Et inkluderende samfunn starter med deltakelse. Venstre vil gjøre det lettere for innvandrere å lære norsk, få arbeid, bosette seg og bli en del av fellesskapet. Integrering handler om frihet, tillit og like muligheter – for alle.
Mange som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere, flyktninger eller familiegjenforente møter barrierer i møte med språk, arbeid og offentlig forvaltning.
Dagens regelverk og systemer stenger folk ute fra arbeidslivet og hindrer full deltakelse i samfunnet.
Mangel på språkopplæring, lange ventetider og dårlig tilgang til informasjon svekker integreringen og forsterker utenforskap.
Utfordringer vi må løse
Venstres løsninger
Venstre vil bygge et liberalt og inkluderende samfunn der alle har like muligheter – uansett hvor de kommer fra. Det krever målrettede tiltak som sikrer språk, arbeid og deltakelse, samtidig som vi beskytter rettsstaten, individets frihet og vårt liberale verdigrunnlag.
Integrering handler om mer enn språk og arbeid – det handler om frihet, verdighet og tilhørighet. Venstre vil bygge et samfunn der alle som vil bidra, også får muligheten til å lykkes. Et samfunn der vi møtes med tillit – og stiller krav med respekt.
Venstre vil:
- Innføre et hurtigspor for behandling av søknader om arbeidstillatelse fra eksperter og fagfolk fra land utenfor EU og EØS.
- La studenter fra land utenfor EU og EØS som har studert i Norge få jobbe i inntil ett år på studentvisum, slik at de kan komme raskt inn i arbeidslivet.
- Gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere som skatter til Norge i over 6 måneder i året å melde flytting til Norge og få fødselsnummer, og sikre personer med D-nummer tilgang til Bank-ID.
- Redusere saksbehandlingstiden for familiegjenforening kraftig, også for norske statsborgere som flytter til Norge sammen med en utenlandsk partner.
- Redusere kravene til oppholdstid for å oppnå statsborgerskap for personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger.
- Innføre en ordning med kjærestevisum som gir norsk-utenlandske par muligheten til å bo 12 måneder sammen i Norge.
- Gjøre generell helseopplysning lettere tilgjengelig på flere språk, både digitalt og fysisk.
- Gi papirløse arbeidstillatelse og tilgang til helsehjelp.
- Styrke dagens tilskuddsordning til integreringsarbeid i regi av frivilligheten.
- Lage en egen integreringsperspektivsmelding etter modell fra perspektivmeldingen.
- Ta initiativ til en kvalitetsreform for voksenopplæringsskoler og -sentre, med mål om å heve kvaliteten i språkopplæringen og grunnskoleutdanningen.
- Gi flere innvandrere tilbud om norskopplæring, gjennom å utvide dagens klippekortordning, som gir et opplæringstilbud til dem som ikke deltar i introduksjonsprogrammet.
- Legge til rette for at flere voksne innvandrere tar fagbrev gjennom modulbasert opplæring.
- Lage en forsterket handlingsplan for å hindre negativ sosial kontroll og for å motvirke parallelle samfunn.
- Øke bruken av tolk i det offentlige og unngå at foreldre med begrenset norskkunnskaper bruker skolebarn som tolk.
- At enslige mindreårige asylsøkere skal være under barnevernstjenestens ansvar frem til fylte 18 år, med medfølgende etterverntilbud til fylte 25 år.
- At barn som søker asyl skal få rett til barnehage og videregående opplæring på linje med grunnopplæringen.
- Bidra til fortsatt spredt bosetting av flyktninger ved å gi distriktskommuner sterke insentiver til å bosette flere, gjennomgå og forsterke ordninger som gjør at flyktninger som bosettes utenfor storbyene blir boende, samt vurdere ytterligere tilskudd til kommuner med stor sekundærbosetting. I tillegg bør det også vurderes å forlenge tidsperioden for hvor lenge flyktninger kan søke om sekundærbosetting utover dagens grense på fem år.
- Ikke bosette flyktninger i levekårsutsatte områder, eller i bydeler og områder i kommuner der en høy andel av befolkningen ikke har norsk som morsmål.
- Gjennomføre en helhetlig bosettings- og skolestrukturreform slik at skoler i Norge ikke har en sammensetning hvor et overveldende flertall av elever ikke har norsk som morsmål.