Tema Regulering og personvern

Et digitalt øye omgitt av binærkode – et bilde på behovet for sterk regulering og personvern i en framtid der teknologien stadig ser mer av livene våre.

Ny teknologi gir store muligheter – men også nye dilemmaer. Venstre vil sikre at kunstig intelligens og digitalisering skjer på en trygg og ansvarlig måte, med respekt for personvern og menneskerettigheter.

Kunstig intelligens og digital teknologi endrer samfunnet raskt. EU utvikler stadig nye regelverk, mens teknologien i stor grad formes i USA og Asia. Norge må både følge med og være med på å forme utviklingen. Samtidig trues personvernet når data om oss samles inn, analyseres og brukes til målrettet påvirkning.

Vi ser økende press mot digitale rettigheter, som retten til anonym betaling og et privatliv på nett. Offentlige tjenester og digitale løsninger må bli tryggere, mer brukervennlige og sikre for alle – uten å bremse innovasjon.

Utfordringer vi må løse

  • Manglende samordning og gjennomføringskraft for KI i offentlig sektor
  • Økende mengder persondata samles inn og brukes til målrettet reklame
  • Dagens reguleringer henger etter teknologisk utvikling
  • Det finnes ikke et eget algoritmetilsyn i Norge
  • Masseovervåking og lagring av IP-adresser truer personvernet
  • Brukervennligheten i offentlige digitale tjenester er for lav
  • Svakt vern av anonym betaling og nettnøytralitet
  • Vanskelig tilgang til egne data og for dårlig deling av offentlige data
  • Offentlig IT-utvikling er preget av lite åpen kildekode og tungvinte prosesser
  • EOS-utvalget trenger mer ressurser for å følge med på hemmelige tjenester og teknologi

Venstres løsninger

Venstre vil utvikle ansvarlig og framtidsrettet teknologi – og sørge for at personvernet styrkes, ikke svekkes. Det krever mer åpenhet, bedre regulering og en tydelig nasjonal strategi.

Venstre vil utarbeide en langtidsplan for digital infrastruktur og sikre samordning av bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Vi vil også stille krav om brukervennlighet og åpne standarder.

Vi vil etablere et algoritmetilsyn, forby manipulerende og vanedannende algoritmer og styrke forskningen på samfunnskonsekvenser av KI.

Venstre vil innføre forbud mot overvåkningsbasert reklame og jobbe for større rett til egne data. Vi sier klart nei til digital masseovervåking, og vil sikre høye terskler for skjulte tvangsmidler.

Vi vil at Norge skal være en pådriver for felleseuropeiske og internasjonale reguleringer, og samtidig gå foran der vi kan – særlig på personvern.

Vi vil sikre at nye offentlige IT-prosjekter utvikles med åpen kildekode og brukersentrert design, og lovfeste retten til brukervennlige offentlige digitale tjenester.

Venstre vil sikre alle tilgang til raskt og godt internett, uansett hvor man bor – og forsvare nettnøytraliteten som en demokratisk bærebjelke.

Vi vil utvikle anonyme digitale betalingsløsninger og sikre at kontanter fortsatt kan brukes til grunnleggende varer og tjenester inntil gode alternativer finnes.

Teknologi skal gi oss større frihet – ikke mindre. Venstre vil bygge et samfunn der du har kontroll over dine egne data, hvor kunstig intelligens brukes til gode formål, og hvor digitale løsninger er trygge, åpne og tilgjengelige for alle.

Venstre vil:

  • Utarbeide en langtidsplan for den digitale infrastrukturen.
  • Styrke gjennomføringskraft og samordning av bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
  • Følge nøye med på spredning, og ta nødvendige tiltak både nasjonalt, sammen med EU, og internasjonalt for å motvirke storskala spredning av desinformasjon, spesielt gjennom algoritmer og sosiale medier.
  • Etablere et eget algoritmetilsyn.
  • Styrke forskningen på samfunnskonsekvensene av kunstig intelligens.
  • Utrede hvordan blant annet åndsverksreglene, straffeprosessreglene, konkurranseretten og forvaltningsregelverk skal tolkes og anvendes i lys av bruk av kunstig intelligens.
  • Innføre et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner.
  • Regulere og eventuelt forby vanedannende og manipulerende algoritmer.
  • Jobbe for rettighetsfestet tilgang til egne data, med krav til større selskaper og mekanismer for å sikre identiteten til den som ber om tilgang.
  • At offentlige data må deles og tilgjengeliggjøres i større grad enn i dag, og på standardiserte formater.
  • Sikre at det offentlige bruker et eID-system som alle kan få tilgang til, og jobbe for at eID som det offentlige bruker er basert på åpne standarder.
  • Endre finansieringsmodellen for IT-prosjekter slik at det blir enklere å få til kontinuerlig utvikling.
  • Stille krav om at nye offentlige IT-prosjekter som hovedregel skal produsere åpen kildekode, i samsvar med kravene til DPGA.
  • Sette av midler til å åpne opp kildekode for eldre systemer der det er hensiktsmessig.
  • Stille krav om brukersentrert utvikling i offentlige IT-prosjekter.
  • Lovfeste rett til brukervennlige offentlige digitale tjenester, etter modell av loven om klarspråk.