Kommentar: Politikk i hytt og pinevær

-Global Dignity Day ble avholdt på Jåttå skole en uke etter valget. Både i grupper og i plenum fortalte elever verdighetshistorier med høy integritet og ærlighet. Jeg vet sannelig ikke om jeg kan si det samme om oss politikere da det ble diskutert samarbeidskonstellasjoner etter valget, skriver Venstres Per A. Thorbjørnsen etter de lokale forhandlingene i Sandnes og Stavanger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Per A. Thorbjørnsen, Stavanger, Rogaland

Foto: Tone Staven

Venstre her i Stavanger har gjort det vi sa før valget. Vi ønsket et forpliktende politisk samarbeid mellom Venstre, Høyre og de øvrige sentrumspartiene. Valgresultatet ga slikt flertall. Vi ønsket deretter å se etter muligheter for å involvere flere i et bredere budsjettsamarbeid og inviterte

Arbeiderpartiet som har vært samarbeidspartner de siste åtte årene. Vi gikk i forhandlinger. De skar seg. Det ble sonderinger med Frp. Mens vi avventet veien videre, kom svaret i mediene: Ap hadde undertegnet en avtale med Fremskrittspartiet, SV, Rødt og De grønne.

Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) skrev «En stemme til Venstre er en stemme til Fremskrittspartiet» på sosiale medier helgen før valget. Jeg lurer på om statsrådene har fått med seg hva som har skjedd her i regionen etter valget? I Sandnes har to politiske konkurrenter nå funnet hverandre. Nasjonalt skrek Arbeiderpartiet seg hese på at Fremskrittspartiet var den viktigste motstanderen i valgkampen. Det skulle ikke mer enn en liten lindrende halsdrops til så hadde de bestemt seg for å skape et flertall i Sandnes. Det vil si å skape flertall, er å ta for hardt i. De sikret seg posisjonene, men har sagt ifra at de ikke har til hensikt å ta politisk ansvar for saker eller budsjett. At Norges åttende største by nå styres av folkevalgte som overlater politikken til andre å ta ansvar for, er rimelig spesielt.

I Stavanger søkte Arbeiderpartiet å male byen rød med hjelp av Fremskrittspartiet. Men de klarte ikke å lage flertall. Nå har Ap og Fremskrittspartiet blitt enige om å være en samlet opposisjon mot flertallet i Stavanger. Det kan knapt forstås på annen måte når Arbeiderpartiet gir fra seg sentrale verv til Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet tar imot. Det betyr at bystyrerepresentanter for Ap må se langt etter kommunalstyreverv, mens vararepresentanter fra Frp inntar vervene. Selv SV har ment at dette samarbeidet er så viktig at de ofrer posisjoner til Frp. Hadde Rødt, De grønne og SV stått samlet og splittet opp samarbeidet Ap/Frp hadde de kommet bedre ut enn slik resultatet ble. For de var det også viktig å gi Frp politisk innflytelse. Her i byen kaller Ap og SV det et valgteknisk samarbeid. Men det er så åpenbart politikk. Jeg lurer på hva statsrådene Gahr Støre og Halvorsen synes om dette.

Det overraskende på Nord-Jæren er ikke at det søkes samarbeid, men at samarbeidet går i hytt og pinevær. Konstellasjoner som kommer overraskende på velgerne. Dette skaper stor uforutsigbarhet. Det velgerne tenkte var helt umulig, ble likevel politisk muliggjort. Jeg har sjelden eller aldri brukt ordet politikerforakt i mitt politiske vokabular. Men nå, etter de siste ukers hendelser sitter begrepet løsere.

Det er politisk helt urimelig å inngå samarbeid om posisjonene som ordfører og varaordfører uten et se til at kommunen skal ha et budsjett. Det vil si at i Sandnes er det gjort mulig. Med kaos som konsekvens. Hvem skal ordføreren søke budsjettflertall med? Ikke Fremskrittspartiets sies det. Hvis Høyre, Venstre og KrF i Sandnes står sammen i opposisjon vil det være deres budsjettforslaget som fort får flertall. Det skal bli intet mindre en spennende å følge med Sandnes-politikken.

I Stavanger-politikken er det andre dimensjoner. Her blir det økt grad av politisering og polarisering. Enighetskulturen skal tydeligvis til livs. Politiske samarbeid må for all del ikke se positivt ut. Det blir en annen politisk atmosfære. Sikkert lengre møter. Sikkert mer å boltre seg i for mediene. Jeg har merket den nye stemningen allerede. Det lover ikke bra for byen, og for regionens utfordringer som befolkningen forventer at vi klarer å løse. Det hviler en stor forpliktelse på politikere på Nord-Jæren som velger vekk de gode løsningene for i stedet å dyrke det politiske spillet. Jeg velger å legge vekk skuffelsen over underlige konstellasjoner og tilløp til negative personfokuseringer. Jeg håper i det lengste at alle legger spillet bak oss og ser framover — sammen.

Venstre skal gjøre det vi har lovet våre velgere. Vi skal arbeide for bybanen. Vi skal arbeide for å sikre skolen. Vi sier at helsepolitikk er mer enn eldreomsorg, at eldreomsorg er mer enn sykehjemsplasser. Vi sier at kulturen betyr mye for menneskene som bor her, at kulturen har sin egenverdi. Vi har søkt sammen med de partiene som har vist best at de kan samarbeide med oss om denne politikken. Venstre gjør det vi har sagt vi skulle gjøre. Vi har holdt det vi gikk til valg på.

Venstre gjorde det nest beste valget på 40 år i Stavanger. Vi takker våre velgere. Men vi er ikke fornøyd. Vi skal videre. Om to år handler det om stortingsrepresentant fra Rogaland. Det er bare to år siden sist. Det føles som 40 … Mens vi venter burde vi kanskje arrangert Local Dignity Day for politikere?

Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**