaug. I vår ble en av Venstres andre kampsaker i bydelen fremmet: Reguleringsplanen som blant annet omfatter Lervig sykehjem og Multihallen blir tilrettelagt med mer friområde ned mot fjorden, enn det som opprinnelig var tenkt.
Den sentrale bydelen
Det er det som er så flott med Storhaug. Nærhet. Det tar meg i overkant av 15 minutter til å vandre ned til Domkirkeplassen. Jeg er nede ved sjøen ved nettopp Emmaus på under ti, Ostehuset på under fem og noen minutter mer ned til Tou Scene. Dit skal jeg på Tou Camp til uken.
Storhaug er en perle. Men noe kan bli bedre: Nytorget trenger sårt en rehabilitering, Pedersgata har sine utfordringer, tryggheten i bydelen kan bli betydelig bedre og området må bli mer grønt. Særlig, så langt som mulig, et sammenhengende grøntdrag fra Emmaus mot sentrum er etterlengtet. Den nye parken kalt Byhagen, som strekker seg fra Ryfylkegata ned mot fjorden, er blitt fantastisk. Venstre har gått til valg på å plante 1000 trær i bydelen. Eiganesveien er flott. Trærne i Eiganesveien er majestetiske. Det er det grønne som blant annet gjør Eiganesveien og omgivelsene så flott. Nymansveien har åpenbart potensialet. Men det mangler trær og vi trenger flere miljøgater.
Storhaug har en stolt arbeiderhistorie og gode bomiljøer. Venstre skal se til at historien tas var på og bydelen videreutvikles. Et sterkt Venstre i Stavanger er garantien for en god videreutvikling av Storhaug.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>