Plast i havet i det omfang vi har sett eksempler på i det siste får oss til å tenke på et hav av plast i framtida.
Plast er for oss i Mossedistriktet blitt veldig synbart gjennom den uheldige plastforurensingen som har skjedd i Værla. Det har blant annet resultert i at miljøutvalget (MISA) i fjor sa nei til å tillate tildekking i havna i sommerhalvåret, i kommunens høringsuttalelse til fylkesmannen. Risikoen for plastforurensing i fyllmassen ble vurdert som for stor til å si ja.
For folk har endelig plast blitt mer enn plastposer. Stadig flere tar til orde for å redusere plastbruk generelt. Plast har blitt satt på den nasjonale og internasjonale agenda. Lokalt har vi som eksempel bevilget penger i budsjettet til en praktisk dag for opplæring på marin forsøpling. Samtidig bidrar kommunen kontinuerlig med å mobilisere barn og unge til strandrydding og holdningsskapende arbeid. Det er snart tid for å «vårrydde» igjen og tilskudd til strandrydding er økt etter forslag fra Venstre, i budsjettforliket på Stortinget.
Nasjonalt har Venstres forslag om forbud mot mikroplast i sminke og om å lage en handlingsplan mot mikroplast blitt enstemmig vedtatt i Stortinget. Mikroplasten som brukes i kroppspleieprodukter som shampoo og hudkrem er en helt unødvendig kilde til forurensning av havet. Mikroplast samles opp i næringskjeden og blir en del av sjømaten, i tillegg til større plastdeler som dyr tar til seg som mat.
Lokalt kan vi gjøre tiltak for å hindre at eksempelvis gummigranulat fra kunstgressbaner blir med avløpsvann og ender opp i havet. Derfor tok Venstre den saken opp i bystyret. I svaret fra ordføreren poengterte han da også at politikerne må være med å sette krav til miljø ved bygging og rehabilitering av kunstgressbaner samt praktisk oppfølging ved vedlikehold.
Da Stortinget i fjor behandlet stortingsmelding om naturmangfold ba Stortinget om et krafttak for å reversere den negative utviklingen flere av økosystemene våre har lidd under i mange år. Med blant annet oppdaterte forvaltningsplaner for viktige havområder og økosystemer vil vi få et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å ta vare på viktige naturverdier.
Stortinget prioriterer naturmangfold i havet ved som eksempel, å be regjeringen «utarbeide en plan for marine verneområder» og jevnlig «revidere de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for våre havområder». Konkret ba også Stortinget «regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet, slik at den kan behandles i inneværende stortingsperiode».
Vi må kjempe på to fronter: Fjerne plasten som allerede er i havet og hindre ny plast i å havne i havet. Vi må både rydde og forebygge. Marin forsøpling er et problem som ikke kan løses bare på dugnad. Det er derfor nødvendig å få laget en bedre marin renovasjonstjeneste langs kysten og forsterke ordningen ‘fishing for litter’, hvor fiskere som får avfall i fangsten kan levere dette inn og få betalt for det.
Alt for mye plast fra husholdninger og næringsliv havner i naturen. Derfor må vi raskere utvikle alternativer til plast, men også iverksette tiltak for å redusere forbruket av plast. Vi kan som eksempel innføre avgift for all bruk av plast og samtidig gi støtte til produkter hvor plast erstattes av biologisk nedbrytbare produkter. Næringslivet kan få støtte om de bytter ut plast med bioplast, nedbrytbare materialer eller resirkulert plast. Vi kan øke flaskepanten og innføre flere pante- og returordninger for varer og emballasje.
Med den store mengde plast vi bruker, kan det virke uoverkommelig å bekjempe plast slik det er i dag. Vi husker for kort tid tilbake hvor mye bråk det ble av å vedta en plastposeavgift, som så ble fjernet. Men det er håp nå når flere og flere tar til orde for plastposeavgift eller forbud mot miljøskadelige plasthandleposer. Samtidig må vi sørge for økte forsknings- og tilskuddsmidler til utvikling av nye produkter som kan erstatte bruk av fossil plast.