Norsk kulturminnefond er en tilskuddsordning for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Fondet er et viktig virkemiddel for bevaring av privateide kulturminner, og får sin bevilgning over statsbudsjettet gjennom et eget tildelingsbrev fra Klima- og miljødepartementet.
Et kulturminne er alle fysiske spor som vitner om hvordan folk levde før, og kulturminner i byen kan for eksempel være byrom og gatemiljøer, eller murgårder fra slutten av 1800-tallet. Kulturminnefondet anslår at tallet for verneverdige kulturminner i Norge ligger på rundt en halv million.
Siden oppstarten av Norsk kulturminnefond i 2003 har det kommet inn 8.326 søknader, men bare 886 av søknadene har kommet fra de største byene i landet. Bergen by har dype historiske røtter, og en rekke bygninger og steder i Bergen vil kunne kvalifiseres som kulturminner. Derfor er det underlig at søkertallene fra Bergen og andre storbyer er såpass lav.
Kan byråden forklare hvorfor søkertallene for Bergen er så lave, og hvorvidt Bergen kommune kan iverksette tiltak som øker andelen søknader fra Bergen?
Svar fra byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti
Dette er en problemstilling som ikke bare gjelder Bergen, men bykulturminner generelt. Det er helt tydelig at Norsk kulturminnefond bør gå sterkere ut i byene. Byantikvaren som jo er kommunens faginstans på kulturminnefeltet, driver stadig reklame for kulturminnefondet når byantikvaren er i kontakt med aktuelle søker. Huseiere oppfordres i alle anledninger, og på ulikt vis, om å søke støtte.
Dersom vi skal få opp andelen søkere som vi absolutt bør få opp, må det skje forstå i forståelse med kulturminnefondet. Søknadsfristen for å få støtte fra Norsk kulturminnefond er 1.november, så dette må jo da gjelde for neste år,. Byråden vil selv ta initiativ til en diskusjon mellom byantikvar og fylkeskonservator for å se på hvilke måter vi kan få tatt en dialog med kulturminnefondet om dette. Byråden deler bekymringen vedrørende lave søkertall fra Bergen, så dette må vi gjøre noe med.