Tema Innovasjon og nytenking i fiskerinæringen

Fisken i havet tilhører fellesskapet. Lovverk og reguleringer må fremme sysselsetting i kystkommunene og øke lønnsomheten i flåte og industri. Vi har i dag et kvotesystem som er et stort hinder for nyrekruttering til fiskeryrket, og som fører til at de som i utgangspunktet har store kvoter gis mulighet til å kjøpe opp enda større kvoter. Venstre mener dette er en uheldig utvikling og fører til at «eierskapet» til det som er vår felles naturressurs faller på få hender. Fiskekvoter er ikke en handelsvare. En må derfor se på endringer i kvotesystemet for å forhindre ulovlig salg av fiskekvoter.

Norsk fiskeri er en bærebjelke i norsk økonomi og for bosetting og næringsliv langs kysten. Fiskerinæringen må ha fokus på kvalitet i alle ledd, fra fangstmetoder, kvalitet på fisk og bearbeiding, til transportløsninger og høy kvalitet på produktet ut til kunden. Fiskeindustrien og fiskerne må premieres for innovasjon og nytenking som kan sikre jevn levering til anleggene, stabil produksjon, og ikke minst pålitelig og god kvalitet.

Hvitfisknæringen må lære av oppdrettsnæringen; jevn kvalitet og leveringsevne, noe som gir bedre kilopris og bidrar til å sikre arbeidsplasser ved landanleggene. Kystfiskeflåten må stimuleres til å ta i bruk fangstmetoder som gir høy kvalitet på fisken fra den fanges og leveres til landanlegget (som line og juksefiske). Kvalitet på fisk må premieres høyere enn dagens praksis. Levendefangst gir nye muligheter for kvalitet, stabile leveringer og økt lønnsomhet for flere fartøygrupper, fordi toppen av kvoteåret kan fordeles utover året. En må satse på redskapsgrupper som gir god kvalitet og øke forskningen på nye metoder.

Leveringsplikten må overholdes og fisk landes til fiskeriavhengige kystsamfunn. Hvis ikke må kvotene trekkes tilbake fra de som har dem, og tilbys andre. Fiskeanlegg langs hele norskekysten viser at lønnsomhet kommer med kvalitet og jevn leveranse. Dette må også trålerflåten kunne tilpasse seg. Det er ikke akseptabelt at verdifulle fiskeressurser med en tilhørende leveringsforpliktelse, blir sendt til lavkostland for bearbeidelse. I et miljøperspektiv er det viktig at fiskebåter har kortest mulig avstand fra fangstfelt til landanlegg hvor råstoffet foredles eller pakkes, og sendes videre. Båter under 11 meter skal ikke struktureres og fartøy med fiskerettigheter skal ha nasjonale eiere.

Venstre vil

  • ha tidsavgrensede fiskekvoter
  • sikre viktige rammeverk som fiskesalgslagsloven og deltakerloven
  • opprettholde en kvotebalanse mellom fartøygrupper
  • fastholde nasjonalitetskravet i deltakerloven
  • forenkle reglene for fiskerinæringen slik at fiskerne selv i større grad kan velge redskap, og slik at det blir økt fleksibilitet i valg av flåtegruppe
  • gjøre endringer i leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten som ivaretar verdiskaping i Nord-Norge
  • utvide ordningen med rekrutteringskvoter for unge fiskere
  • stimulere til bruk av redskapsgrupper og metoder som gir best mulig kvalitet på fisken, som krokfanget fisk/teiner.
  • satse på driftsformer innen hvitfisknæringen som har jevn levering og produksjon gjennom hele året, med fisk av høy kvalitet.
  • øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, som fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring
  • prioritere markedsadgang og ressurstilgang i internasjonale avtaler
  • ha landstrøm i alle fiskerihavner
  • innføre vern mot bunntråling i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
  • utrede ressursrente i fiskeri- og sjømatnæringen
  • etablere en støtteordning for å bygge om/investere i miljøvennlige motorer i fiskeflåten (elmotor/biodiesel/gass)
  • at leveringsforpliktelsene må overholdes. Dersom leveringsforpliktelser misligholdes, inndras kvoten og tilbys andre
  • at båter under 11 meter ikke skal struktureres