Noen lovet mer en de kan være i nærheten av å holde. Når Arbeiderpartiet lokalt sa full sykehjemsdekning innen 2015 trodde jeg de visste om noe som skulle komme i statsbudsjettet. Jeg trodde de hadde fått signaler fra Jens Stoltenberg om betydelig økning i det statlige investeringstilskuddet for bygging av sykehjem og øremerkede tilskudd til driftsutgifter. Men statsbudsjettet forteller at det innfris ikke. Dog er det avsatt midler til 1500 nye sykehjemsplasser. Men hva hjelper det når det koster kommunen mellom 3,5 og 4 millioner å bygge en sykehjemsplass og det statlige tilskuddet er på rundt 840 000 kroner? Dog er det satt av midler til flere dagsenterplasser. I skrivende stund er det usikkert om ikke kommunen må ta sin del av finansieringen. I så fall etableres det ikke nye plasser.
Da Arbeiderpartiet sa at skolen skal skjermes for ytterligere nedskjæringer trodde jeg de hadde fått signaler fra Kristin Halvorsen om betydelig økning i kommunens netto driftsinntekter som skulle komme skolen til gode. En slik økning rommer ikke statsbudsjettet.
Da Arbeiderpartiet satt i debattmøte på Tou Scene noen uker før valget ble det i sluttreplikken sagt at vi sitter ikke her om fire år og drøfter behovet for et nytt atelierhus. Underforstått at atelierhuset er på plass. Da trodde jeg de hadde fått signaler fra Anniken Huitfeldt om øremerkede kulturmidler til i kommunene. En slik økning rommer ikke statsbudsjettet.
Hovedutfordringen i statsbudsjettet handler om at utgiftene vokser mer enn inntektene i kommunesektoren neste år. Det er ikke bare lokalpolitikere som har lovet. Etter at også rikspolitikerne har brukt valgkampen til å love bedre tjenester til innbyggerne, er det vi lokalt som får jobben med å kutte i tjenestene. Dette er det ikke jeg som hevder men KS, kommunenes egen interesseorganisasjon. De foreslåtte inntektene til kommunesektoren i 2012 er ikke nok til å dekke de forventede utgiftene. «Med så stramme rammer er det ekstra viktig at kommunene faktisk har frihet til å finne nye og innovative løsninger, basert på lokale behov» hevdes det. Dessverre har utviklingen gått i retning av stadig strammere styring fra staten.
Statsbudsjettet er totalt visjonsløst. Viljen til å satse på kunnskap, forskning og høyere utdanning er helt fraværende i budsjettet. Den store skandalen i budsjettet er uten tvil forskning og utdanning. Forskningsfondet legges ned, gaveforsterkningsordningen legges ned, energiforskningen reduseres, ingen nye stipendiatstillinger, ikke flere studieplasser og ingen økning i etterutdanning av lærere. Dette føyer seg inn rekken av kunnskapsfiendtlige grep over år. Det finnes blant annet ikke en krone mer til flere gode lærere i budsjettet. Regjeringen har over flere år underfinansiert forskning og høyere utdanning. Vi har hatt en historisk mulighet til å satse på forskning og høyere utdanning, men regjeringen har nok en gang latt sjansen gå fra seg.
Heller ikke den samlede innsatsen på klima- og miljøområdet samsvarer med våre utfordringer og Stortingets klimaforlik. Med unntak av en forsiktig omlegging av bilavgiftene, finnes det ikke et eneste miljøtiltak som reduserer Norges klimautslipp. Vi er tonnevis av CO2 unna Stortingets vedtatte klimaforlik.
Selv er jeg også spesielt opptatt av at det er ingen nye konkrete tiltak for å bekjempe fattigdom. Kampen mot fattigdom fjernes ikke med et pennestrøk i dette budsjettet heller. Fattigdomsbekjempelse må prioriteres ved hvert eneste statsbudsjett for at folk skal merke endringene. Jeg har tidligere sagt at de rødgrønne har vunnet valg både i 2005 og 2009 blant annet for at de skulle gjøre noe radikalt med de fattiges levekår. Det viser seg at det er flere fattige i dag enn for seks år siden. Når skal regjeringens fattigdomsbekjempelse starte? Jeg mistenker de å utsette kampen for de fattige til valgkampen i 2013.
Dette ser ut til å være det dårligste kommunebudsjettet under denne regjeringen. Særlig siden kommunenes utfordringer vil bli enda større med tanke på at samhandlingsreformen. Vi vet ikke før i 2012 hvordan økonomien i samhandlingsreformen vil forløpe. Regjeringen trekker 129 millioner kroner bort fra sykehusets budsjett. Staten gir Stavanger kommune 129 millioner som vi skal betale tilbake til sykehuset. Det forutsetter at vi som kommune sitter musestille. Dersom vi setter oss i bevegelse og tar hånd om utskrivingsklare pasienter fra dag én i et rehabiliteringsperspektiv bruker vi deler av det statlige tilskuddet kommunalt. Men ingenting tyder på at vi frigjør midler til å drive forebyggende helsearbeid. Da er vi akkurat like langt som før samhandlingsreformen med unntak av at vi har opprettet noen byråkratstillinger som kan håndtere fakturahysteriet mellom sykehus og kommune.
Rådmannen legger fram budsjettet i Stavanger kommune 21. oktober. Da får vi beskjed om skole- og helsekuttene foreslås videreført. Statsbudsjettet forteller oss at det er det grunn til å frykte. Statsbudsjettet forteller oss at kuttene kan bli større og mer smertefulle enn først antatt. I valgkampen ble det lovet gull og grønne skoger. Stavanger har store skatteinntekter, men regjeringen lar oss ikke beholde dem. Det var det noen av oss som visste i en fire ukers hektisk valgkamp. Nå blir det tidenes tøffeste budsjettbehandling. Venstre skal vise at vi kan og må ta ansvar.
Denne kommentaren har også vært på trykk i Rogalands Avis, her >>