Brudd i pensjonsforhandlingene

Regjeringspartiene velger sololøp i den viktigste velferdssaken i dette århundre. – Vi ble kun invitert til å stemme for regjeringens forslag, uttaler Martin Engeset (Høyre), Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) og André N. Skjelstad (Venstre).

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Stortinget. Løvebakken

Foto: © Stortinget/foto: Yvonne Haugen

– Det blir dermed ikke noe nytt forlik om pensjon i Stortinget. Vi forventet at regjeringspartienes uttalte ønske om et bredt pensjonsforlik ikke bare var store ord, men noe de ville følge opp i forhandlingene. Det skjedde dessverre ikke. Vi ble kun invitert til å stemme for regjeringens forslag, uttaler Martin Engeset (Høyre), Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) og André N. Skjelstad (Venstre).

Utdanningsfiendtlig regjering
– Regjeringens politikk innebærer at de som investerer i fremtiden gjennom studier blir pensjonstapere. Dette er nok et eksempel på at vi har en utdanningsfiendtlig regjering. Bruddet er et nederlag for regjeringen. Regjeringspartiene har brutt med viktige forutsetninger i forliket fra 2005. Imøtekommelse av kravene vi presenterte 31. januar ville skapt et pensjonssystem i tråd med dette forliket, fortsetter de.

Privat pensjonssparing
– Regjeringen svekker arbeidslinjen i pensjonssystemet. Uten forvarsel fjernet de private pensjonsspareordningene og endret opptjeningsrettighetene for omsorgsarbeid. Regjeringspartiene har kjent våre krav i snart et år og har hatt god tid til å forberede forhandlingene. Når de så ikke kommer med reelle tilbud, er det provoserende, sier de.

André N. Skjelstad

André N. Skjelstad
Foto: Rune Kongsro

Liten vilje til enighet
– Det er påfallende hvor liten vilje til enighet regjeringspartiene har vist. Vi har fremdeles til gode å få noe i retur som kan minne om et tilbud. Vårt hovedanliggende er å rette opp skjevheten i regjeringens opplegg som ikke minst kvinner med høyere utdanning blir et offer for. Det trodde vi også regjeringen var opptatt av. I stedet opplever vi en flertallsarroganse uten vilje til et bredt og bærekraftig kompromiss for framtidens pensjoner. Ikke minst er dette beklagelig for de mange som nå blir usikre på hvilken pensjon de kan vente seg i framtiden, uttaler de.

Høyre, KrF og Venstre krevde at de rødgrønne partiene sto ved pensjonsavtalen fra 2005. Et hovedkrav var å få reversert regjeringens foreslåtte kutt i opptjeningstaket fra 8 til 7 G og i opptjeningstid for omsorgsarbeid fra 6 til 4 år. Regjeringens kutt i pensjonen for omsorgsarbeidene utgjør opp mot 7.600 kr. Uten høring og i strid med forutsetningene i pensjonsavtalen fjernet regjeringen i fjor alle private pensjonsspareordninger over natten. Høyre, KrF og Venstre krever derfor en gjeninnføring av private pensjonsspareordninger som stimulerer til sparing som ikke er dårligere enn tidligere ordninger. For å stimulere mer til utdanning og fremtidig verdiskaping ønsker vi også at studier skal gi pensjonsopptjening på 2.5 G pr normert studieår. Det vil gi 10.000 kroner i økt årlig pensjon for en mastergradsstudent og 6.000 kr for en med treårig utdanning.

Velger sololøp fremfor samarbeid
– Dette er nok et eksempel på "de store ords regjering", hvor det signaliseres ønske om samarbeid, men hvor man i praksis velger egenrådig sololøp. Våre krav om et større og mer rettferdig samsvar mellom lønn og pensjon og en bedring av arbeidsincentivene ble ikke møtt med seriøs vilje til vurdering. Våre partier kan ikke signere for et system som vi ikke kan stå inne for, og som fratar oss handlefrihet til å gjøre endringer langt inn i fremtiden, sier de.

– Vi understreker imidlertid at vi når som helst er villig til å gjennoppta forhandlingene, men da må det først foreligge et reelt tilbud som kan føre frem til et felles forlik, avslutter Engeset (H), Woie Duesund (KrF) og Skjelstad (V).

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**