Tema Teknologi: Informasjonssamfunnet, kultur og medieteknologi

Norge er et av verdens mest digitale land og har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester og digitale læremidler i skolen. Nordmenn er høyt utdannet og positive til teknologi og digitalisering. Likevel er unge dårlige på bruk av teknologi sammenlignet med andre land, som dels skyldes svake matematiske og vitenskapelige ferdigheter. De er gode konsumenter av teknologi, men mangler forståelsen for hvordan den fungerer.

Uttalelse fra Venstres landsmøte på Jessheim 2018. Med forbehold om at det kan komme redaksjonelle endringer.

Last ned PDF av dokumentet «Teknologi – Fantastiske muligheter og store utfordringer.» Vedtatt på Venstres landsmøte 2018
Vi låser husdøren, lener oss ikke ut av vinduet og legger ikke hånda på en varm stekeplate. Slike reflekser må vi også ha i det digitale rom, med nye utfordringer og trusler som hacking, e-post-svindel, doxing, netthets, DDOS-angrep og spredning av falsk informasjon. Vi vet at vi trenger antivirusprogrammer på PCen, men de færreste installerer lignende programmer på mobiltelefonen sin.

For det norske samfunnet er det nødvendig med grunnleggende IT-kunnskap og -forståelse for alle med stillinger i essensielle strukturer som politiet, utdanningsetater, NAV og barnevern. Kompetansebehovene vil endre seg raskt og personer med lav formell utdannelse i rutinebaserte oppgaver er særlig utsatt yrkesmessig, da oppgavene kan automatiseres. Økende bruk av f. eks. kunstig intelligens, vil påvirke også mer komplekse arbeidsoppgaver, og dermed personer med høyere utdanning. Å styrke nordmenns digitale kompetanse tidlig og gjennom livet er nødvendig for at de skal kunne ta del i og lykkes i det digitale samfunnet.

Den nye mediehverdagen fører med seg et mangfold av nye medier og informasjonskanaler. Tilgangen til informasjon har vokst enormt de siste årene, men med det følger utfordringer. Feilinformasjon og “falske nyheter” produsert av aktører uten presseetisk troverdighet begynner å prege den offentlige samtalen, og over halvparten av nordmenn er usikre på om nyheter er ekte eller falske. Folks informasjonsbehov er enormt under større dramatiske nyhetshendelser. Men der medienes redaksjoner har gode rutiner for å sjekke opplysninger, spres informasjon seg svært raskt og uten filter på sosiale medier, særlig på Twitter. Feilinformasjon får gjerne uhindret og massiv oppmerksomhet, som vi har sett under terrorangrep og lignende hendelser.

Folks mediekompetanse er viktig i dagens samfunn – å kunne forstå, evaluere og være kritisk til medieinnholdet man leser og deler.

Venstre vil

  • at kreativitet og kildekritikk introduseres tidlig i skolen, f. eks. i form av utplasseringer, skoleprosjekter i samarbeid med industrien
  • gjøre endringer i Åndsverksloven for å fjerne adgangen til å blokkere tilgangen til nettsider som legger til rette for fildeling
  • tilrettelegge for kompetansesentre innen teknologi og digitale løsninger og tilføre etablere strukturer oppdatert kunnskap for å møte behovene i dagens samfunn
  • stimulere til utvikling av kunnskapsintensive næringer, uavhengig av sektor, og styrke IT-fagmiljøene på universitetene
  • gjøre Norge til et foretrukket “testbed”-land for medieselskaper som vil teste ny teknologi
  • ta opp problemstilling rundt mikrotransaksjoner i spill i relevante europapolitiske fora
  • støtte og videreutvikle miljøer som forsker på og jobber med spillutvikling og utdanningsmidler for spillbasert utdanning
  • etablere et dedikert fond som støtter norsk spillutvikling
  • styrke Medietilsynets arbeid mot feilinformasjon og “falske nyheter”
  • anerkjenne e-sport som idrett, så sant miljøet forplikter seg til å følge Fair Play og kan bidra aktivt til å motarbeide trakassering av kvinnelige gamere
  • gjøre bibliotekene til kunnskapsarenaer i kommunene
  • gi undervisningsinstitusjonene stimulans og støtte til å gjøre mer av sin undervisning tilgjengelig via nett