Grøntområder krever urban byutvikling

Skal vi få plass til grøntområder i Bergen, må vi akseptere en mer urban og mindre arealkrevende byutvikling, skriver Julie Andersland i sitt svar til Miljøpartiet De Grønne.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Rensåsparken

Foto: Karina Lund

MDGs Sondre Båtstrand skriver i BA fredag 17. januar at partiet hans slett ikke er motstandere av flere boliger og barnehager, slik jeg har antydet, men at de bare prioriterer grøntområder. For Venstre er det også viktig med grønne lunger og i mange sider kjemper vi side om side med MDG i disse sakene.

Forskjellen er imidlertid at MDG ikke kan la et eneste tre gå til spille — selv ikke der det er nok av dem. Et eksempel er da partiet stemte mot en fortettingssak i Nordåsgrenda i fjor fordi et lite buskas mellom to veier ville forsvinne. Hvis vi ikke kan ofre en eneste buskvekst, får vi ikke mange nye boliger.

Videre skriver Båtstrand at det ikke er en motsetning mellom flere boliger og flere grøntområder. Det har han helt rett i, men det forutsetter en mer urban byutviklingspolitikk enn MDG så langt har vært med på.

Bergen skal vokse fenomenalt de neste tjue årene. Tallene varierer, men det er ingen tvil om at skal vi sikre en grønn, bærekraftig byutvikling og unngå økte utslipp av lokal og global forurensning, må vi gjøre plass til tusenvis av flere bergensere i sentrum. Da har vi egentlig bare to valg: Vi kan bygge utover, eller vi kan bygge tettere.

Fortetting og urbanisering
Fortetting handler om å begrense folk sine transportbehov. Tett bebyggelse betyr at flere kan bo nærmere der de jobber, handler eller går på skole, som igjen betyr at færre trenger å bruke bil. Det er mange måter å fortette på. Nordnes og Sandviken er like tettbebygd som høyhusbebyggelse i andre byer. Noen steder i Bergen er løsningen å bygge smått og tett som i Sandviken, men andre steder er det helt nødvendig å bygge høyere.

Et eksempel kan være er det planlagte «tårnet» på Møllendal, som kan vise seg å bli et godt utbyggingsprosjekt dersom det gjøres riktig. Utbygger kan dekke behovet for et visst antall nye leiligheter på to måter. Han kan dekke hel tomten med vanlig blokkbebyggelse, men da blir det lite plass til uteareal eller grøntområde. Eller han kan bygge høyt, og frigjøre mye plass på gateplan. For Venstre er det åpenbart at vi noen steder må bygge i høyden for at vi skal kunne kombinere behovet for flere tusen nye boliger, med behovet for flere grøntområder og mer uteareal.

Julie Andersland
Gruppeleder for Venstre

Innlegget sto på trykk i Bergensavisen lørdag 25. januar.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**