IA-avtalen må bedres for folk med nedsatt funksjonsevne

Venstres Sveinung Rotevatn er tilfreds med at krav om obligatoriske innrapporteringer og sanksjonsregimet faller bort, slik at arbeidsgiver kan bruke tiden på å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid, ikke papirarbeid. – Samtidig er det skuffende at avtalen ikke inneholder nye, konkrete tiltak for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne ut i jobb, sier han.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Venstre etterlyser også mangelen på konkrete måltall for bruken av graderte sykemeldinger.

– Vi vet at 27 prosent av alle ikke-sysselsatte funksjonshemmede, nærmere 83 000 personer, ønsker å delta i arbeidslivet. Vi trenger flere tiltaksplasser for folk med nedsatt funksjonsevne. Gode intensjoner er ikke det samme som gjennomføringskraft, uttaler Rotevatn

 - Graderte sykemeldinger virker. - Bruken av gradert sykemelding bør økes, og vi skulle gjerne sett at den nye IA-avtalen inneholdt et konkret måltall, sier Rotevatn.

– Graderte sykemeldinger virker. – Bruken av gradert sykemelding bør økes, og vi skulle gjerne sett at den nye IA-avtalen inneholdt et konkret måltall, sier Rotevatn.
Foto: Venstre

Graderte sykemeldinger
Under den forrige IA-avtalen gikk sykefraværet ned med 14, 2 % totalt på landsbasis, og man nådde dermed ikke hovedmålet om å redusere sykefraværet med 20 % i forhold til nivået i 2. kvartal 2001.

– Analyser utført av NAV viser at den enkelte blir fortere frisk, og at færre blir syke med graderte sykemeldinger, som betyr at arbeidstaker kan være delvis i arbeid under sykdom og holde kontakt med arbeidsplassen.

Det er særlig viktig å redusere sykefraværet, som har en prislapp på nesten 38 mrd. kroner over statsbudsjettet.

– Bruken av gradert sykemelding bør økes, og vi skulle gjerne sett at den nye IA-avtalen inneholdt et konkret måltall. I tillegg er det beklagelig at regjeringen ikke tør ta debatten om normerte sykemeldinger. Det er et problem at ulike leger gir svært ulike sykemeldinger for samme diagnose, sier Rotevatn.

Vil ha virkemidler for bedrifter
Venstre har lenge ment at det ville vært en styrke for et inkluderende arbeidsliv om IA-avtalens positive virkemidler, som finansieres ved statlige tilskudd, også ble gjort tilgengelige for bedrifter som ikke er IA-bedrifter. Dette gjelder i første omgang tilretteleggingstilskudd og honoraret til bedriftshelsetjeneste.

Med den nye IA-avtalen blir det mulig for bedrifter å forplikte seg til bare et delmål, og på den måten få tilgang til de positive virkemidlene. Dette er en gledelig utvikling. I dag er kun 26 % av virksomhetene i Norge IA virksomheter, som utgjør i underkant av 60 % av landets ansatte.

– Når vi åpner for at flere bedrifter får tilgang på IA-avtalens statlige finansierte virkemidler, bidrar det til et mer inkluderende arbeidsliv og at flere bedrifter tar utfordringen med å skape et inkluderende arbeidsliv på alvor, understreker Rotevatn.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**