Avtalen slår fast at Nasjonal helse- og sykehusplan skal legges frem for Stortinget hvert fjerde år. Den skal informere Stortinget om status og utfordringer i spesialisthelsetjenesten, og gjøre det mulig for Stortinget å ta de viktigste, beslutningene om hvordan sykehusene skal utvikles.
Ingen sykehus skal legges ned
– Jeg er veldig glad for at vi kan si at ingen sykehus skal legges ned. Vi vil trenge all den kapasiteten vi har for å møte utfordringene de neste årene, sier Kjenseth. Han legger til at det blir et stort politisk ansvar å sørge for at mange nok unge velger helseutdanning for å sikre både kapasitet og kvalitet i helsetilbudet de neste tiårene.
Les hele avtalen om nasjonal helse- og sykehusplan her (PDF)
– Jeg er også veldig glad for at vi har fått inn i planen at alle barne- og ungdomsmedisinske avdelinger i framtida skal ha psykolog eller psykiater. Det er viktig både for de unge, for ansatte og også for kommunehelsetjenesten å få inn denne kompetansen. Dessverre er det en stor økning i innleggelser av barn og unge med kroniske sykdommer som også har medfølgende psykisk uhelse eller er utsatt for traumatiske hendelser som vold, overgrep eller overdose av rusmidler, sier Kjenseth.
– I tillegg har vi fått inn at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Med den store veksten i antall eldre og flere med demens, er det viktig at denne kompetansen sikres for både pasientene og som støtte for kommunehelsetjenesten, fortsetter han.
Akuttkirurgi
– Debatten om akuttkirurgi har tatt mye plass i denne første sykehusplanen. Jeg vil rose helseminister Bent Høie for å være modig og visjonær. Både medisin, teknologi og samferdsel endrer seg raskt, samtidig som Norge er ett av landene i Europa som vokser raskest i befolkning. Endringer og tilpasninger er en naturlig følge av dette, sier Kjenseth.
Han mener Helseministeren har skapt en nødvendig debatt om å være beredt, men er glad for at Stortinget slår fast at det ikke er behov for så akutte endringer som Høie har foreslått slik situasjonen er nå.
De små sykehusene har store muligheter for å spesialisere og supplere, i kombinasjon med å gi viktige sykehustjenester lokalt
– Flertallet vil avvente både en ny styringsmodell for sykehusene, som nå utredes av Kvinnslandutvalget, partienes programprosesser foran valget i 2017 og ikke minst regionreformen som skal på plass fra 2019, sier Kjenseth. Han viser til at Venstre ønsker å se på det nye regionnivåets oppgaver – blant annet knyttet til drift av legevakt, øyeblikkelig hjelp og rehabilitering.
– Det er gode grunner til å se for seg at regionene kan ta en større rolle i sykehusdriften enn kommunene og dagens fylker er i stand til, men dette må vi altså vurdere i en helhet som også ser nærmere på dagens driftsmodell for sykehusene, sier Kjenseth.
Innovasjon og økonomi
Avtalen slår fast at de små sykehusene kan spesialisere seg og bli «fyrtårn» for enkeltområder ut fra de behov, kompetanse og interesser som finnes på det enkelte sykehus. I den forbindelse er det viktig at de små sykehusene sikres økonomi til en slik utvikling.
– Flekkefjord og Narvik er begge eksempler på sykehus som har gått i bresjen for å utvikle egne tilbud, med blant annet sårbehandling og villmarksmedisin. Et annet godt eksempel er Nordfjord Psykiatriske senter, som er Norges kanskje beste psykiatritilbud. Dette viser verdien av både små og store sykehus – og hvilke muligheter som ligger også i de små sykehusene for både å spesialisere og supplere, i kombinasjon med å gi viktige sykehustjenester lokalt, sier Kjenseth.
– Da er det også viktig at de får økonomisk forutsigbarhet til å drive utviklingsarbeid. Jeg er glad for at vi har fått gjennomslag for å se på hvordan vi skal sikre de mindre sykehusene økonomisk bærekraft, avslutter han.