Tema Ny petroleumspolitikk – vern av sårbare områder

Klimaendringene må også påvirke petroleumspolitikken. Både nasjonale klimamål og det internasjonale målet om å redusere temperaturstigningen til 1,5 grader tilsier at betydelige deler av norsk olje og gass må bli liggende.

I takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil markedet for olje og gass skrumpe inn. Samtidig vil markedet for de fornybare energibærerne og de moderne nullutslippsløsningene vokse. Venstre vil posisjonere Norge til å være med på denne energiomstillingen.

Dette får konsekvenser for norsk petroleumspolitikk. Venstre vil ikke gjennomføre 24. konsesjonsrunde. Det norske næringslivet må vris i andre retninger for å sikre en bærekraftig økonomi. På veien mot 2030 må vi ha en høy CO2-avgift som sikrer at bare den olje og gass med lavest CO2-avtrykk utvinnes på norsk sokkel.

Venstre vil at spesielt sårbare områder skal vernes permanent. I tillegg må ordningen med tildeling av forhåndsdefinerte arealer (TFO-ordningen) brukes slik den var opprinnelig ment, og skattesystemet må endres. På den måten unngår vi å låse store samfunnsressurser i en sektor som vil ha fallende lønnsomhet i takt med at klimapolitikken lykkes.

I en tid med fallende inntekter i petroleumssektoren mener vi at staten og fellesskapet i mindre grad bør bære risiko knyttet til leting og investering på norsk sokkel. På den måten unngår vi å bygge ut felt som krever en høy oljepris for å være lønnsomme på statens risiko.

Det er viktig at den resterende produksjonen av olje og gass på norsk sokkel har så lave utslipp som mulig. Det må være mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak for norsk petroleumsnæring gjennom en kombinasjon av mer gunstige avskrivningsregler og økt CO2-avgift.

Det må også stilles strenge miljøkrav til Plan for utbygging og drift (PUD) og nye letelisenser. Det skal stilles krav til lavutslippsteknologi tilsvarende LNG-fremdrift eller bedre for forsyningsskip og annen tonnasje som skal operere på nye felt og under leteoperasjoner

Venstre vil

  • gi permanent vern av sårbare områder, inkludert Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene, Jærkysten, kystnære områder av Finnmark og i og ved iskanten og polarfronten
  • ikke gjennomføre den 24. konsesjonsrunden
  • gjøre endringer i skattesystemet knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, blant annet ved å senke friinntekten og fjerne leterefusjonsordningen, for å unngå ulønnsom næringsstøtte fra staten til petroleumssektoren
  • stille krav om at det utarbeides sensitivitetsanalyser av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt
  • vri store deler av forskningsmidlene som i dag går til forskning og utvikling i petroleumsbransjen slik at midlene i større grad kan benyttes til omstillingsrelevant forskning
  • sette ned et utvalg som skal evaluere og endre skatte- og avgiftssystemet for petroleumssektoren
  • øke CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet parallelt med incentiver for ENØK–tiltak og elektrifisering
  • vurdere å redusere statens eierandeler på sokkelen og i Statoil for å omplassere deler av formuen i fornybare og utslippsfrie sektorer
  • stille strenge miljøkrav til Plan for utbygging og drift (PUD)
  • stille krav til lavutslippsteknologi tilsvarende LNG-fremdrift eller bedre for forsyningsskip og annen tonnasje som skal operere på nye felt og under leteoperasjoner