Grenseovervåkning går over grensen

Illustrasjon: NRK, Lysne II-utvalget og Venstre.

Overvåkning utfordrer det sosiale limet i samfunnet. Iselin Nybø har gjesteblogget hos NRKbeta om det foreslåtte digitale grenseforsvaret av Norge.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

Rapporten fra Lysne II-utvalget om digitalt grenseforsvar har vært på offentlig høring, og mange av uttalelsene som har kommet har vært negative til forslaget om å overvåke digital kommunikasjon som krysser Norges grenser, med både teknologiske og juridiske argumenter. Det bør regjeringen merke seg når den eventuelt skal fremme forslag til oppfølging av rapporten.

Les innlegget på NRKbeta her

Personvern en grunnleggende frihet

Innenfor justissektoren har det gjennom de siste tiårene skjedd omfattende lovendringer i flere land, blant annet for å bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet. Vi har sett flere eksempler på at både personvernet, ytringsfriheten og innovasjonen blir svekket gjennom gradvise steg i de gode hensikters navn.

For Venstre er personvern en grunnleggende frihet. Teknologiutviklingen øker presset på personvernet, både gjennom sammenstilling av personopplysninger som vi frivillig gir fra oss til ulike aktører, og gjennom innhenting av personopplysninger og opplysninger om kommunikasjon mellom privatpersoner, uten at den det gjelder vet om eller har godkjent det. Forslaget om et digitalt grenseforsvar (DGF) er et eksempel på det siste.

Vi har sett flere eksempler på at både personvernet, ytringsfriheten og innovasjonen blir svekket gjennom gradvise steg i de gode hensikters navn.

Iselin Nybø

Det er i utgangspunktet ikke enkelt å se begrunnelsen for at kommunikasjon mellom privatpersoner skal kunne overvåkes og lagres av myndighetene kun fordi den krysser våre landegrenser.

Flashback til datalagringsdirektivet

Europeiske domstoler har i flere omganger slått fast at det mye omtalte Datalagringsdirektivet innebærer ulovlige inngrep i privatlivets fred, selv om dette direktivet kun tok sikte på å lagre såkalte metadata – altså opplysninger om hvem kommunikasjon har foregått mellom og når den fant sted – ikke selve innholdet i kommunikasjonen.

Forslaget om DGF går betydelig lengre enn dette, ved at også innhold skal overvåkes, men begrenser seg altså til kommunikasjon som krysser en grense.

Les Lysne II-utvalgets rapport her

Som bl.a advokat Jon Wessel-Aas har påpekt, er dette i våre dager en svært lite treffsikker avgrensning. Ikke bare vil DGF eksplisitt omfatte privat kommunikasjon mellom norske statsborgere der minst én av dem tilfeldigvis befinner seg i utlandet – f.eks på ferie, som arbeidstaker i en utenlandsk bedrift eller utvekslingsstudent.

På demokratiets premisser

DGF vil også implisitt omfatte overvåkning av privat kommunikasjon mellom mennesker som alle befinner seg i Norge, fordi internett ganske enkelt er bygget opp slik at meldinger og andre former for kommunikasjon mer eller mindre tilfeldig kan komme til å krysse en landegrense, uten noen annen grunn enn at det har vært praktisk å legge opp tekniske systemer på den måten.

Venstre mener det er viktig for ethvert land å beskytte sine borgere mot alvorlige trusler, og anerkjenner at etterretning og overvåkning av kommunikasjon blir et stadig viktigere verktøy i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet.

Det viktige er at denne utviklingen må skje på demokratiets premisser.

Utfordrer det sosiale limet i samfunnet

Når myndighetene tar i bruk avanserte overvåkningsverktøy, er det naivt å tro at verktøyene ikke kan misbrukes og ramme demokratiforkjempere, journalister og menneskerettighetsaktivister som beveger seg i farlige regioner verden over.

Overvåkning utfordrer det sosiale limet i samfunnet. Ikke bare kan omfattende overvåkning føre til en nedkjølende virkning på debattklimaet og den frie utvekslingen av ideer, det kan også forvitre tilliten folk i mellom, og tilliten folk har til myndighetene.

Norge er preget av en høy grad av tillit sammenlignet med andre land. Det er imidlertid menneskelig å forandre adferd når man vet at man blir iakttatt. Dersom folk begynner å legge bånd på seg av frykt for overvåkning, kan vi ende opp med en svekket tillit i samfunnet.

Norge er preget av en høy grad av tillit sammenlignet med andre land. Det er imidlertid menneskelig å forandre adferd når man vet at man blir iakttatt.

Iselin Nybø

Over halvparten av de spurte i en tysk undersøkelse svarte i 2008 at Datalagringsdirektivet gjorde at de ville unngå å kontakte psykolog eller rusrådgivning, bare fordi det ble registrert. Det kan få veldig skumle konsekvenser om den utviklingen fortsetter.

Små skritt i gal retning

Det har blitt fattet en rekke beslutninger i mange land som i sum har bidratt til å svekke borgernes rett til privatliv og frihet fra overvåkning. Det er svært sjelden summen av slike beslutninger blir vurdert helhetlig. I stedet tar man stadig små skritt i gal retning, og risikoen for at veien etter en tid vil lede inn i et overvåkningssamfunn vokser. Det er på høy tid å se helhetlig på dette. Hvis ikke risikerer vi at personvernet går tapt i kampen mot terror og kriminalitet.

Det vil være et stort tap for samfunnet, og en utvikling Venstre vil kjempe mot.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**