Innstramningsforslagene regjeringen sendte på høring i romjulen er ikke i tråd med asylforliket og bygger på et svakt faglig grunnlag. Det velger Venstre å si tydelig fra om før regjeringen fremmer forslaget for Stortinget.
Krigen i Syria har drevet mange på flukt. Det går hardest utover alle de som er tvunget til å forlate hjemme sine i frykt for sitt eget og familiens liv, men det setter også Europa og Norge på prøve. For å møte utfordringene asylkrisen fører med seg, og sikre god integrering for alle som skal bli i Norge, gikk et bredt flertall av partiene på Stortinget sammen om et asylforlik.
Alle partiene måtte gi og ta for å finne en balanse flertallet kunne stå bak. For Venstre er det avgjørende at de som har behov for beskyttelse skal få det, og å sikre at asylinstituttet består for fremtiden. Derfor står vi bak flere innstramminger, som vi mener det er behov for i den situasjonen vi opplever.
Samtidig er det er viktig at arbeidet med å begrense tilstrømningen ikke går på bekostning av integreringen. Derfor trekker ikke Venstre seg fra asylforliket på Stortinget, men vi avviser regjeringens forslag til oppfølging av enigheten de seks største partiene står bak.
Forslagene som er sendt ut på høring går mye lengre enn forliket legger opp til, og er på flere områder på grensen av hva som er innenfor våre internasjonale forpliktelser. Særlig punktene om familiegjenforening, strengere beviskrav for asylsøknader, begrenset visumfrihet, fjerning av barnesensitiv vurdering, fjerningen av rimelighetskravet for å sende noen tilbake til internflukt og åpningen for at politiet kan bortvise asylsøkere på grensa er svært problematiske.
Til sammen ga det en helhet som ville skadet integreringen og gjort det nærmest umulig for mennesker som har flyktet å bli gjenforent med familien sin. Om vi stenger grensen vil eneste måte å søke asyl i Norge være å komme i båt direkte fra Syria. Det er åpenbart ikke i flyktningkonvensjonens ånd.
I tillegg er forslagene også dårlig utredet og inneholder flere faktafeil. Blant annet brukes den grundig motbeviste ankerbarnteorien som begrunnelse for å stramme inn for mindreårige asylsøkere, og det anslås at det kommer mange flere gjennom familiegjenforening enn empirien tilsier.
Når vi settes på prøve er det viktig å stå sammen. Både her hjemme og med våre naboland. Regjeringens oppfølging av forliket forvalter ikke den tilliten de har fått av Stortinget på en god måte, og svekker muligheten til å finne sammen senere. Når det blir viktigere å hele tiden dytte politikken i sin retning enn å følge opp den enigheten Stortinget har funnet sammen om, er det med på å splitte, ikke å samle.
Mer alvorlig enn splittelse her hjemme er det at forslagene er med på å skyve kostdanene ved å ta imot flyktninger over på våre naboland. For Venstre vil det aldri være aktuelt å være med på en utvikling som bryter ned internasjonale institusjoner. For første gang på flere tiår er det innført passkontroll på grensen mellom nordiske land. At Norge skal fortsette denne utviklingen ved å stramme inn ytterligere kan vi ikke være med på.
Nå er høringsfristen for forslagene ute. De har møtt unison motstand fra faginstanser og sivilsamfunn. For oss er det å avvise forslagene en klar politisk melding til regjeringen. Det er ikke behov for et nytt asylforlik, men regjeringen må følge opp det gamle, på en ny og bedre måte. Vi er klare til å ta ansvar, og venter spent på om regjeringen er det samme.
Kronikken ble publisert på BT.no onsdag 10. februar 2016, og kan leses her.