Verdiskaping for framtidig velferd. Næringspolitisk plattform

Norge trenger en ny næringspolitikk som stimulerer og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende innovasjoner. Venstre vil bruke de nye mulighetene som åpnes gjennom en mer offensiv satsing på et klimavennlig og grønt næringsliv. Vi kan ikke satse fremtiden på at Norge fortsatt skal ha flaks på verdensmarkedene og la oljen være en ensidig drivkraft for økonomien.


Venstres næringspolitikk, en ny hoveddrivkraft for verdiskaping i norsk økonomi, baseres på bærekraft, entreprenørskap og innovasjon. Denne politikken er dessuten både mer liberal, dynamisk, desentralisert og robust, sammenlignet med den gamle sosialdemokratiske, ressursbaserte modellen — og den setter menneskelig skaperkraft, kreativitet og kunnskap i sentrum.

Skal vi lykkes med å gjennomføre dette nyskapende skiftet i norsk økonomi er det etter Venstres mening viktig å gjennomføre nye liberale reformer basert på følgende hovedprinsipper:

Mer verdiskapende innovasjon og entreprenørskap
Mer frihet, åpenhet og mangfold i norsk forskning
Et mer åpent og inkluderende arbeidsliv
Et tydeligere skift mot et grønt næringsliv

Venstres kapitalreform for verdiskapende innovasjon og entreprenørskap
Internasjonale undersøkelser og analyser plasserer Norge lavt når det gjelder både innsats og effekt av innovasjoner i næringslivet. Dette til tross for at vi har en høyt utdannet befolkning, at relativt mange deltar i oppstart av nye virksomheter hvert år, og til tross for et omfattende offentlig virkemiddelapparat.

Finans

Foto: Luth

Det er særlig tre faktorer som hemmer den verdiskapende kraften knyttet til innovasjon og entreprenørskap i Norge — og som virker selvforsterkende inn på hverandre:

1) Mangel på risikokapital for gründere og innovative prosjekter i en tidlig fase.
2) Mange lovende ideer blir ikke utviklet og foredlet tilstrekkelig, med den konsekvens at de i liten grad kan sannsynliggjøre lønnsomhet, og følgelig heller ikke lykkes med å tiltrekke tilstrekkelig risikokapital.
3) Det offentlige virkemiddelapparatet som er ment å løse problemene har vist seg å være dysfunksjonelt på flere måter, og ser ut til å skape flere problemer enn det løser.

Venstre mener at vi har å gjøre med en systemfeil som krever grunnleggende reformer. Venstre har lyttet til både gründere, bedrifter, innovasjonsmiljøer og til internasjonal forskning og erfaring, og vi mener at tiden er moden for en grunnleggende kapitalreform som vil skape et langt mer markedsrettet og verdiskapende regime for innovasjon og entreprenørskap i Norge.

Målet med Venstres kapitalreform er å gjøre det lettere for innovative gründere å få tilgang til risikokapital og verdifull forretningskompetanse fra personer som har egeninteresse av at gründeren lykkes.

Derfor vil Venstre gjennomføre en kapitalreform bestående av to hovedtiltak:

1) Innføre en KapitalFunn-ordning:
Venstre vil innføre en ordning med privat såkorn- og oppstartskapital for gründere gjennom KapitalFunn og et KapitalFunn-register: Konkret gjøres dette gjennom å innføre 20 % skattefradrag for opptil 3 private investorer per foretak, begrenset oppad til et maksimalt kapitalinnskudd på kr. 500 000 per person. Kapital-innskuddet må bli værende i bedriften i minimum 3 år (skatteår). Alle investeringer registreres i et offentlig tilgjengelig KapitalFunn-register — som bidrar til å synliggjøre anerkjennelsen av både gründere og private investorer. KapitalFunn-registeret kan bli starten på en "gründerbørs" i Norge.

2) Kick-starte et større og bredere Venturekapital marked — for å forsterke innovasjonsprosjekter med et betydelig verdiskapende potensial:
Venstre vil ha et større og bredere venturekapital marked for å sikre innovative ideer og prosjekter med et stort verdiskapende potensial lettere tilgang til kommersiell risikokapital, og derigjennom bedre muligheter til å lykkes i et internasjonalt marked. Venstre vil erstatte nåværende tilbud på risikolån og garantier gjennom Innovasjon Norge med et offentlig forsterket mangfold av private venturefond og tilførsel av matchende forretningskompetanse. Hovedregel er at staten tilfører kapital til kvalifiserte venturefond på 40/60 basis (40 % offentlig/60 % privat), med et tak på offentlige innskudd per fond på rundt 100 mill. kroner — for en nærmere bestemt minimumsperiode. Etter minimumsperioden kan staten fritt velge å selge seg ut av enkeltfond, og på den måten frigjøre midler til forsterkning av nye fond.

Begge de to skisserte kapitalreformene vil gjøre det mer interessant, mer lønnsomt og mindre risikabelt for private investorer å investere i innovativt entreprenørskap. Samtidig gir begge reformer gründere økt tilgang til spisskompetanse og gründererfaringer fra private investorer. Erfaringer fra flere land viser at nettopp denne type støtte og stimulans ofte viser seg å være avgjørende for gründere med ambisjoner. På denne måten unngår vi også uoversiktlighet, usikkerhet, kontroll, byråkrati, tidstap og skjemavelde som er så sterkt forbundet med det eksisterende offentlige virkemiddelapparatet.

Venstre mener at de foreslåtte reformene vil bidra til å skape en sterkere og mer verdiskapende kultur for innovasjon og entreprenørskap i Norge.
Venstre vil øke verdien på norske fornybarressurser ved å legge til rette for eksport av kraft. Venstre vil bygge flere kabler til utlandet, også når private selskaper står for prosjektene.

Venstres reform for mer frihet, åpenhet og mangfold i norsk forskning
Norsk forskningspolitikk har i flere år gått ut på å bevilge mer til sentralstyrt programforskning, på bekostning av den frie grunnforskningen. Venstre mener dette er uheldig og vil ha mer fri forskning, og gi forskningen mer autonomi, mangfold og frihet til å eksperimentere.

Forskning, medisin, helse, sykehus, universitet

Foto: Microsoft

Vi må åpne opp den offentlig finansierte forskningen for næringslivet — ikke som i dag gjennom eksklusive partnerskap. Forskningen og næringslivet skal kunne drive hverandre fremover. Dette krever at eierskap til immaterielle rettigheter er avklart og ikke til hinder for samhandling. Venstre vil tilrettelegge for åpne, verdiskapende dialoger mellom forskning og næring — også små næringsaktører.

Venstre vil gjennomføre en forskningsreform bestående av følgende hoveddeler: Større basisbevilgninger, mindre sentral programstyring, et større mangfold av uavhengige forskningsmiljøer og mer åpen næringsdialog.

Sentrale punkter i Venstres forskningsreform er:

Økning av basisbevilgningene til institutter, høyskoler og universiteter for å styrke den frie grunnforskningen.
Redusere omfanget av sentralstyrte forskningsprogrammer for å gi rom til å styrke den frie grunnforskningen.
Gjøre all offentlig finansiert forskning lettere tilgjengelig, spesielt for gründere og små- og mellomstore bedrifter. Det må også legges langt større vekt på å stimulere til økt dialog mellom næringsliv og forskere med utgangspunkt i den kunnskapsutviklingen som skapes gjennom offentlig finansiert forskning.
Innføre sterkere offentlig gaveforsterkning av private donasjoner og gaver til forskningsformål, for å stimulere til et større mangfold av forskningsinstitusjoner i Norge.
All kapital som frigjøres gjennom eventuelle (ned)salg av SAS, Entra og Secora brukes til å øke forskningsfondet heller enn å bidra til å opprettholde statens samlede eierskap i norsk næringsliv.

Venstres reform for et mer åpent og inkluderende arbeidsliv
Venstre vil ha et samfunn som skaper så mange jobbmuligheter som mulig. Det er den store nøkkelen til et åpent og inkluderende arbeidsliv for alle. Samtidig vil vi ha et arbeidsliv hvor hver enkelt har mulighet til å realisere mest mulig av sitt potensial, der stengslene mellom sektorer er brutt ned, og der det er naturlig å veksle mellom rollene som arbeidstaker, arbeidsgiver og det å drive sin egen virksomhet i løpet av en yrkeskarriere. Jo bedre vil lykkes med dette, desto bedre vil vi også mestre overgangen til en mer dynamisk og innovativ økonomi.

1. mai tog

Foto: Facebook / Selvstendige Arbeidere krever like rett

Hovedpunkter i Venstres arbeidslivsreform er:

Skatte- og trygdesystemer må sikre at det alltid lønner seg å jobbe. Minstefradraget for lønnsinntekter må økes.
Likestille arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven når det gjelder midlertidige ansettelser og myke opp begge lover når det gjelder adgang til kortvarig leie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser inntil et halvt år. Samtidig stramme inn begge lover, slik at maksimal midlertidighet defineres til 2 år, mot 4 år i dag. Myke opp bestemmelsene i begge lover når det gjelder overtid, turnusordninger etc.
Myndighet til å gi unntak fra arbeidsmiljøloven underlegges kun Arbeidstilsynet. Regler og ordninger om at fagforening har vetomakt avvikles.
Alle ordninger som ikke er strengt definert som lønns- og arbeidsvilkår som naturlig ligger under forhandlingsinstituttet gjøres universelle. Konkret betyr det at ordninger som permitteringsregler, minstelønn, IA-avtalen gjøres universelle og ikke avhengig av fagorganisering og/eller tariffavtale.
Økt bruk av etter- og videreutdanning, for eksempel ved rett til skattefradrag både for bedrifter og enkeltpersoner. Økt satsing på skole og utdanningsinstitusjoner for å sikre et kvalitativt bra tilbud innen etter- og videreutdanning.
Gjøre det mulig for enkeltpersonsforetak å ansette "seg selv" etter de regler som gjelder for NUF. Det betyr en reell mulighet for likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og vanlige arbeidstakere når det gjelder sosiale rettigheter.
Gjøre det lettere å ansette flere i egen bedrift. Det innføres halv arbeidsgiveravgift for inntil 5 ansatte for nystartede bedrifter i 3 år.
La den enkelte ta med seg sine pensjonsrettigheter uansett om en arbeider i det offentlige, private bedrifter eller driver egen virksomhet. Pensjonsprivilegier for særskilte sektorer og tariffområder må fjernes, samtidig som skattefradrag for individuelle forsikrings- og pensjonsspareordninger gjøres mest mulig like for alle.

Venstres reform for et grønt og verdiskapende næringsliv
Venstre mener at hensynet til klima og miljø i langt sterkere grad legges til grunn for våre frie valg som forbrukere, produsenter og investorer. Slik kan vi effektivt utnytte markedets kraft til samfunnsforbedringer. Med grønne rammevilkår vil næringslivet i ren egeninteresse kunne bli samfunnets viktigste våpen i klimakampen..

For framsynte bedrifter betyr økt miljøvennlighet lavere kostnader og bedre inntjening, særlig gjelder dette energieffektiviseringstiltak. Det er et politisk ansvar å legge til rette for at hele næringslivet ser og utnytter disse mulighetene. Venstre tar derfor til orde for en omfattende reform for grønn vekst, der ti større tiltak på ti år kan gjøre Norge til en ledende grønn økonomi.

Amazonas regnskog

Foto: © Joao Virissimo | Dreamstime.com

Dette er vår norske variant av EUs 2020-satsing. Visjonen er at Norge skal gå fra verdiskapning som forårsaker klimaproblemer, til et bærekraftig næringsliv som er klimanøytralt og dessuten skaper store verdier gjennom salg av produkter som løser klimaproblemer i det globale markedet.

Venstres 10 tiltak på 10 år:

1) Nedsette en ny "Grønn skattekommisjon" med mandat om å identifisere grønne skatter og avgifter som kan øke nivået fra dagens 6 % til 25 % av det samlede skatte og avgiftstrykket (som da skal gi grunnlag for tilsvarende reduksjon av ordinær person- og bedriftsbeskatning), og gjennomføre en omlegging fra rød til grønn skatt ved å øke og harmonisere miljøavgiftene og fjerne unntakene.

2) Norge slutter seg til EUs fornybar-direktiv og norsk produksjon av fornybar energi skal løftes forholdsvis like mye som i EUs medlemsland (opp til ca. 73 % i Norge).

3) Bedre støtteordninger for satsing på fornybar energi. Flere forskningsfond og venturefond rettes inn mot grønn verdiskaping. En større andel av de offentlige støtteordningene for innovasjon forbeholdes grønne virksomheter og prosjekter.

4) Bedriftenes rapporteringsplikter endres fra røde til grønne krav: Bærekraft, klimatiltak og miljøtilpasninger erstatter mindre vesentlige krav som bedriftene rapporterer i dag. Som en del av arbeidet med å redusere det samlede skjemaveldet, skal flere krav fjernes enn innføres.

5) Det viktigste i neste Nasjonal transportplan (2013) blir de store tiltakene for en effektiv og klimavennlig transportinfrastruktur med satsing på høyhastighetsjernbane.

6) Staten må sikre at offentlige innkjøpere følger regelverket om å stille miljøkrav ved innkjøp. I tillegg bør det utvikles en langsiktig plan for å stimulere miljøinnovasjon på viktige områder der staten er en stor innkjøper.

7) Det etableres et langsiktig program for avvikling av all subsidiering av forurensing (direkte og indirekte anslått til 12-15 mrd kroner i dag) gjennom en gradvis fjerning av alle gratis utslippskvoter. For å stimulere dette innføres en belønningsordning for bedrifter som frivillig gir fra seg sine gratis utslippskvoter.

8) Det gjennomføres en omfattende satsing på vindkraft med mål om en energiproduksjon fra vind på 20 TWh i løpet av 10 år, dels gjennom det som i dag er Statkraft og dels gjennom satsing på en leverandørindustri for fornybar energi. Vindkraftsatsingen omfatter både land og hav. Det stilles krav om investering i ny fornybar energi ved konsesjonstildelinger på sokkelen.

9) Gjennom målrettet satsing på energieffektivisering, ny fornybar energi, rensing av utslipp, kollektivtrafikk og forpliktende internasjonale avtaler skal de norske klimautslippene være redusert med 25 % av 1990-nivå i 2020.. Venstre vil ikke gi tillatelser til gass- eller kullkraft uten rensing fra første produksjonsstart.

10) BNP brukes ikke lenger som hovedmål for nasjonal velstand, og nye, mer balanserte målinger som også inkluderer miljø og andre samfunnskvaliteter tas i bruk etter hvert som de utvikles internasjonalt. Norge bør ta aktivt del i utvikling og innføring av slike målemetoder internasjonalt.

Venstre mener disse tiltakene både vil gi oss et næringsliv som er konkurransedyktig globalt og skape et samfunn som er mer balansert, der mennesker og miljø blir viktigere enn ressursforbrukende økonomisk vekst.

Økt verdiskapning gjennom offentlig-privat samarbeid
Det skal i årene som kommer foretas store investeringer i offentlig sektor, for å møte utfordringene i skole-, omsorgs- og samferdselssektoren. Venstre er overbevist om at en rekke av disse oppgavene best kan løses gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom offentlig- og privat sektor. Offentlig — privat samarbeid skaper innovasjon og bedre løsninger, fordeler risikoen i utbyggingsprosjekter bedre og styrker fokuset på vedlikehold av offentlige bygg.

Sosialt entreprenørskap
Verdibasert, sosialt entreprenørskap vil gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en (kjærkommen) fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de religiøse eller idélle organisasjonene som har et varmt hjerte. Sosiale entreprenører kan levere skreddersøm som utfyller systemene, gode småskalaløsninger til skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.

Statlige og kommunale innkjøpsordninger må tilpasses små aktører og gi dem reelle muligheter til å konkurrere om å levere kvalitet til offentlig velferd.

Verdiskaping, velferd og det menneskelige mål på fremgang
For Venstre er det enkelte menneske utgangspunktet for utvikling og fremgang. Det samme gjelder også for vårt syn på verdiskaping og velferd. Venstres næringspolitikk har derfor også et høyere mål for øyet enn kun økonomisk vekst og materiell velstand i tradisjonell forstand.

Venstre mener tiden er moden for å gi vårt overordede mål for både samfunnsutvikling og næringsutvikling et mer liberalt og menneskelig uttrykk. Det betyr at det er nødvendig å legge større vekt på mål som personlig frihet, menneskelig utvikling og selvrealisering, opplevd velvære og livskvalitet, trygghet basert på kompetanse og et åpent og inkluderende arbeidsliv, et mangfold av jobbmuligheter, muligheten til å ta makten i eget liv og foreta egne valg, samt muligheten til å verne om miljøet og mestre klimautfordringen. I den grad vi klarer å realisere disse målene tror vi også at robust og bærekraftig økonomisk vekst vil bli resultatet og et virkemiddel til å løse en rekke samfunnsutfordringer i fremtiden.

For Venstre finnes det ingen uovervinnelige konflikter mellom vekst og vern, eller mellom verdiskaping og klimaansvar, men snarere en mulighet til å forene begge med utgangspunkt i det enkelte menneskets eget mål for fremgang.