Kommentar: Tar samhandlingsreformen på alvor

Samhandlingsreformens intensjoner med økt folkehelse og forebyggende arbeid skal vi ta på ramme alvor og fases inn gradvis på en økonomisk forsvarlig måte.
Problemet til den Arbeiderparti-dominerte regjeringen er imidlertid at samhandlingsreformen primært er blitt en pengeflyttingsreform og ikke en framtidsrettet helsereform, skriver Per A. Thorbjørnsen i denne kommentaren. -Det er faktisk slik at Venstre i sine holdninger er nærmere tidligere statsråds Bjarne Haakon Hansens opprinnelige intensjoner, enn det regjeringen i dag er, skriver han.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Per Armand Thorbjørnsen Stavanger Levekår

Foto: Stavanger Venstre

Jeg registrer at Arbeiderpartiet i Stavanger klager her i avisen over kommunens samhandlingsarbeid. Det er en totalt urimelig kritikk. Det er en ting hvis kritikken er ment som et politisk sleivspark. Det kan vi som styrer byen leve med. Men en helt annen ting er at kritikken rammer rådmannens stab. Jeg vil gjøre det helt klart at det neppe finnes noen kommuneadministrasjon i Norge som har arbeidet så godt med implementering av reformen som vår egen.

Aps kritikk er kunnskapsløs. Hvordan i all verden kan det hevdes at kommunen ikke har tatt reformtankene inn over seg? Regjeringen trumfet reformen igjennom Stortinget i juni. En av de mest omfattende helsereformer ble vedtatt et halvt år før 430 kommuner og samtlige helseforetak skal implementere reformen. Forskriften er ennå ikke vedtatt. Den skal ramle på plass i desember. Under en måned før reformen innføres. Samarbeidsavtalene som i detalj skal regulere samhandlingen mellom kommuner og sykehus kommer opp til politisk behandling i februar. To måneder etter at reformen er innført! Her har vi en Ap-regjering som har kommet i tidsklemme og så skylder Ap i Stavanger på at vår egen kommune ikke har tatt reformen på alvor inn over seg? Det er en totalt meningsløs kritikk.

Bakgrunnen for reformen var: 1) Sykehusøkonomien kan ikke fortsette å vokse, veksten skal komme i kommunehelsetjenesten. 2) Tjenestene må etableres nærmere der folk bor. 3) I framtiden må vi forebygge mer. Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen framholdt spesielt kampen mot fedme og diabetes 2 som de store forebyggingsprosjektene. Det skapte store forventninger.

Kommune-Norge ventet på en storsatsning. I statsbudsjettet for 2012 kom svaret. Kommunen får 129 millioner i samhandlingsmidler. Men: 98 millioner kroner skal betales til sykehuset som medfinansiering for ulike diagnoser. Resten skal hovedsakelig brukes til å ta hånd om utskrivingsklare pasienter fra dag en.

I dag kan pasienter ligge i inntil 10 dager etter at de er utskrivingsklare og fra dag 11 må kommunene betale døgnsatser til sykehuset. Fra 1. januar skal alle kommunene ta hånd om pasientene fra dag én. Hvis ikke må det betales 4000 kroner Per døgn fra dag én. Reformen koster penger. Pengene har vi fått fra staten. Vi aner ikke i dag om det er tilstrekkelig. Koster reformen mer må kommunen betale. Bruker vi mindre kan vi beholde pengene. Men vi har ikke fått midler til en storsatsning på forebygging og folkehelse. Hvordan i alle verden kan Arbeiderpartiet mene at kommunen ikke har satset nok på samhandlingsreformens intensjoner om forebygging, når vi knapt har lovverket på plass og vi knapt har fått en krone fra staten? Skal vi risikere å gå med underskudd på reformen? Er Arbeiderpartiet beredt til å ta merkostnadene fra bykassen? Jeg regner med at svaret er nei. Kritikken faller på sin egen urimelighet. Vi må ta oss tid til å avvente reformens muligheter til vi har full økonomisk kontroll.

Sykehuskorridor

Foto: © Lucian Coman | Dreamstime.com

Det helt avgjørende tiltaket er å gi utskrivningsklare pasienter et fullgodt rehabiliteringstilbud fra dag én. Det er dette vi blir målt etter. Rådmannen og hennes stab har over lang tid arbeidet grundig med innføringen. Kommunalstyret får 29. november en sak hvor Vålandstunet er foreslått med 17—23 plasser for denne gruppen som et midlertidig tiltak. Videre foreslår rådmannen at hjemmebaserte tjenester styrkes. Slik skal vi sikre et godt tilbud. Samtidig skal vi unngå å betale en innleggelsesbot på 4000 kroner døgnet til sykehuset dersom pasienter blir liggende utover dag én. På lengre sikt skal vi bygge et nytt lokalmedisinsk senter på Våland. Tomt er kjøpt. En egen prosjektgruppe arbeider med å legge fram et forslag til innhold. Med andre ord—både på kort og lang sikt er vi forberedt. Arbeiderpartiet har åpenbart ikke fulgt med i timen. Dessuten har vi de siste årene også drevet en rekke forebyggende tiltak og prosjekter finansiert av statlige midler: Hele 13 samhandlingsprosjekter har vært i sving det siste året. La meg blant annet nevne: Bedre barselhjelp, Rett hjelp tidlig—førskolebarn, Fysisk aktivitet for bedre helse 60+, Forebyggende hjemmebesøk eldre over 80 år, Livsstilsskolen—barn og unge som sliter med overvekt.

Arbeiderpartiet skyter på det politiske miljøet som angivelig ikke har gjort nok. Det er i så fall et skudd på egne. Arbeiderpartiet har vært i posisjon de siste åtte årene og har hatt solid representasjon i kommunalstyret for levekår. Men hovedpoenget er at flertallspartiene har hatt stor fokus på reformen. La meg nevne at allerede i oktober 2008 hadde vi spørsmål om samhandlingsreformen hvor det blant annet heter: «Det bør være et overordnet mål at Stavanger kommune er proaktiv både i forhold til å søke prosjektmidler og de kommunale utfordringene i å overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten for å redusere liggedøgn …». Dette er solid fulgt opp så vel politisk som administrativt. Arbeiderpartiet bommer totalt med kritikken. En kan virkelig undre seg over bakgrunnen for utspillet. Samme uke som kritikken framkom i Rogalands Avis ble samhandlingsreformen gjennomgått i kommunalutvalget. Ikke et kritisk ord kom fra Arbeiderpartiet.

Mens altså Arbeiderpartiet her i byen kritiserer også administrasjonen for dårlig utført håndverk sies det fra den statlige prosjektledelsen for reformen at Stavanger brukes som et godt eksempel på kommuner som har kommet lengst med reformen. Det skulle være svar godt nok på den urimelige kritikken fra Arbeiderpartiet. Kanskje mener partiet at det er klar tale de kommer med. Da vil jeg hevde at selv klar tale kan ende i et eneste politisk visvas. Det har Arbeiderpartiet i Stavanger med all tydelighet vist.

Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**