Stavanger-budsjettet 2015 ble vedtatt sist mandag. Det er med stort alvor Venstre vil arbeide for en fornyelse av næringslivsstrukturen i regionen. Det handler om innovativt arbeid, om gründerideer. Vi vil fortsatt være en by med ikke-fornybar energi industri i framtiden. Men overgangen til fornybar energi industri og helt nye arbeidsplasser, må skje raskere og mer intensivt enn vi hadde trodd. De viktigste kommunale næringspolitiske verktøyene er knyttet til Forus Næringspark, Stavanger Forum og Greater Stavanger.
Derfor er det med stor undring jeg registrerer at mindretallet ønsker å slå bein under eller svekke disse virksomhetene. Vi makter ikke næringspolitisk omstilling om vi står hver for oss. Kommunene på Nord-Jæren må stå samlet. Vi må sikre flere arbeidsplasser i regionen. Den kampen kan vi bare vinne ved å konkurrere med andre nasjonale og internasjonale regioner! Sammen står vi mye sterkere enn hver for oss.
Det er med politisk stolthet Venstre har vært med i nok et budsjettforslag. Vi tror at det er samarbeid som bringer oss videre. Det er et ocean mellom det å sette seg ned med kun partifeller og skape et budsjett enn når seks ulike partigrupperinger skal bli enige. Betydningen og nødvendigheten av evnen til å samarbeide i Stavanger-politikken er sterkt undervurdert. Det er ingen kunst å sette seg ned å gjøre budsjettprioriteringer hver for seg. Da kan man være kompromissløs!
Noe helt, helt annet er å sette deg ned med fem andre partigrupperinger for å utarbeide et felles prosjekt. Da handler det om evne til å inngå kompromisser! Budsjettet ble vedtatt med 38 av 67 stemmer. De øvrige delte seg på fire-fem andre budsjettforslag. Lite tyder på at det ligger mye fellespolitikk gjemt i de ulike forslagene. Det gir rom for bekymring. Flertallsbudsjettpartiene står samlet. Mindretallspartiene spriker. Til dels veldig!
Der er med stor politisk uro Venstre vurderer skatteinntektene neste år. En vekst på over fire prosent synes langt på vei urealistisk. Makter vi å få mer penger i bykassen enn vi forventet, skal ikke en krone brukes til nye tiltak. Vi må satse alt på å makte å opprettholde det driftsnivået vi vedtar i dag. Jeg er mest bekymret for sykehjemmene. Ikke antall plasser, men både i forhold til kvantitet og kvalitet i det daglige arbeidet. Litt mange tilbakemeldinger i det siste forteller oss at vi nærmer oss smertegrensen.
Det er ikke av stolthet, men nødvendighet at Venstre nå er med å øke eiendomsskatten. Vi flyter egentlig over av skattekroner i Stavanger, men vi får ikke beholde nok! Nå erkjenner vi at hensynet til å opprettholde dagens tjenestestandard langt på vei triumfer eiendomsskatten. Det var ingen enkel vei utenom. Men vi bruker den med kirurgisk presisjon. Det er lettere å forsvare å bruke eiendomsskatten når skatteinntektene reduseres, enn når vi setter rekord i skatteinntekter!
Men når alt kommer til alt handler det ikke om sykehjemsplasser eller skoletilbud. Det handler om at vi må omstille oss. Det handler om et CO2-regnskap. Vi kan ikke fortsette å slippe ut CO2 i de mengdene vi gjør i dag. Når alt kommer til alt handler det om å redde planeten, så våre barnebarn kan oppleve den velstand, de naturopplevelser og den frihet som generasjonene før dem gjør nå.
Hvis jeg skulle bli presset til å si hvilket enkelttiltak jeg synes er viktigst i budsjettet er det en tilbakeføring av midlene for avlastning. Tidsklemmen er et begrep de fleste her kan kjenne seg igjen. Tidsklemmen er bare forbokstaven for foreldre som har barn med funksjonshemning. De opplever et press i hverdagen som vi andre knapt kan forstå. Derfor er avlastning så viktig. Det gir muligheter for at foreldrene kan ha tid for seg selv og tid til de andre barna. Samtidig får barnet et godt tilbud. Dette gir bedre livskvalitet for hele familien. Vi opprettholder tilbudet som er kalt ferie/funksjonshemmede barn innen den samme rammen. Det kommer også en egen sak nettopp knyttet til erfaringer, behov, etterspørsel mm for avlastningstilbudet/ ferieavvikling.
Hvis jeg blir presset til å prioritere, på kort sikt, om vi skal bygge boliger for ulike målgrupper (alvorlig psykisk psyke, rusmisbrukere, unge funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og vanskeligstilte boligsøkere) eller nye sykehjemsplasser er mitt svar klart: Nå bygger vi Lervig sykehjem, så bygger vi for de ulike grupperingene og så er det på lengre sikt på tide å bygge nye sykehjemsplasser. Over tre hundre personer står i kø for bolig/bofellesskap. Vi utsetter noen store investeringsprosjekter som ny Tasta Barnehage, ny dobbelthall ved Hetlandshallen, Tou Scene. Folkebadet, som eget kommunalt prosjekt, er skutt mer ut i det blå. Den store investeringsutfordringen er innen skole og helse. Vi tar et revidert grep både på skolebruksplanen og Omsorg 2025.
Slik viser vi på område etter område at når Stavanger skal inn i en ny tid hvor innovasjon på andre områder enn olje og gass blir avgjørende. Da er det helt avgjørende at vi har en retning, et mål. Vi trenger ikke usikkerhet knyttet til veien videre. Vi trenger en fast hånd, eller faste hender om du vil. Venstre er og vil være en premissleverandør i dette arbeidet. Det er mye usikkerhet knyttet til morgendagens Stavanger. Da er det viktig å vite at noen partier ønsker å stå samlet i dette arbeidet. Politisk usikkerhet er alt annet enn hva Stavanger trenger nå. Venstre er beredt å ta ansvar. Fellesansvar. Vi er stolte av det!