Utdrag av Kristin Vestgarden sitt innlegg:
Reservasjonsrettdebatten har vore den store "saken" nå i lang tid, den har blitt diskutert mykje og vekt eit stort engasjement.
Saka kom opp fordi KrF fekk gjennomslag i regjeringsforhandlingane med punktet om at fastlegar skal kunne reservere seg mot henvisning til abort. Når saka nå i etterkant har skapt veldig mykje uro, så er eg ikkje veldig imponert over den politiske behandlinga denna saka har fått frå sentralt hald.
Eit av argumenta som er mykje bruka, er at i dagens moderne samfunn må det vera rom og plass til at legane skal kunne vera fastlegar med sitt samvit. Sjølvsagt skal alle kunne høyre på sitt eige samvit, men eg tenker at det fyrst og fremst er ei privatsak. Eg meiner at ting blir litt annleis når me kjem ut i det offentlege rom, og me har ei rolle me skal fylle. Det er ikkje berre i legeyrke at ein bør, eller skal holde meiningane sine for seg sjølv. I fleire yrke må ein vere partipolitisk nøytral, eller religionsnøytral.
Brevet frå legar på legesenteret.
Eg forstår usikkerheita til dei som har sendt brevet, men me må skilje mellom felleslister og reservasjonsrett. Det er ikkje slik at legesenteret her i Bø mistar 3 legar om fastlegen skal få retten til å kunne reservere seg mot å henvise til abort.
Når eg spør 18 åringen min heime om kvifor det er ei så viktig sak seier ho: Fordi eg vil bestemme over min eigen kropp, fordi det er ein menneskerett og det skal ikkje ha noko å seie om legen min har eit anna synspunkt enn meg.
Det er min 18-åring og andre unge jenter som vil merke om fastlegen deira reserverer seg, ikkje så mange av kånn som sitt her…..
Om me her i Bø argumenterer med at me er redde for å ikkje kunne fylle opp ledig stillingar på legesenteret om fleire må slutte – trur me verkeleg at det i mindre kommunar og i utkantnorge skal vera lettare å fylle opp ledige fastlegestillingar med legar som ikkje reserverer seg?
Detta er ei sak som ligg over det lokale spørsmålet om me får fyllt opp legestillingane her i Bø.
Eg oppfordrar kommunestyret til å halde seg til saka om reservasjonsrett og ikkje blande inn felleslistespørsmålet. Det har administrasjonen gjort i si saksframstilling på, og det skal ikkje diskuterast nå. Den saka ligg hos helsetilsynet.
Til punkt to i rådmannens tilråding
Kanskje utfallet av saka blir at me her i kommunen kan reservere kånn mot å ansette reservasjonsleger!
Det er over hodet ikkje bra med tanke på at saka kan bli ei valkampsak kvart kommuneval. I mine ører høyrest det veldig ustabilt ut for dei som ynskjer seg jobb som fastlege i Bø.
Det høyrest òg veldig rart ut om jentene her i Bø får all hjelp dei treng, mens jentene i Sauherad eller andre nabokommunar må finne andre løysingar.
Utdrag av Bergit Myrjord sitt innlegg:
Bakgrunnen for denne saka er avtala mellom KRF og H/Frp om å gje fastlegar – ikkje ein reservasjonsrett — men ein reservasjonsmulighet mot å henvise til abort.
Pasientar er ofte i ein svært sårbar situasjon i møte med lege og helsevesen. La meg understreke at alle har krav på å få utført lovlege tenester, og alle pasientar har krav på å bli møtt med forståelse og respekt. Det gjeld sjølvsagt også kvinner som ønsker prevensjon, assistert befruktning eller abort.
Det må vera heilt sentralt.
Men så syns eg nok debatten om denne saka har tatt litt av. Det har blitt gjort forsøk på å framstille muligheten for reservasjon som eit forsøk på omkamp om abortlova.
Det er det ikkje!
Her kan eg viser til kronikken til Gerd Liv Valla – ein av dei fremste forkjemparane for abortlova – i Aftenposten.
Eg syns at ein i høringsnotatet legg opp til gode rutiner som vil sørge for at det er kvinna sine behov som er i sentrum.
Det vert gitt resersvasjonsmulighet , ikkje reservasjonsrett
Kvinna skal få tilbod om konsultasjon hos ein annan lege i nærheten innen neste virkedag
Fastlege som ønskjer å reservere seg, må dokumentere inngått kontrakt med ein annan lege om konsultasjon,
Direkte henvendelse til sjukehus for dei som ønskjer det
Rett til å skifte fastlege utenom tur
Fastlegen må skriftleg informere alle sine listeinnbyggjarar.
(Her finn igjen ein igjen element som har vore praktisert ved Bø legeseneter i 20 år uten klager verken til kommune, høgskule, Sitel eller Helsemyndigheter.)
Når hensynet til kvinna er skikkeleg ivaretatt, syns eg faktisk at det er ein stor verdi at det også i helsetenesta si førstelinje er personar med ulikt syn på viktige etiske spørsmål knytta opp mot liv og død. Det er for meg eit spørsmål om toleranse ovanfor andre si djupe overbevisning. For meg er det å vera liberal.
La meg presisere nok ein gong. Hensynet til kvinners rettigheter har 1. prioritet. Det er etter mitt beste skjønn godt i varetatt.
Da må det vera lova å tenke litt på konsekvensar også for andre pasientgrupper med store behov for fast og forutsigbar legedekning.
Me har ansvar for alle pasientgrupper
Heile innlegget til Øyvind D. Dahle
Til sak om reservasjonsrett
I denne saken tenker jeg at det er helt grunnleggende at hensynet til pasienten må veie tyngst og komme først.
Pasienten må få den helsetjenesten som pasienten har krav på, og det med forståelse og respekt. Det er det grunnleggende.
Men er det flere hensyn som må tas?
Rådmannen skriver som begrunnelse for sin innstilling:
Det er eit bærande og sentralt prinsipp innafor dagens helselovgiving at ein skal setje pasienten i sentrum og at det er «systemet» rundt pasienten som må tilpassa seg pasientens behov. Og at saken er prinsipiell.
Men mener rådmannen med dette at alle andre prinsipp, hensyn og til og med konvensjoner skal forsakes?
Departementet påpeker at reservasjonsretten bare skal gjelde i tilfeller med alvorlige
samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, konkret henvisning til abort.
Selv om jeg personlig antakeligvis ikke ville reservert meg om jeg var fastlege, har jeg respekt for at andre i dette eksistensielle spørsmålet har store kvaler ut i fra personlig overbevisning. Dette hensynet er ikke gitt vekt i rådmannens konklusjon.
FNs menneskerettighetskonvensjon som også er gjeldende for norsk lov sier noen om dette:
Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 lyder:
"Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.
Dette velger altså Rådmannen ikke å vektlegge.
2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike
begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av
hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller
for å beskytte andres rettigheter og friheter."
Konklusjon
Med de forutsetningene som departementet forutsetter, der blant annet fastlege som har reservert seg skal ha avtale med annen lege som sikrer pasienten konsultasjon dagen etter, vil dette gi en fullgod løsning for pasienten.
Rådmannens forslag er med andre ord svært prinsipiell når det gjelder pasientens rettigheter, men hopper bukk over FNs menneskerettskonvensjon. Man kan noen ganger bli så prinsipiell at man får tunnelsyn og havner i en eller annen grøft.
Om vi tillater at fastleger kan reservere seg, med forutsetningene som er listet opp, tror jeg konsekvensene blir marginale for pasienten. Det har vel også erfaringene vist.
Om vi ikke gjør det, tror jeg konsekvensene blir vesentlig større.
Jeg har minst 4 bekymringer:
– Vi utelater en del av befolkningen fra fastlegeordningen. Jeg tror det er vesentlig at fastlegestanden representerer flest mulige lag av befolkningen med ulike trosretninger, overbevisninger og holdninger.
– Vi mister mange gode fastleger landet rundt.
– Vi tar vekk mange fastleger med høy etisk bevissthet (det betyr selvfølgelig ikke at andre leger ikke har høy bevissthet).
– Og vi velger å se helt bort i fra FNs menneskerettskonvensjon. Det synes jeg er alvorlig.
Utviklingen går mot større kommuner og større enheter av legesenter. Dette gir muligheter for å etablere løsninger som innfrir kravene fra departementet ved de fleste legekontor rundt om i landet, og som også vil gi en god løsning for pasienten.
Hvis kommuner kommer i en situasjon der forutsetningene som departementet har satt ikke lenger innfris, må retten til å reservere seg opphøre.
Regelverket må gjelde for hele landet, ikke avgjøres av kommunene lokalt.
Følgende tilleggsforutsetning bør tas med:
5. Fastlege som har reservert mot å henvise til eller utføre abort, skal være nøytral i sin kommunikasjon med pasienten og alltid møte pasienten med forståelse og respekt.