Arven etter 22. juli

Blomster foran domkirken i Oslo 31. juli 2011.
Blomster foran domkirken i Oslo 31. juli 2011., Wikimedia commons

Det er i dag fire år siden de forferdelige begivenhetene rystet landet vårt.
Det utenkelige skjedde på en helt vanlig fredag. Plutselig gikk vi fra å være en nasjon preget av agurknytt og ferietider til å være i sentrum av all verdens nyhetssendinger.

En bombe gikk av i regjeringskvartalet og en bevæpnet mann skjøt vilt på AUFs sommerleir på Utøya. Hvordan kunne noe slikt skje i lille, fredelige Norge?
Én ting er hvordan det kunne skje. Det får vi kanskje aldri helt vite svaret på. Gjerningsmannen ble tatt. Han ble gitt en rettferdig rettsak som var en stat som Norge verdig. Han fikk sin dom til slutt. En dom som vitner om en sivilsert stats behandling av mennesker som gjør de utroligste ugjerninger.

Det er kanskje viktig å dvele ved akkurat det; en rettferdig rettsak. En rettsak hvor alle kjente aspekter av hans ugjerninger ble beskrevet og vurdert på en systematisk og profesjonell måte.
Mange vil si det ikke var fortjent. Mange vil kanskje si at retterstedet på Akershus ville tjent sin hensikt bedre enn Tinghuset noen hundre meter lenger nord. Men, vi er og blir et sivilsert land, som følger menneskenes regler og ikke dyrenes. Dette skal vi være stolte av!

– Hva lærte vi av disse dagene i juli?
Vi lærte at vi er en nasjon som står sammen når det gjelder. Til tross for politisk ståsted, hudfarge, bosted og religion. En nasjon som løftet roser i stedet for å brenne bilder og flagg. Et folk med et solid fundamentert menneskesyn. Et folk som faktisk bryr seg.

Gjørv kommisjonen kom med sine svar noen måneder senere. Forslagene i kommisjonens rapport har dessverre ikke blitt fulgt opp på en slik måte at vi i dag med sikkerhet kan si vi er sikret mot slike hendelser igjen – uvesentlig av opphavet for truslene. Det er viktig å følge disse rådene. Det er viktig å legge til rette for økte ressurser i politiet og i forsvaret slik at man først og fremst hindrer men også kan bekjempe slike hendelser når de skjer.

Det er i dag fire år siden. Det er i dag vi lyser fred over alle som døde. Det er i dag vi tenker på alle som savner og som fortsatt har sår som ikke har grodd.

Aldri mer 22.07!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**