Kommentar: Veiløsninger for framtiden i byen

Venstres lojalitet i de store veisakene i Stavanger ligger hos byens borgere som blir berørt, til miljøet og de grønne rekreasjonsområdene vi har igjen og til framtidens generasjoner. Det er derfor vi engasjerer oss så sterkt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Av Helge Solum Larsen (V), nestleder for kommunalstyret for byutvikling

Eiganestunnelen E39 Tasta

Stavangers store veisaker de siste årene; Ryfast og E39 Eiganestunnelen med stamveiutbyggingen, burde vært sett under ett som del av det samme store overordnede veinettet. Venstre ba om en slik felles plangjennomgang for flere år tilbake, uten å få gehør. I stedet har man dessverre planlagt korte strekninger enkeltvis.

I saken om E39 Eiganestunnelen som bystyret behandlet nylig, var det en prinsippavklaring for den nordlige delen fram til Smiene som var til behandling. I Rogalands Avis på tirsdag påstår Senterpartiets Bjarne Kvadsheim at vi ikke kunne «lausriva denne reguleringsplanen frå dei andre vegprosjekta i byen og gjera eit enkeltvedtak». Virkeligheten er at saken fra Vegvesenet allerede var løsrevet fra de øvrige planene. Vegvesenet bad om et råd om hvilket prinsipp som skulle legges til grunn for en regulering for dette spesifikke området. Flertallet ga tilslutning til den korte tunnelløsningen, som medfører store miljøbelastninger for boliger og miljø på Tasta. Denne løsningen, som også Senterpartiet sluttet seg til, medfører at over 50 dekar friområde med kulturlandskap fra tunnelmunningen til Smienekrysset forsvinner.

Venstre ga Vegvesenet råd om å starte regulering på bakgrunn av den lange tunnelen, slik at de verste konsekvensene av stamveiprosjektet kunne unngås. I augustnummeret av Tastavis, skrev Bjarne Kvadsheim: «Senterpartiet har heile tida meint at når kommunen har tilrettelagt for bustadbygging heilt inntil E39, så har kommunen også eit ansvar for helsa og trivselen til folka som bur der. Difor vil Senterpartiet ikkje ha nokon kort tunnel.» Venstre har, i motsetning til Senterpartiet, valgt å gjøre det vi lovet folk før valget.

Kvadsheim ber også om å få vite hva Venstre reagerte på i Rådmannens notat som ble presentert noen dager før bystyremøtet. Jeg kan her klargjøre to punkter fra notatet. For det første: «For at et prosjekt skal inngå i (NTP) handlingsprogrammets første fireårs periode, 2010-2013, må det foreligge godkjent kommunedelplan». For den del av stamveiprosjektet E39 Eiganestunnelen som er felles med Ryfast er det allerede vedtatt at prosjektet ikke skal baseres på kommunedelplan 118k, men planlegges direkte gjennom regulering. Et enstemmig bystyre gikk inn for dette i februar 2007, etter innstilling fra rådmannen. Uenigheten baserer seg på om vedtaket vi kunne gjøre sist mandag ville få konsekvenser for Ryfast. For fellesstrekningen er det altså allerede vedtatt en framdrift for planavklaring. Derfor kunne bystyret valgt å gi råd om en annen prinsippløsning for E39 gjennom Tasta uten at dette ville få konsekvenser.

Det andre punktet i notatet sier følgende: «Det er ikke mulig å få planavklart andre alternativ enn Sb i løpet av 2008. Dersom bystyret gjør et vedtak om planlegging av et alternativ som ikke bygger på vedtatt kommunedelplan 118k vil det ikke være mulig å få dette planavklart tidsnok til å få det inn i denne rulleringen av Nasjonal transportplan». Venstres alternativ, den lange tunnelen, er opprinnelig et forslag fra Vegvesenet. Ryfast-traseen ble endret etter en mulighetsstudie. Jeg har så stor tiltro til administrasjonen at jeg mener vi hadde klart det, også for den nordlige delen av Eiganestunnelen, slik vi akter å klare det for RV13 Ryfast.

Jeg har aldri oppfattet disse eller andre formuleringer fra rådmannen som trusler. Det er en redaksjonell formulering, og ikke et sitat fra meg. Slik jeg ser det er det her tale om en saklig uenighet. Det er noe man må vente i store saker med betydelige konsekvenser. Kvadsheim påstår i artikkelen at «E39 Eiganestunnelen har heile tida vore del av ein Ryfastpakke». Dette er ikke korrekt. Ryfylkepakken er en selvstendig samferdselspakke som inneholder Ryfylkes forbindelse Strand — Stavanger, strekningsvise oppgraderinger på RV13 og ny forbindelse Espedal — Frafjord. Det var ingenting i saken vi hadde nå som utfordret Ryfast. En bekymring for Ryfast bør kanskje Kvadsheim heller ta med egen partifelle i fylkeskommunen, Odd Arild Kvaløy som uttaler til Stavanger Aftenblad 7. november i år: «Jeg mener vi igjen må vurdere alternativet med en kryssing av Høgsfjorden».

Kvadsheim bruker køproblemene i rushtiden som argument mot lang tunnel. Venstre frykter disse blir større av å gjøre det Senterpartiet og flertallet vil, å bygge en kort tunnel som blander stamveitrafikk, gjennomgangstrafikk, sammen med lokaltrafikken. Denne sammenblandingen skaper problemer for dem som skal gjennom regionen, det skaper mertrafikk på lokalveinettet og det reduserer dermed framkommeligheten til kollektivtransporten. En effektiv og pålitelig kollektivtransport med god framkommelighet, er det absolutt viktigste for storbyområdet Nord-Jæren å satse på nå. Vi kan ikke fortsette en planlegging som innebærer at kollektivtransporten står i fast i all den andre trafikken.

Når vi nå skal bygge nye veier som også kommende generasjoner skal benytte seg av, bør vi planlegge disse slik at de løser de trafikkutfordringene vi står overfor. Jeg er alvorlig redd for at det flertallet i Stavanger har valgt å gjøre vil skape ytterligere problemer, framfor å løse de problemene vi har. Jeg konstaterer at Senterpartiet og Venstre er uenige. Kun historien vil vise hvem som har rett.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**