Kommentar: Et vanskelig budsjett

Aldri har det kommet inn mer skattepenger til Stavanger enn i dag. Aldri har Stavanger forholdsmessig beholdt så lite som i dag. Det blir ikke bedre neste år. Venstre har alltid vært for en fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Men vi er uenig i at gode skatteinntekter ikke skal vise igjen i kommunenes budsjetter, skriver Venstres gruppeleder Per A. Thorbjørnsen i denne kommentaren om forslaget til budsjett for Stavanger kommune.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Per Armand Thorbjørnsen Stavanger Levekår

Foto: Stavanger Venstre

Rådmannen la fram Handlings- og økonomiplanen (HØP) 2011—2015 på fredag. Det består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Totalt består driftsbudsjettet av brutto 8,5 milliarder kroner. Hele 65 prosent går til helse, skole og barnehage. Det blir mye god tjenesteproduksjon av slike enorme tall og i et nettobudsjett ville prosenten vært ytterligere høyere. Til sammenligning får kultur og byutvikling 2 prosent av bruttobudsjett. 8,5 milliarder kroner en mye penger. Spørsmålet vil alltid være om det er nok i forhold til de kvalitetskrav vi ønsker å gi og om det er nok i forhold til antall ansatte. Svaret er nei.

Den økonomiske situasjonen er anstrengt. Det er heller ingenting som bærer bud om positive endringer i løpet av de neste årene. Snarere tvert om. Rådmannen viser til at det må gjennomføres store endringer og omprioriteringer i tjenesteproduksjonen framover, det utgjør 51 mill i 2013, 151 mill i 2014 og 121 mill i 2015. Hun illustrerte kravene til omstilling med at vi i årene framover får flere brukere innen tjenesteområdene og flere komplekse tjenester. Vi har ikke mer penger til rådighet i dag enn vi kommer til å ha om noen år. Med andre ord må vi klare oss med den samme sum penger relativt sett, selv om vi i årene framover får flere brukere. Det gir kanskje ordene omstilling og omprioriteringer nytt innhold?

Jeg er i dag glad for å lede et parti i Stavanger bystyre som ikke brukte valgkampen til å love mer enn det vi visste vi kunne holde. Vi var i valgkampen ytterst forsiktig med begrepet «garanti». Partier som garanterte ingen skolekutt og full sykehjemsdekning må ha det tungt nå. Denne anstrengte situasjonen visste vi ville komme. Rådmannen hadde bebudet den både i HØP 2011—2014 og i en egen sak til formannskapet så sent som i juni 2011. Men den politiske rullegardinen ble trukket ned mange steder. Det er partier i Stavanger som har gitt seg selv stor fallhøyde. Venstre vil i denne situasjonen søke å skjerme skolen fra kutt og å arbeide for flere sykehjemsplasser. Det sa vi i valgkampen — det sier vi nå. Vi skal kjempe for skole, barnehage og helse, men vi må forholde oss til ansvarlige økonomiske rammer.

Skolekuttene på 11,8 mill er videreført, det er fortsatt store omstillingskrav til helse- og sosialkontorene, barnehagene får anstrengt økonomi, det forsvinner 17 sykehjemsplasser til og det mest overraskende av alt er at 51 flunkende nye sykehjemsplasser ikke tas i bruk når de står ferdig i mars. Foreløpig driftsstart er satt til januar 2013. Utfordringene står i kø når samarbeidspartiene (H, V, KrF, PP og SP) nå skal snekre sammen et flertallsbudsjett fram til bystyrets behandling 7. desember. Det er viktig å understreke at på fredag la rådmannen fram et budsjettforslag, det er bystyret som skal vedta budsjettet. Det har de siste 16 årene blitt endringer på rådmannens forslag.

Rådhuset i Stavanger

Foto: Venstres bystyregruppe i Stavanger

Jeg registrer stor undring blant både ansatte og innbyggere for hvorfor økonomien er svakere nå. Dette er en villet politikk, sa rådmann Inger Østensjø da hun la fram budsjettet og viste til at 60 øre av hver skattekrone i Stavanger blir omfordelt til andre i landet. De rødgrønne partiene her i byen brukte hver anledning til å rakke ned på Bondevik II-regjeringen som ut fra en anstrengt nasjonal politikk så seg nødt til å stramme inn kommuneøkonomien for alle kommuner de første årene i perioden. De rødgrønne maktet det de ville, et regjeringsskifte i 2005. Jeg mener det er nødvendig med et nytt bytte i 2013.

Så noen ord om investeringsbudsjettet. Stavanger har som mål å ha minimum femti prosent egenfinansiering av investeringer og maksimalt 60 prosent gjeldsgrad. Et bærekraftig budsjett må gi driftsresultat på minimum 3 prosent. Det er ikke bare vårt mål, men også en sterk anbefaling fra sentralt hold. Synker det til under 0 har vi alvorlige problemer og kan bli satt under fylkesmannens administrasjon. Både i fjor og for inneværende år blir resultatet under 1 prosent! Budsjettforslaget viser at det er vanskelig å holde seg innenfor disse grensene. Driftsresultatet i årene som kommer kan fortsatt holde seg ned mot 1 prosent. Rådmannen øker ikke eiendomsskatten fram til 2015 men ga uttrykk for at dette må vurderes i årene framover. En økning av satsen fra 2 til 3 promille, tilsvarende 50 prosent økning vil gi merinntekter i størrelsesorden 66 millioner kroner.

Dersom alle vedtatte planer for investeringer gjennomføres vil det gi en gjeldsgrad på 80 prosent. Det vil være alvorlig og det foreslås derfor å utsette en del prosjekter både innen skole, helse og idrett. Det er alltid en utfordring å ytterligere endre på investeringer som ennå ikke er startet opp. Men jeg vil tro at her ligger de største utfordringene. Venstre har f.eks. sagt at vi må kanskje bite i det sure eplet og selge Hermetikklaboratoriet. Det ligger 73 investeringsmillioner til rehabilitering av disse bygningene i inneværende periode. Totalt er det stipulert til 160 millioner.

Det er ikke det verste årsbudsjettet som er framlagt i løpet av de årene jeg har vært med i politikken. Men det er den mørkeste handlings- og økonomiplanen jeg har vært med på. Det er fordi det er ingenting som bærer bud om positive endringer i løpet av de neste årene. Snarere tvert om.

Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**