Kronikker i TA 2008

Sjefredaktør Ove Mellingen i TA sier følgende: “Tonje Løwer Gurholt er fylkesleder i Telemark Venstre, og fast bidragsyter på side tre i TA. Hun er bosatt i Siljan, med mann og to barn. Med ujevne mellomrom kommer hun til å bidra med sine tanker på side tre.” Her vil alle kronikker skrevet i 2008 bli lagt ut.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Tonje Løwer Gurholt

TA 09.09.2008
Kjerringsveiven i tåkeheimen

Dette var dagen da alle var blide og bare ventet på akkurat oss. Slik følte vi det – fire venninner som skulle på fjelltur sammen med over 2000 andre kjerringer. Det var akkurat som om hele Rjukan hadde gått på smile- og service kurs. Det var første lørdag i september og tid for "Kjerringsveiven". Marsjen for kjerringer som går 9 km fra Svineroi til Selstali.

Gla’ dagen begynte allerede når vi skulle parkere bilen i Rjukan på morgenen. Mot oss kom en strålende mann som ønsket oss velkommen og behandlet oss som om vi var midtpunktet av alle. Vi følte det i hvert fall sånn.

Neste stopp var apoteket. Vi er damer i vår beste alder, men noe medisinsk vedlikehold må vi tross alt ha. Vi kom til en stengt apotekdør, men så hører vi en blid mann si: "når det kommer spreke kjerringer så åpner dørene seg", og vips så var apoteket åpen for oss. Der fikk vi gode råd om "dagen derpå" og hvordan forebygge. Selv om han henviste oss til Vinmonopolet rett over gata når han snakket om forebygging, var han også god til å selge medisinske varer. Han serverte til og med et kaldt glass vann, slik at vi kunne begynne medisineringen allerede før start.

På vei til bussen som skulle frakte oss til Svineroi, ble vi stoppet på fortauet av en utrolig søt gammel dame. Hun satte opp et stort smil og ønsket oss god tur. Hun kikket opp på Gaustadtoppen og var urolig for om vi skulle få regn. Men uansett vær, så var hun sikker på at vi kom til å få det hyggelig.

I bussen på vei opp mot Gaustadtoppen var det noen kjerringer som ble engstelige. Buss møtte bil på en vei hvor det ikke går an å møte, og stupbratte sider rett ned uten rekkverk. Det var da vi så de små glassene for første gang. Vår kamerat på apoteket ville kalt det forbebyggende i flytende form. Og det virket. Disse kjerringene var meget lite engstelige når de gikk av bussen.

Så bar det bokstavelig talt ut i tåkeheimen. En av de første vi møtte på stien var en knakende kjekk pressefotograf. Han smilte bredt og lurte på om han kunne få ta et bilde av oss. Etter en fotosession frem og tilbake for å få blinkskuddet, og som nok gjorde vår tur en kilometer lenger enn alle andres, var fotooppdraget utført og turen gikk videre i trygg visshet om at dette også kom til å bli dokumentert i fylkespressen.

De samtaletemaer som ikke kunne høres diskutert i løpet av sveiven, er nok ikke verdt å diskutere. Av og til følte jeg det som når jeg sitter på Grenlandsekspressen, og noen foran eller bak sitter i mobiltelefon og snakker om meget private ting. Navn nevnes og intime episoder legges ut til offentlig høring.

På veien ble det mange stopp for å få i seg vått og tørt. Selv om mange hadde tradisjonell norsk nistepakke, var det mye flott å se på emballasjefronten. Det var nemlig ikke bare termos og sportsflasker, men flotte, fargerike stetteglass. Her var det kjerringer med stil.

Til tider bar turen preg av gjørmebryting. Slitne kjerringbein som snublet, og det var ikke annet enn stein å snuble i og gjørme og dette i. De som hadde valg joggesko og speilfløylbukse angret nok litt.

I de siste nedstigninger mot Selstali, var det plutselig sekker langs hele stien. Men hvor var kjerringene? Et lett blikk ut i terrenget fanget opp hoder på huk bak hver en stein og bjørkekratt. Basale behov hadde tydelig vis dukket opp for mange på en gang. Ellers så var det vissheten om de blå transportable doene i mål som var en forskrekkelig tanke. Da er tross alt bjørkeskogen et bedre sted.

Nesten i mål, møtte vi førstehjelpsfolk på vei oppover. Han måtte medgi at han i dag hadde fått drømmevakta. Det var heller ikke tilfeldig at han gikk motstrøms. Det var mye fint å se i dag synes han. Det å skulle være tilgjengelig for så mange kvinner var bare helt fantastisk. Det skal også sies at han for anledningen hadde fått med seg ytterligere èn på opplæring. En ung mann det også. Det var dagen for gutta med kremjobber.

I mål møtte det oss en kjempelang busskø for å komme seg ned til Rjukan. Det var nok eneste logistikkproblemet som kunne oppfattes av deltagerne. Over 1 time i busskø kan gå på tålmodigheten løs når man er sliten, kald og det regner. Men også her var det latter og allsang. Ingen sure miner på mennene som prøvde å dirigere de mange hundre kvinner i kø.

Noen hadde nok misforstått ordet sveiv. Kvinnesveiven betyr ikke å bli mest sveiven, selv om det var meget humoristiske eksempler på akkurat det i busskøen. Det vil si humoristiske for alle andre, men nok ikke de som var hovedpersonene.

Dette var en god opplevelse som var veldig unorsk fordi alle smilte og snakket med alle. En tur som var en kombinasjon av sosialt fellesskap trim og friluftsliv av beste klasse. I hvert fall for oss som også kombinerte det med jentetur på hytta.

Så takk for en fantastisk helg, Rjukan, Tinn, kjerringer og hyttevenninner

– * –

TA 11.08.2008
Sommer på jorda – sommer i Bamble
Det er sant at man ikke må reise lengst mulig vekk for å få en bra ferie. For maken til mulighetenes sommer vi har hatt i Telemark skal man lete lenge etter. Fra fjord til fjell har det vært et fantastisk julivær, og i år har jeg prøvd ut både skjærgård og Hardangervidda.

Mine foreldre reiste på Hurtigruta og vi inntok derfor hytta for å slå oss til ro et par uker. Alle fire, samt Gordon setteren Era skulle nyte det Bamble hadde å by på av sol, sjø, og andre fasiliteter. Og jeg skal si Bamble innfridde.

"Når sola henger høyt over Langesund
og hjernen er myk og jorda er rund
og Wrightegaarden ligger der den alltid lå
og pilsen er kald og sorgene små
når køen på E18 er gått i stå
og alle går og banner og ingen kan forstå
at det er sommer på jorda"

Ferie bør være tid for venner og familie. Og aldri før har vi hatt så mye besøk som i sommer. Enkeltpersoner, venner og familier. Til og med et stort "fantefølge" av venner og nye venner, kom i fiskeskøyte fra Portør. En fiskeskøyte hvor de hadde beholdt alt av originalt fiskeutstyr, men som likevel fremsto som romantisk og idyllisk. På dekk satt det eldste feriebesøket på 86 år i en sjarmerende stol fra 50 tallet. "Fantefølge" fikk servert rekelunsj på brygga sammen med venner fra Siljan og familien. Fantastisk hyggelig.

"Når terna går i spinn over Langesund
og katta er mett og tar seg en blund
og jenta di er gyllenbrun og sommerpen
og bare har på seg solfaktor en
når rekene er salte og jenta di er søt
og tørre kontorister har lagt kroppen sin i bløt
da er det som på jorda"

Middagsservering til mange, er også lettere på hytta. Her er det ingen som bare er gjester og forventer å få maten servert. Alle deltar med ulikt ansvar for middagsrettene. Oppvasken etterpå blir til og med en sosial happening.
Noen av våre feriegjester fikk servert fersk, selvfisket Bamble pir. Filetert og stekt i en blanding av smør og olivenoljen, med grovt pepper, rømme og kruspersille. Sammen med nypoteter fra Brekke Gård i Åby, ble dette festmåltider av beste Telemark sort.

Det er mye lettere og ta ting på sparket når man er på hytta og det er knall sommervær. Livet blir på en måte enklere. Mye fordi det ikke bærer preg av rutiner med stress og mas, men hver dag starter med helt blanke ark. Været styrer hvilke aktiviteter som velges, og folk kommer og går på en helt annen måte enn til vanlig.

Når sommerferien kommer, er vi opptatt av avslapping og utkobling. Selv vi som er rimelig hekta på nyheter og politikk, har godt av å koble helt ut. Jeg har lest TA og Varden, men det er også det eneste. TV og radionyheter har jeg ikke sett eller hørt så lenge jeg var der. PC’n og internett likeså. Det eneste moderne kommunikasjonsmiddel har vært mobilen. Jeg er overrasket over at jeg har klart å melde meg ut på denne måten. Det er virkelig noe godt med det. Kanskje trenger vi det alle sammen, for å få ny energi til hverdagene.

Konsert med Postgirobygget i Wrightegaarden var et høydepunkt. Til tross for et vannvittig regnvær, hadde de et stappfullt publikum i sin hule hånd. Enkelte sanger som "Sommer på jorda" trang de ikke å synge selv, fordi publikum overdøvet alt. Det er flott å se mennesker slipper seg løs i slik glede. Selv om gleden for noen utpå natta nok var gjort om til fylleangst. Neste gang jeg hører disse fire versj av "Sommer på jorda", vil jeg smile og tenke på Bamble. En av flere fantastiske perler på kysten av Telemark.

"Når sommernatta kler seg i perlemor
og jenta di gir deg himmel på jord
og klokka di er full av vann og går i stå
og jobben var før og livet er nå
når krabbene er fulle og hjernen din er tom
og sola varmer sjela di og havet roper kom
da er det sommer på jorda"

Alle kommuner i Telemark har sitt eget særpreg. Et Norge i miniatyr. Som fylkesleder i Venstre skal jeg passe meg for å fremheve noen kommuner mer enn andre. Men akkurat i år var det Bamble som utmerket seg blant mine ferieminner og skapte en flott ramme for varme, hygge og sosial avslapping. Så takk Bamble for alt dere hadde å by på.

"Sommer på jorda
smil overalt
himmelen er gjennomsiktig havet blått og salt
og jentene er søtere enn markjordbær på strå
sommer på jorda
livet det er nå"

Tonje Løwer Gurholt

– * –

TA 07.07.2008
www.ssb.no
Vis meg dine favorittbokmerker på internett og jeg skal si deg hvem du er. Antagelig er det ganske sant. Vi har vel alle våre nettsteder vi bare må innom hver dag.

Venstre.no, ta.no, og varden.no er de som får flest treff av meg, samt et stort antall andre aviser. Men så, kommer nok en litt uvanlig favorittside. Den heter ssb.no. Statistisk sentralbyrå. Høres gørr kjedelig ut, men nei. Det er et nettsted som er det nærmeste jeg kommer fakta på svært mange spørsmål.

"I gamle dager fantes det ingen statistikk, derfor måtte man slå seg til ro med løgn."

Det er helt utrolig hva man kan finne ut på denne siden. Det er en kilde til kunnskap som føles helt ustoppelig. En overskrift fører deg videre til faktaopplysninger, nøkkeltall, grafiske fremstillinger, tall sortert etter alle tenkelige kriterier, linker videre til nettsteder som handler om tema, publikasjoner, forskning, ordforklaringer, linker til de nyeste tabeller om tema. Jeg får en ekte følelse av å surfe på nett når jeg går inn på ssb.no. Ved at et oppslag fører meg videre til neste oppslag, og slik fortsetter det.

Den statistikken som er første oppslag når jeg skriver denne kronikken, er kommuneregnskapsstatistikk som viser en betydelig svekkelse av kommunenes økonomi i 2007. Det nytter lite at kommunalministeren sier hun har gitt kommunene et historisk økonomisk løft og økt handlingsrom, når statistisk fakta viser noe annet. Netto driftsresultat som er et viktig begrep i kommunebudsjettet var i 2006 på 12,8 milliarder, men er redusert til 5,5 milliarder i 2007. Altså over halvert netto driftsresultat..

"Med statistikk kan man bevise alt – også det motsatte."

Ssb.no handler mye om omsetning, avkastning og forbruk. Men det er også statistikk som er at generell allmenn interesse. Visste du f.eks. at avfall fra husholdningene i 2007 var på 2.0 millioner tonn? Dessuten at 7 av 10 ledere er menn, og 3 av 5 stortingsrepresentanter er menn. At kvinner leser dobbelt så mye ukeblad som menn, og i 2007 bruker 2 av 3 internett daglig. Eller at folketallet i Norge når jeg sitter her og skriver denne kronikken går fra 4 769 782 til 4 769 858. Og i verden fra 6 679 778 477 til 6 679 868 516. Telleruret viser at verdens befolkning øker med fem personer pr. sekund.

Fra ssb.no har du også inngang til Kostra, som er en forkortelse for kommune-stat rapportering. Det er et viktig nettsted for politikere. Her kan man slå opp enkelte budsjettposter og sammenligne med andre kommuner. Men det er ikke gitt at alle tall også sier noe om kvaliteten, og det er viktig å ha med seg når statistikk leses. Innholdet bak statistikken må også være en del av slik vurdering. Et eksempel er hvis en kommune bruker svært lite på økonomisk sosialhjelp. Så kan det bety at de er gode til å forebygge og hindre at folk trenger økonomisk sosialhjelp. Alternativt kan det tolkes slik at kommunen er smålig og ikke gir den hjelpen folk har krav på.

"Statistikker beviser at kvinner er bedre bilister enn menn. Der ser man enda en gang hvordan man kan lyve med tall."

Når det derimot er snakk om hvor mange som heter hva og hvor mange som har fødselsdag i dag, er det de tørre fakta som gjelder. Men det kan også til tider være interessant kunnskap. F.eks. hvis jeg skriver inn hele mitt fulle navn, så er det tydeligvis ikke mange andre enn meg som heter akkurat det. Men det er 5108 stykker i Norge som har Tonje som eneste fornavn. Greit å vite.

"Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst."

Slår man opp på statistikk i Wikipedia, kommer følgende betegnelse for statistikk frem: "Statistikk er vitenskapen og praktisering av menneskelig kunnskap gjennom bruk av empiriske data. Den er basert på statistisk teori som er en gren av matematikk. Innenfor statistisk teori er tilfeldighet og usikkerhet utformet ved hjelp av sannsynlighetsteori. Statistisk praksis inkluderer planlegging, innhenting av data, opplisting av data, kalkuleringen og tolkningen av usikre observasjoner. Siden målet til statistikk er å produsere den “beste” informasjonen fra tilgjengelige data, kategoriserer noen forfattere statistikk under beslutningsteori."

Ikke veldig frodig beskrivelse, men du burde kikke innom ssb.no likevel. Statistisk sett tror jeg helt sikkert at akkurat du finner noe av interesse.

"Statistikk er som bikini: De viser noe interessant og skjuler noe vesentlig."

Tonje Løwer Gurholt

– * –

TA 17.04.2008
Selgeren på Karl Johan
"Takk for at du tok ansvar", sa rusmisbrukeren til meg fordi jeg kjøpte avisen hans. Men er det noen som virkelig har tatt ansvar så er det selgeren av avisen, ikke jeg.

Jeg er opptatt av likestilling. I den forstand at det handler om å utvikle et demokrati, ikke om å gi noen spesielle fordeler. Likestilling handler om både kvinner og menn og å gi de flere strenger å spille på. Og på bakgrunn av denne interessen, deltok jeg på en kjønnsforskningskonferanse i Oslo.

På vei tilbake til bussen gikk jeg nedover Karl Johan. Antagelig den gata i Norge som synliggjør tydeligst at ikke alle i Norge har det så godt. Men den gata som også viser at mange i Norge har det svært godt. En kontrastenes gate.

På vei nedover Karl Johan så gjør jeg det jeg alltid gjør, kjøper bladet =OSLO. Det er et blad som gis ut hver måned. Selgerne er rusmisbrukere som ønsker å skaffe seg penger på en mer verdig måte. Bladet koster 50,- og halvparten går direkte til selgeren. De som kjøper bladet støtter opp om rusmisbrukeren både økonomisk, men også ved å respektere de. Det står også utrolig mye bra i avisen. For politikere som er, eller i hvert fall burde være opptatt av sosialpolitikk, så bør man lese denne avisen. Og for deg som sjelden er i Oslo, så anbefaler jeg å abonnere på bladet. (www.erlikoslo.no)

Rusmisbrukere kan være tiggere på gaten som vi går en omvei rundt. Det er fulle folk som vi passer oss for å komme i samme lomme i svingdøra som. Mange av oss er utrygge for hva de vil finne på. Vi holder godt på veska og passer på å ha kontroll på hvor mobilen er.
Men derimot, de som ser like slitne ut. Er like rufsete og med hender som ser ut som de har vært i krigen, men som selger =OSLO, er det lettere å gå bort til. De er stolte, og har valgt å gjøre noe aktivt med sin egen livssituasjon.

Tilbake til likestilling, som var formålet mitt med Osloturen. Jeg er i tvil om selgerne av =OSLO er så opptatt av det. Antagelig er likestilling for de at alle burde ha rett på et sted å bo. Rett på en verdig behandling, og rett på en inntekt å leve av. Altså mer likeverd, enn likestilling.

Operaen til kanskje 4. mrd (hvem vet) er et flott bygg og et nytt landemerke for Oslo og Norge til å være stolt av. Norge burde kunne ta seg råd til det. Men det går noen tanker gjennom hodet hvis du flytter blikket rett over gata for Operaen. Der finnes "nettverket" til mange av rusmisbrukere og selgerne av =OSLO. Jeg skjønner godt hvis de rister på hodet over det fantastiske kulturbygget. De som ikke en gang har et eget sted å bo.

Det er mange som selger noe på Karl Johan. Mest kjent er nok de ingen vil ha der, men som likevel selger noe mange vil ha. Kroppen. Dessuten er det mange som ikke selger noe, men som sitter med et pappkrus og tigger om penger til livets opphold. Det er trist at mennesker i ett av verdens rikeste land må gjøre noe så nedverdigende for å ha noe og leve av.
Hva som er samfunnets ansvar og hva den enkelte person har ansvar for selv, er en debatt jeg ikke skal ta her. Men mitt grunnleggende syn både som Venstre politiker og menneske, er at alle skal ha rett til å ha makten over eget liv. Men samtidig har alle et ansvar for egne valg. Jeg tror at den som gis anledning til å ta ansvar, griper muligheten — og gjennom det vinner økt verdighet og frihet. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.

Så når selgeren takket meg fordi jeg tok ansvar ved å kjøpe bladet av han, så vil jeg så gjerne svare han tilbake slik: "Det er DU som har tatt ansvar. For ditt eget liv. Jeg håper inderlig at du lykkes".

Tonje Løwer Gurholt

-*-

TA 10.03.2008
Er gode venner et problem?
Du trodde kanskje ikke det var et problem å ha gode venner eller et stort personlig nettverk. Det er det selvfølgelig ikke heller, men det kan gi noen utfordringer. I hvert fall hvis du er politiker eller har en stilling eller verv som gjør at du må ta samfunnsmessige hensyn.

Den siste tiden har vi sett konkrete eksempler i media på vennekretser som har blitt et hett tema. Det holder vel å nevne utnevnelse av barneombud. I mangel på åpenhet og ærlighet av statsråden, har gode journalister funnet frem til nettverk og nære relasjoner som skulle tilsi at hun var innhabil i utnevnelsen av sin nettverksvenninne til barneombud. Og enden på denne historien vet vi alle, de trakk seg begge to. Dette kunne vært unngått hvis de involverte partene fulgte retningslinjer for innhabilitet.

Spesielt som politiker, må man være svært bevisst på om man er innhabil. Derfor får lokalpolitikere innføring i habilitetsspørsmål og etikk som en del av folkevalgtopplæringen. Etter medieoppslagene om utnevnelsen av barneombud, kan man fristes til å stille spørsmål om statsråder får et slikt folkevalgtopplæringskurs.

Dette er et viktig demokratispørsmål som handler om tillit. De folkevalgte representerer ikke seg selv i de folkevalgte organ, men innbyggerne. De må ha tillit til at de folkevalgte ikke tar politiske beslutninger som tilgodeser seg selv eller sine venner. Dette gjelder enten man er i et lite kommunestyre, et stort bystyre, sitter på Stortinget eller er statsråd i en regjering.

Politiske nominasjonsprosesser, utnevnelser i styrer og ansettelser i lederstillinger blir i mange sammenheng rekruttert innenfor et nettverk. Det betyr at dersom du ikke er en del av disse kretsene, kan du ha vanskeligere for å nå opp. Dette har blitt sett på som en av faktorene til at for få kvinner blir rekruttert til lederjobber eller nominert på førsteplassen til valg. Kvinnene er rett og slett ikke flinke nok til å være med i "de rette" nettverkene. Det handler om både formelle, men også uformelle nettverk av likesinnede. Det mest omtalte nettverket er nok "gutteklubben grei". Et symbol på at menn rekrutterer menn.

Flere eksperter sier: "- nøkkelen til fremtidens arbeidsmarked er nettverksbygging." Kjendisadvokat Ellen Holager Andenæs kommer med følgende tilsvar til det: "- nettverksbygging er motbydelig!" Samme advokat er også sitert på følgende: "Nettverk lyder for øvrig guffent. Jeg foretrekker ekte kontakt med mennesker jeg ikke har nytte av." Dette bekrefter i hvert fall at nettverksbygging er et betydningsfullt begrep både i positiv og negativ forstand.

Selvfølgelig har jeg et nettverk i Venstre fordi jeg er valgt til posisjoner lokalt, regionalt og sentralt i partiet. Det skulle bare mangle. Det er faktisk en viktig forutsetning for å gjøre en god jobb, at jeg har likesinnede å kommunisere med og få erfaring fra. Problemet dukker ikke opp før man tilgodeser noen i eget nettverk på bekostning av andre. Igjen, svaret er åpenhet og ærlighet. Helt fra lokalpolitikeren til statsråden, gjelder de samme regler.

Kjendisene driver også med nettverksbygging. Men at fotballspilleren John Carew er i samme nettverk som glamourmodellen Aylar, har ikke like stor samfunnmessig betydning som de politiske nettverk har. Det har nok mest betydning for han selv. Det betyr heller ikke noe for deg og meg at datteren til milliardæren Kjell Inge Røkke ikke vil røpe om hun er i det sammen nettverket som Aylar og Carew.. Kjendisnettverkene bygges kun for å opprettholde sin egen kjendisstatus over en lengre tid og handler om hva som kan være nyttig for dem selv. Mens nettverk blant politikere er av offentlig interesse fordi personene er i posisjoner som tar beslutninger på vegne av andre. Det krever åpenhet og ærlighet.

Tonje Løwer Gurholt

– * –

TA 25.02.2008
EUs datalagringsdirektiv

Ønsker du at private teleoperatørselskap skal sitte på detaljer om all din kommunikasjon på telefon, sms og mail? Dette kan bli resultatet dersom Stortinget vedtar EUs datalagringsdirektiv. Direktivet pålegger teleoperatører og internettleverandører å lagre opplysninger om tid, sted og mottakere av telefonsamtaler, sms og internettilgang i minimum seks måneder og maksimum to år.

Det skal logges og lagres hvem som ringer til hvem, hvor man er i verden når telefonsamtalene finner sted, og på hvilke tidspunkt samtalen finner sted. Alle disse detaljene skal også lagres for tekstmeldinger. For internettbruk vil det bli lagret informasjon om IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for inn- og utlogging, avsender og mottaker av all e-post, samt geografisk lokalisering. Hva du skriver eller sier blir riktig nok ikke lagret, men all detaljert data om trafikken.

Hensikten med direktivet er å bekjempe terror og organisert kriminalitet, og det er noe vi lovlydige borgere har et sterkt ønske om. Spørsmålet er på hvilken måte det skal gjøres. Jeg mener de blir feil å gjøre en så stor inngripen i vanlige folks private kommunikasjon i tilfelle vi kanskje en gang i løpet av fremtiden vil gjøre noe kriminelt. Skulle dette bli innført, vil vi alle bli behandlet som potensielt kriminelle. Dessuten tror jeg de kriminelle vil finne nye måte å kommunisere på, dersom dette direktive blir innført. Og hvem rammer de nye reglene da? Jo, de lovlydige borgerne som meg og deg.

I dag sletter teleoperatører opplysninger fortest mulig. De blir lagret kun så lenge det er behov, slik at de kan sende ut korrekt faktura. Men politiet har allerede i dag mulighet til å lagre opplysninger lenger, dersom det er mistanke om kriminell virksomhet blant enkeltpersoner. Det synes jeg burde holde.

Det er svært viktig å finne gode virkemidler som kan fange opp alvorlig kriminalitet og bekjempe terror. Overvåking av lovlydige borgeres private kommunikasjon kan umulig være det rette svaret på å avdekke de verste kriminelle. Virkemidlene i dette direktivet synes jeg ikke står i stil til det man ønsker å finne løsningen på. For ønsker vi virkelig et samfunn som skal overvåke alle fordi noe få er kriminelle?

Vårt demokrati bygger på en fri og kritisk presse. Mediene spiller en viktig rolle ved å sette dagsorden og formidle informasjon. Og ofte er det media som setter saker på dagsorden. Hvis all telekommunikasjonstrafikk vil bli overvåket, kan det spores opp pressens kilde til informasjon. Det vil få følge for hva pressen skriver om. Det er ikke pressens problem, men allmennhetens. Fordi vi risikerer at kritikkverdige forhold ikke kommer frem i lyset. Kildevernet er det som sikrer retten til at du og jeg kan være anonyme hvis vi ønsker å varsle om en alvorlig sak. Jeg tror mye som bør komme frem i offentligheten vil bli skjult hvis man ikke kan stole på at man kan være anonym. Spesielt i saker hvor man risikerer straffeforfølgelse.

For personvern og muligheten til å være anonym, er sterkest i akkurat de sakene som dette direktivet har som mål å finne ut av. Nemlig når det gjelder alvorlig, organisert kriminalitet og terror. Da kan reglene i direktivet faktisk virke mot sin hensikt nemlig ved at ingen tør gi ut opplysninger som kan være avgjørende for å oppklare saken.

Personvern og bekjempelse av kriminalitet er ingen motsetning. Men det kan av og til være nødvendig å vike på prinsippene for personvern i kampen mot organisert kriminalitet. I de tilfeller mener jeg vi må finne virkemidler som kan målrettes mot det man ønsker å oppnå. En generell mistenksomgjøring av alle, er ikke mitt svar på problemet. Men det er en vanskelig kombinasjon. Nå skal direktivet igjennom en politisk behandling på Stortinget. Venstre har alt vedtatt å gå i mot direktivet. Men det gjenstår det å se konklusjonen til de andre partiene og de folkevalgte.


Tonje Løwer Gurholt

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**