Om 15 år kommer Norge til å være et gjennomutdannet samfunn. 80% vil ha høyere utdanning.
Det vil bety at vi vil ha en befolkning som vil etterspørre arbeidsoppgaver som er annerledes og relevante. Skillet mellom arbeid og fritid, mellom arbeidsplass og hjem vil gradvis bli visket ut. Mange, mange kommer til å velge frihet til å gå rett i markedet med sin kunnskap og ikke omveien via en arbeidsgiver.
Dette er en utvikling som Venstre mer en gjerne ønsker velkommen. Fordi det vil være bra for miljøet, det vil være bra for den enkelte og det vil være bra for Norge som nasjon. For Venstre er det sosiale og liberale kunnskapssamfunnet et mål i seg selv. Der hvor andre er opptatt av kunnskap som noe som er bra for en arbeidsgiver, bedriftseier eller for fellesskapet, er vår innfallsvinkel at det først og fremst er bra for den enkelte. Det vil forandre Norge. Det kan skape det kreative Norge.
For Venstre er det avgjørende at det blir like naturlig for kvinner som for menn å frigjøre seg fra en arbeidsgiver og starte for seg selv. Derfor har vi et sterkt engasjement for å bedre de sosiale rettighetene for gründere og selvstendig næringsdrivende. Det må ikke bli slik at det mest naturlige i verden for godt utdannede kvinner også i framtiden er å bli saksbehandler i offentlig sektor. Vi må og skal ha flere kvinner som selvstendig næringsdrivende og gründere. Gjerne innenfor kulturbasert næringsliv. Det er kvinnene som er nøkkelen for å skape det kreative Norge.
Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé. For Venstre er det minst like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Og det er ærefullt å tjene penger på å starte sin egen bedrift.
Mange av tiltakene som foreslås her må nødvendigvis vedtas av Stortinget (skattevedtak og lovendringer), men også lokalpolitikerne kan legge til rette for det kultubaserte næringsliv gjennom bl.a. støtteordninger i form av stipend, veiledningstjeneste og målrettet satsing på samarbeid mellom lokalpolitikere, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Dessuten er det viktig å nyttegjøre seg av det lokale kulturarbeidet som utgangspunkt for kunst- og kulturopplevelser og utvikling av disse som (nye) næringsveier. Det er også av sterk betydning å ta i bruk naturgitte lokale fortrinn som for eksempel å bevare og utvikle særegne kulturlandskap som utgangspunkt for ny opplevelsesnæring.
Det å forene kultur og næring betyr framtidige arbeidsplasser som ennå ikke skapt. For å sikre både velferd og kultur er det viktig å satse på kulturbasert næringsliv. Kultur og opplevelser kan gi oss mange spennende arbeidsplasser dersom det er politisk vilje til det.
Derfor foreslår Venstre følgende 20 tiltak for å bedre rammevilkårene for gründere og småbedrifter generelt og satsing på det kulturbaserte miljøvennlige næringslivet spesielt:
1. SOSIAL (og økonomisk) TRYGGHET
Bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende svangerskap, fødsel, omsorg for (egne) små barn. Spesielt er dette viktig for å få flere kvinnelige gründere.
Rett til bunnfradrag på linje med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.
Bedre regelverket for selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. Frykten for å mislykkes og dermed pådra seg stor gjeld, holder mange tilbake fra å prøve å starte egen virksomhet.
2. TILGANG PÅ (RISIKOVILLIG) KAPITAL
Risikovillig kapital må sikres gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Det kan gjøres gjennom flere ulike måter f.eks. ved å etablere en kapitalens fetter av forskningens SkatteFUNN dvs et KapitalFUNN eller det kan gjøres gjennom såkalte "Business Angels"
Stat, kommuner og fylke må skape møteplasser mellom forskningsmiljøer, gründermiljøer og kapitalmiljøer. En av de største utfordringene i dag er at gode idéer forblir nettopp det. For eksempel bør det være et naturlig samarbeid mellom Høgskolen i Østfold , Universitet for miljø- og biovitenskap i Ås og det kulturbaserte næringslivet i Østfold.
Dele Innovasjon Norge i opp i en målrettet "framtidsdel" for gründere og bedrifter som har gode bærkraftige idéer uavhengig av postadresse, og en del som har et mer distriktspreg for å sikre bosetting og eventuell bevaring.
Oppfølging av hele skattereformen fra 2004. Det betyr at formuesskatten må fjernes slik at norske investorer ønsker å investere og eie i Norge.
3. FORENKLING OG OPPRYDDING
Egen og forenklet aksjelov for små bedrifter — bl.a. fjerne revisjonsplikt, størrelse på aksjekapital, gebyrstørrelse og rapportering til Brønnøysund, antall avgiftsterminer.
Gjøre det enklere å ansette nummer to i en enkeltmannsbedrift, bl.a. gjennom endringer i arbeidsmiljøloven (tillate midlertidige ansettelser), redusert rapporteringsbyrde/-plikt og ved eventuelle skatte- og avgiftsstimuli.
Innføre solnedgangslovgivning både statlig og kommunalt slik at regler og forskrifter har en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt på nytt etter noe tid.
Endre forvaltningsloven slik at alle gründere og entreprenører som henvender seg til kommunen sin har krav på svar innen tre uker.
4. SKOLE/UTDANNING/FORSKNING
Gjenninnføre "støtte" til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-ordningen.
Gi studenter som velger å starte for seg selv etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år.
Utvide stipendordning for etablerere fra studentbedrifter.
Innføre etablererstipender i regi av kommuner og fylkeskommuner for etableringer innen for eksempel kulturbasert næringsliv.
Stimulere til egne studentbedrifter ved høgskoler og universitet. Ved høgskolen i Oslo er f.eks. studentbedrift et eget tilbud ved Avdeling for estetiske fag.
Økt satsingen på entreprenørskap i videregående skole og styrke samarbeidet mellom næringsliv og skole. På over 300 av 500 videregående skoler lærer i dag elevene å starte sine egne bedrifter. Forskning viser at 20 % av dem som har vært med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet.
Utvide og styrke ordningen med karrieresenter gjennom økt satsing på entreprenørskap.
5. ANNET
Lage møteplasser og nettverk for gründere a la British Business Angels Association (se http://www.bbaa.org.uk/portal), günderteam, gründerkaféer mv. gjerne innenfor ulike segment som for eksempel egne møteplasser for kulturbasert næring.
Adoptere gode idéer fra andre land: USA har f.eks. en rekke tiltak for nystartede bedrifter; gratis husleie, skattefritak, medieomtale.