Global økonomi krever global politikk

Et marked fungerer best når det opererer innenfor et klart juridisk og politisk rammeverk. I dag er ikke globale selskaper underlagt et globalt juridisk rammeverk. Det globale markedet utvikler seg fortere enn de politiske styringsinstrumentene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009

Store globale selskaper har i dag større makt, også politisk, enn visse stater. Med denne makten bør det følge et samfunnsansvar. I dagens globaliserte økonomi er det nødvendig med sterkere politisk styring på internasjonalt nivå.

Globalt konkurransetilsyn
For Venstre er det spesielt viktig at markedsøkonomien brukes som virkemiddel for å øke levestandarden for de som i dag har minst. Derfor er det viktig å bekjempe uheldig konsentrasjon av markedsmakt. Venstre vil ta initiativ internasjonalt til å opprette et Globalt Konkurransetilsyn som skal ha i oppgave å sikre at markeder ikke preges av store globale monopoler. Venstre ønsker at et Globalt Konkurransetilsyn skal settes i stand til å bruke sanksjoner mot selskaper som bryter grunnleggende rettigheter.
Venstre vil at Norge skal arbeide for at det skal eksistere pålitelige systemer for registrering av eiendom og eiendomsrett nasjonalt og globalt, der dette nå ikke finnes.

Sanksjoner mot makthaverne
Norge bør gå foran i å utvikle sanksjonsformer ved grove menneskerettighetsbrudd som ikke rammer befolkningen generelt, men retter seg direkte mot makthavere i det autoritære regimet. Humanitær bistand bør unntas fra sanksjoner.

Etisk forbruk og etiske investeringer
Venstre ønsker at forbrukere skal vite hvordan varene de kjøper er blitt produsert og om arbeiderne har skikkelige kår. Venstre ønsker også en aktiv kampanje for å fremme varer fra utviklingsland som tilfredsstiller visse etiske krav og sikrer en anstendig råvarepris til bønder. Venstre vil gjøre det enklere å importere varer fra u-land som tilfredsstiller krav til helse og miljø.

Venstre ønsker at barnearbeid som hindrer skolegang, skader helsen eller er krenkende for barnet, skal avskaffes. Dette krever internasjonale lover, overvåkning, sanksjoner og bevisste forbrukere.

Grunnleggende rettigheter for arbeidstakere er nedfelt i konvensjonene til FNs arbeidslivsorganisasjon ILO. Venstre mener det bør opprettes et internasjonalt fond i FN-regi som brukes til å gi støtte til utdanning og næringsutvikling. Betingelsene for å få støtte fra fondet må være overholdelse av ILO-konvensjonene og at man tillater uavhengige inspeksjoner.

Norges Petroleumsfond må gå foran som et lysende eksempel på hvilke etiske retningslinjer som bør ligge til grunn ved investeringer i utlandet. Petroleumsfondet må ikke investere i selskaper som benytter seg av barnearbeid, som er miljøsyndere eller på annen måte bryter med grunnleggende etiske prinsipper eller internasjonale lover og regler.

Patenter og samfunnsansvar
TRIPS-avtalen (Trade-Related Aspects of Intellectual Property) regulerer patenter, opphavsrett, industridesign og forretningshemmeligheter. TRIPS-avtalen er den eneste avtalen i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) som setter opp handelshindre framfor å rive de ned. Venstre vil at Norge skal arbeide for at avtalen reforhandles, og at målet for reforhandlingen bør være å imøtekomme utviklingslandene slik at patentering ikke blir til hinder for teknologioverføring til utviklingsland eller reduserer det biologiske mangfoldet.

TRIPS-avtalen gir også visse selskaper enerett til å produsere noen produkter, noe spesielt legemiddelselskaper profiterer på. Venstre vil ta initiativ til at eneretten til produksjon, særlig innenfor legemiddelindustrien, kobles til en plikt til å betale inn til et fond som skal forvaltes av Verdens Helseorganisasjon. Venstres vil også endre norsk regelverk slik at hvis et vestlig legemiddelselskap setter prisen for høyt, kan eneretten brytes og medisinen fremstilles i Norge og eksporteres til utviklingslandet av andre produsenter — til en lavere pris. Venstre vil at Norge ikke skal stille strengere krav om beskyttelse av intellektuelle eiendomsrettigheter i forhandlinger om bilaterale handelsavtaler med fattige land enn de som er nedfelt i TRIPS-avtalen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**