Mer konkret var temaet naturbasert næringsutvikling i en distriktskommune som Gjemnes. Stig Jacobsen var spesielt bedt om å presentere sin nye satsning på jaktturisme i tilknytning til hotellet han eier i Gjemnes. Pål Farstad innledet til debatt ved å fortelle litt om hva han har gjort i løpet av månedene han har vært på Stortinget. Han kom blant annet inn på spørsmål knyttet til de marine næringene, gründere og småbedrifter. Til slutt listet han opp de viktigste landbrukspolitiske sakene Venstre har markert seg i siden valget, og beskrev kontakten mellom landbruksministeren og Stortinget.
Gründere vil ha sikkerhetsnett
Under debatten etterpå var det flere etablerere som delte sine erfaringer og kom med synspunkt på den eksisterende politikken rettet mot gründere. Flere kommenterte Innovasjon Norge – som en tidstyv når du må ha fokus på å gjøre ting du kan fakturere, men en uunnværlig støttespiller når du ikke har et produkt å selge ennå. De tilstedeværende gründerne ble utfordret til å gi stortingsrepresentanten noen klare meldinger om hva som trengs mest for å hjelpe nye gründere. Den klareste tilbakemeldingen gikk på behovet for et bedre sosialt sikkerhetsnett for enkeltpersonforetak.
Hjortevilt som næring
Stig Jacobsen ble så invitert til å presentere sine satsninger i Gjemnes, med spesiell vekt på utmarksbaserte aktiviteter. Jacobsen er i ferd med å utvikle kultur- og naturbasert opplevelsesturisme som et trekkplaster for hotellet han har bygd opp i Angvik. Det nyeste elementet i denne satsingen er utvikling av jaktturisme basert på de fellingstillatelsene han disponerer etter at han har kjøpt flere tusen mål skog fra Statskog. Dette kjøpet kom til som følge av at Statskog var pålagt å realisere ca. 140 eiendommer rundt om i hele landet som et ledd i Statens eierskapspolitikk.
Det har vært reist kritikk lokalt mot at Statskog solgte sine skogeiendommer i Angvik udelt, slik at lokale småbønder ikke var i stand til å by på dem. Dermed var de avskåret fra å få del i skogen som grunnlag for tilleggsnæringer til egne bruk. Men Jacobsen er opptatt av at hans egen satsing på denne skogen skal føre til arbeidsplasser som kan komme lokalbefolkningen til gode.
Gjemnes Venstre ønsker å rette søkelyset mot hjortevilt som grunnlag for ny næringsvirksomhet i Distrikts-Norge. Viltstammene har vokst dramatisk de siste tiårene, som følge av en villet politikk der grunneiere og den offentlige viltforvaltningen har vært viktige aktører. Nå må tiden snart ha kommet for å kreve at grunneiere tar i bruk de mulighetene det gir for verdiskaping og bosetting. Men flere av deltakerne på møtet pekte på at hjorteviltet ikke kan forvaltes av enkeltpersoner alene. En rasjonell viltforvaltning forutsetter at store arealer forvaltes under ett, noe som krever samarbeid mellom et stort antall grunneiere. De institusjonelle rammene som kreves for å få til slikt samarbeid er foreløpig ikke til stede. Konservative holdninger blant bøndene er en annen utfordring for å få til dette.
Lave forventninger til jordbruksoppgjøret
Til slutt fikk bøndene i salen slippe til med sine spørsmål til stortingsrepresentanten om den nye regjeringen sin landbrukspolitikk, og især det forestående jordbruksoppgjøret. Statens tilbud til bøndene skulle kunngjøres dagen etter, og alle som uttalte seg, hadde ganske lave forventninger til det tilbudet.
Oppmøtet var overraskende godt, med om lag 25 tilstedeværende, deriblant medlemmer av venstrelag i nabokommunene Molde, Kristiansund og Fræna, representanter fra bondeorganisasjonene, og lokale entreprenører i Gjemnes.