1. Sosial-liberalisme og folkestyre

Venstres ideologi er kjennetegnet av en sterk vektlegging av enkeltmenneskets frihet og ansvar for fellesskapet. Sosial liberalisme står for frihet uten egoisme og solidaritet uten sosialisme.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


1.1 Den sosiale liberalismen

Kirke, religion

Foto: Microsoft

Utgangspunktet for den sosiale liberalismen er et positivt menneskesyn med en sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse. Derfor setter Venstre alltid det enkelte menneske i sentrum, og ikke grupper eller klasser. Alle mennesker er likeverdige, men ingen er like.

Frihet og ansvar
Venstre ønsker å legge til rette for at alle mennesker skal få mulighet til å realisere seg selv og bli lykkelige gjennom å søke sitt gode liv. Frihet er en forutsetning for dette. Med friheten følger også et ansvar. Mennesker med frihet har et ansvar for å bidra til gode fellesskapsløsninger som tar vare på folk som faller utenfor og på miljøet til våre etterkommere. Venstre ønsker med andre ord borgere med frihet og fellesskapsansvar.

Borgernes stat
Venstres stat er verken minimalstaten eller formynderstaten, men borgernes stat som styres gjennom deres makt og deltakelse. Det er ikke statens oppgave å løse alle utfordringer som folk har, men å sikre alle like rettigheter og muligheter. Det sosial-liberale samfunnet forutsetter en god maktbalanse mellom enkeltmennesket, frivillig sektor og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.

Markedsøkonomi
Venstre bygger den økonomiske politikken på markedsøkonomien. Forutsetningen for et velfungerende marked er politiske og juridiske spilleregler. For å bekjempe uheldige maktkonsentrasjoner og ut fra miljøhensyn må markedet på noen områder korrigeres gjennom økonomiske insentiver og reguleringer.

Sentrale sosial-liberale verdier
ValgfrihetLikeverd og like muligheterMangfoldNærhet og forenklingInkluderingFremtidsoptimismeSosialt ansvarMiljøvern

1.2 Folkestyre og lokaldemokrati

Venstre vil ha et levende folkestyre med deltakelse fra engasjerte borgere. Avgjørelsene må bli tatt nærmest mulig de som blir berørt av dem. Bergen må ikke lenger overstyres fra staten. Det finnes begrensninger for politikk, og det er viktig å sette grenser for hva kommunen ikke skal innvolvere seg i.

Styrk lokaldemokratiet
Venstre mener at lokaldemokratiet er bærebjelken i folkestyret, og vil derfor styrke det lokale selvstyret på bekostning av statens makt. I dag er det mange avgjørelser som burde vært tatt i bystyret i Bergen som blir tatt av regjering og Storting. Venstre vil delegere makt og myndighet fra hovedstaden til landets kommuner og fylker/regioner. I utgangspunktet må kommunene og fylkene/regionene få mulighet til å bestemme over politiske saksfelt der ikke hensynet til individuelle rettigheter, behov for nasjonale minstestandarder eller spesielle nasjonale interesser tilsier at politikken må bestemmes på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Venstre vil således gi kommunene økt frihet til å velge de løsningene som passer for den enkelte kommune. Kommunene må få frihet til selv å bestemme det kommunale skattøre. Først da får borgerne et faktisk valg mellom skattenivå og aktivitetsnivå, og det lokale demokratiet vil bli mer reelt.

Ja til parlamentarisme
Parlamentarisme har ført til en sterkere demokratisk styring av den kommunale administrasjonen. Den har bidratt til å plassere ansvar i et demokratisk system, og samtidig synliggjort de politiske skillelinjene mellom partiene. På denne bakgrunn representerer dette styringssystemet en klar forbedring i forhold til det gamle formannskapssytemets rådmannsvelde. Fordelen med formannskapssystemet var at forholdene i større grad lå til rette for tverrpolitisk samarbeid. Venstre mener imidlertid at de demokratiske aspektene ved et parlamentarisk system veier tyngst, og støtter derfor det parlamentariske styringssystemet i Bergen. Dette forutsetter imidlertid at bydelsstyrene gjenopprettes med makt og myndighet, slik at nærheten i det lokale folkestyret ivaretas.

Ja til bydelsstyrer
Lokalpolitikere er innbyggernes fremste representanter, og terskelen for å ta kontakt med politikere må være lav. Det er derfor nødvendig at bydelsstyrene kommer på plass igjen som et nærdemokratisk organ med makt og myndighet i lokale saker. Venstre vil ha direkte valg til bydelsstyrene, det vil si at innbyggerne i hver bydel skal avgi stemme i hver bydel på egne bydelsvise partilister. Venstre ønsker at bydelsstyrene skal ha reell makt i saker som angår den enkelte bydels nærmiljø. Byggesaker og fordeling av midler til lokale kultur- og idrettsformål er eksempler på saker som må kunne delegeres til bydelsstyrene. Bydelsstyrene må avgi høringsuttalelser i alle saker som angår bydelene. Bydelsstyrene må føre aktivt tilsyn av skoler, helseinstitusjoner og andre deler av kommunens tjenestetilbud. Det er viktig at bydelsstyrene praktiserer åpen halvtime, E-demokrati og andre tiltak som kan bidra til å engasjere og inkludere innbyggerne i politiske beslutningsprosesser. Bydelsstyrene må tildeles nok ressurser til å kunne utøve sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Åpenhet og offentlighet
Venstre legger avgjørende vekt på at kommunen skal etterleve offentlighetsprinsippet i forvaltningen slik at dokumenter bare unntas når det er strengt nødvendig. Vi vil i forbindelse med innføringen av ny offentlighetslov arbeide for at man gjennomgår alle rutiner i kommunen med sikte på god offentlighetsstruktur slik at dette kan etterleves, og i den forbindelse foreslå at Bergen kommune vedtar en egen offentlighetsplakat som skal gjøres kjent for alle ansatte. Kommunen må også arbeide med å sikre god og saklig informasjon om saker som behandles. Alle møter i folkevalgte organ skal være åpne med mindre det er helt nødvendig med lukkede dører.

Ansattes ytringsfrihet
Venstre vil innskjerpe at offentlig ansatte har ytringsfrihet og skal ha full adgang til å delta i den offentlige debatt. Det må etableres en kultur som heller fremmer enn hindrer slik deltakelse. Ansatte som melder fra om uheldige eller lovstridige forhold i egen virksomhet skal få honnør for dette, og beskyttes mot både direkte og indirekte sanksjoner.

Mer direkte demokrati og utprøving av E-demokrati
Venstre ønsker et levende folkestyre i Bergen, der innbyggerne har politisk innflytelse også mellom valgene. Det representative demokratiet der borgerne gjennom valg utpeker sine representanter er en nødvendig basis for et velfungerende demokrati. I alle større saker må det legges opp til åpne prosesser med mulighet for borgerne til å påvirke saksbehandlingen, blant annet må det være gode og åpne høringsprosesser.

Venstre vil imidlertid supplere det representative demokratiet med flere innslag av direkte demokrati. Kommuneloven åpner i dag opp for innbyggerinitiativ der man kan få en sak opp til behandling i bystyret ved å samle inn minst 300 underskrifter. Venstre mener at Bergen kommune må informere innbyggerne bedre om hvordan denne ordningen kan benyttes. Venstre ønsker også å ta i bruk rådgivende folkeavstemninger i store og prinsipielle saker. Det må legges til rette for dialog med borgerne ved bruk av moderne teknologi. Det kan på denne måten etableres diskusjonsfora, og man har mulighet til å la borgerne få gi uttrykk for sine meninger også ved rådgivende folkeavstemminger.

Ja til 16-årig stemmerett i Bergen
Venstre ønsker å prøve ut 16-årig stemmerett i Bergen. Valgdeltakelsen blant unge velgere er bekymringsverdig lav. Venstre tror at 16-årig stemmerett kan bidra til å øke det politiske engasjementet blant ungdom.

Styrk barn og unges innflytelse
Venstre ønsker at barn og unge informeres om politiske planer og beslutninger og får mulighet til å påvirke egne oppvekstvilkår. Bergen kommune må gå systematisk gjennom sine saksbehandlingsrutiner for å sikre at FNs konvensjon om barns rettigheter implementeres i Bergen kommune. Dette gjelder også for kommunens tjenesteyting. Det må vurderes om skolenes elevråd kan brukes til å gi barn og unge større innflytelse. Venstre vil gi Ungdommens bystyre samme status som høringsorgan som eldrerådet har i dag, samt gi det råderett over egne budsjettmidler. Ungdommens bystyre bør opprette bydelsvise komiteer/ungdomsråd som skal gis tale- og forslagsrett i bydelsstyrene.

Styrk Eldrerådet
Eldrerådet er et viktig talsrør for byens eldre innbyggere. De eldre er en ressurs som har mye å bidra med i byen vår. I årene fremover vil en stadig voksende del av befolkningen være i kategorien eldre. Det er derfor viktig å styrke eldrerådet som en politiske arena. Venstre vil opprette bydelsvise eldreråd der medlemmene velges gjennom bydelsvise valg. De bydelsvise eldrerådene velger deretter representanter til det bydekkende eldrerådet. Venstre vil gi de bydelsvise eldrerådene tale- og forslagsrett i bydelsstyrene.

Byombudet er viktig
Byombudet har en viktig ombudsrolle mellom borgerne og kommunen, og skal være en uavhengig, objektiv instans i kommunens forvaltning. I forhold til å sikre borgerne en rettferdig saksbehandling er byombudet en viktig kontrollinstans. Venstre vil gi byombudet tilstrekkelig ressurser slik at de kan utføre sine oppgaver til det beste for borgerne.

Styrk personvernet
Venstre vil sørge for at personvernet ivaretas i alle sammenhenger. Dette innebærer en streng praksis i forhold til bruk av kameraovervåkning, men også at enkeltpersoners integritet skal ivaretas på institusjoner og i forhold til skole, helse og sosialforvaltningen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**