Interpellasjon til fylkestinget 15. oktober frå Venstre

Her kan du lese interpellasjon til fylkestinget, lagt fram av Klaus Iversen 15. oktober. – Gjeld anmoding om regegjørelse for eierskap:
Eierskap og bruk av fallrettigheter, og fylkeskommunens energipolitikk fremover vedrørende vannkraft.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Klaus Iversen

Klaus Iversen

I.
Med henvisning reglement for fylkestinget vedtatt i sak 26/95 § 9, fremmer herved fylkestingsgruppa i Venstre en interpellasjon til fylkesordføreren.

Temaet for interpellasjonen er i hovedsak å få en oversikt over det eierskap og bruk fylkeskommunen har vedrørende slike rettigheter, om formene for dette, samt hvilken politikk fylkeskommunen vil føre fremover m.h.t. ivaretagelse og videreutvikling av vannkraftrenergien en har her i fylket.

II.
Vannkraften og fallrettene representerer noe av det en kan kalle "arvesølvet" i fylket. Arvesølv skal en i sin alminnelighet ta godt vare på, og spesielt for slike verdier som er så fundamentale for vår samfunnsutvikling. Det er en ren og stadig fornybar natur-­‐ og energikilde, og som gir store egne inntekter for fylkeskommunen. Fallrettene representerer verdier for fylket i flere retninger:

Fossefall vann vannkraft Etnedal

Foto: Bjørg Lien

-­‐ Fallrettene som natur-­‐ og miljøressurser.
-­‐ Fallerettene som grunnlag for kraftutbygging.
-­‐ Fallrettene som inntektsgrunnlag for fylkeskommunens økonomi (egne inntekter i budsjett/regnskap).
-­‐ Fallrettighetene som grunnlag for nærings-­‐ og industriutvikling i fylket.
-­‐ Fallrettene som del av vannressursgrunnlaget i mer vid forstand.

Historisk er det Industrikonsesjonsloven av 1917 som regulerer eierskap, erverv og utnyttelse av vassdrag. I lovens § 1, 1.ledd står det slik:

"Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå".

I Vassressursloven av 24.11.2000 nr. 82 § 1 står det slik formålsparagraf:
"Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann".

I Energiloven av 29.06.1990 nr. 50 står det i § 1-­‐1:

1.ledd:
"Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi.

4.ledd:
"Loven gjelder ikke erverv av eiendomsrett eller bruksrett til vannfall og regulering og utbygging av vassdrag"

Norges Lover Lov Justis

Disse lovgrunnlagene innebærer kort sagt

1) At lovene fra 1917 og 2000 regulerer retten til å erverve, eie og bruke fallrettane i vassdrag.
2) Mens loven fra 1990 (energiloven) regulerer produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi som kan utvinnes av fallrettene.

Denne interpellasjonen konsentrerer seg i det alt vesentlige om retten til å erverve, eie og bruke fallrettene i vassdragene. Men også spørsmål knyttet til Energiloven av 1990 mener Venstre ville vært nødvendig å hatt en bredere politisk oppmerksomhet og debatt omkring, men dette får en evt. komme tilbake til.

Så vidt en forstår er alle fallrettigheter som fylkeskommunen har ervervet opp gjennom årene kanalisert til selskapet Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) hvor fylkeskommunen er eier av 48,15 % av aksjene. 38.54 % er eiet av BKK, dvs. et selskap utenfor fylket. Resten av aksjene er for mindre poster fordelt på 7 kommuner i fylket.

Det er også et faktum at mange vannfall og fallrettigheter ikke er på fylkeskommunale hender. Slike rettigheter er i det alt vesentlige eiet og utnyttet av eiere som ikke har hjemsted / kontor i fylket.

Hjemfallsretten for fallretter m.v. som ble nedfelt i Industrikonsesjonsloven av 1917, er også et viktig institutt i dette bildet. Hjemfallsretten er med å bevare fall-­‐ og kraftrettigheter for landet i de lange historiske linjer. I de senere tiår har EØS-­‐retten påvirket / utfordret også disse rettigheter. Venstre ønsker nærmere presisert hvordan disse regelsett harmoniseres mot hverandre, og om fylkeskommunen kan gjøre noe for å forbedre og/el. ivareta de rettsposisjoner fylkeskommunen og selskap i fylket har, som gjelder på dette området.

Med bakgrunn i denne innledning, reiser det seg en rekke spørsmål og tema som Venstre mener bør få en bredere politisk oppmerksomhet og drøftelse enn vi i dag opplever.

1. Venstre ønsker en oversikt over følgende:

1.1. Hvilke fallrettigheter er det SFF gjennom SFE i dag besitter?
1.2. Hvilke fallrettigheter er det som for øvrig er registrert / utnyttet i fylket, og som befinner seg på andre hender:

1.2.1. Utenfor fylket. Hvem besitter disse?
1.2.2. Innenfor fylket. Hvem besitter disse?
1.3. Hvor mange såkalte "småkraftverk" (lokale) er etablert i fylket?

2. Er det slik at fallrettigheter som er ervervet av SFF først er overtatt av SFF og deretter overført til SFE som i dag er det selskapet som regnes som eierselskap for SFF for fylkeskommunale fallrettigheter? Hvis det er slik: Foreligger det, og evt. hva går disse ut på, avtaler mellom SFF og SFE som regulerer dette? Hvor langsiktige er slike avtaler?

3. Hva var bakgrunnen for / anledningen til at BKK kom inn som aksjonær med 38,54 % i SFE? Er fylkesordføreren tilfreds med at et selskap utenfor fylket har negativt flertall i SFE? Er en videre tilfreds med at SFF heller ikke har simpelt flertall i SFE? Hvordan ser fylkesordføreren for seg skjebnen til fallrettighetene om SFE (riktignok mot all formodning) skulle gå konkurs?

4. Foreligger det noen aksjonæravtale mellom aksjeeierne i SFE? I tilfelle: Hva er det den regulerer? Er den tilgjengelig for offentligheten, evt. for fylkestingets representanter?

5. SFF vil etter Industrikonsesjonsloven i noen tilfeller ha forkjøpsrett til fallrettigheter som er under overdragelse. Hvilken politikk vil SFF og de ledende parti i "posisjon" (AP, SP) utøve i slike tilfeller? Hvilke kriterier/momenter vil bli tillagt relevans og vekt i en slik vurdering?

6. Fylkesutvalget har en rekke saker om etablering av bl.a. småkraftverk rundt om i fylket til uttalelse. Forholdene vil nok ligge forskjellig til både m.h.t. lokalitet, utnyttingsgrad og søkerselskap. Likevel forutsettes at det er noen "fundamentale momenter" som tillegges vekt i en slik vurdering. Kan fylkesordføreren redegjøre nærmere for hvilke momenter som har relevans og vekt i slike vurderinger? Venstre er av den mening at det så langt har vært en for dårlig bevissthet over helhetstenkningen i disse sakene. En har for lenge "bare sett på trærne og mistet noe av blikket for skogen" i disse sakene. De mer prinsipielle linjer her bør drøftes av fylkestinget.

7. Vil fylkesordføreren legge til rette for at fylketinget (for eksempel i løpet av 2013) får anledning til drøfte energipolitiske spørsmål i sin alminnelighet, og disses betydning for utviklingen i fylket?

Måløy, september 2012.

Venstre logo

Klaus Iversen (V)
Fylkestingsrepresentant.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**